Artikkel

Titan - et norsk grunnstoff jeg kan like

Titan grunnstoff
Titan er grunnstoff nr. 22 i perodesystemet. Illustrasjon: John Vedde/UiO.

Titan - et norsk grunnstoff jeg kan like

Det var ikke jeg som ga MNs nyhetssite navnet Titan. Da jeg først hørte navnet, ble jeg nok litt overraska. Det tok dog ikke mange minuttene før jeg likte navnet. Sikkert fordi jeg har hatt et forhold til titan helt fra barndomen. Jeg er oppvokst på Kongsten i Fredrikstad, en bydel preget av industrien på østsiden av Glommas utløp; arbeidersiden av en arbeiderby. Min far jobba som maskinkonstruktør på Denofa, en av flere bedrifter som lå på rad og rekke nedover langs elva fra Østsiden. Unger fabrikker som laget overflateaktive stoffer, Denofa som laget vegetabilske og marine oljer, Jotun som laget maling og ikke minst Titan som produserte hvitt pigment. Kjemisk industri sto sterkt på "øssia" av Glomma på slutten av 60-tallet. Som guttunger var vi ofte i gatene rundt disse fabrikkene for å finne tynne kopperledninger etter anleggsarbeid, som vi brukte til å lage krampespretterter. Hårspenner surret med fargerikt plastisolerte koppertråd, og kramper av samme materialet. De svei godt i låret når vi ble truffet i våre interne "småkriger".

Kronos Titan som bedriften heter i dag, lever i beste velgående. Flere av de andre bedriftene langs "ælva" har nok hatt større utfordringer. Kronos Titan produserer i dag, som den gang, TiO2 som feks benyttes som fargestoff i hvit maling. Markedet er stort og internasjonalt. Det er markedet for nabobedriften Jotun også. Jotun, som jo lager maling (i dag er norsk produksjon lagt til Sandefjord), er en storforbruker av titanoksid. Oksidet har høyere brytningsindeks enn selv diamant og dette gjør at refleksjonen fra pulveret i malingen blir stor. Vi sier at malingen har god dekkevne. Oksidet benyttes også som pigment i papir og plast og som matfarge. Matfarging høres kanskje ikke særlig appetittelig ut, men TiO2 er et ufarlig fyllstoff som går rett igjennom kroppen. Du får det i deg hver dag via tannkram, som fyllstoff i tabletter og annet. I matvarer betegnes pigmentet som E171.

Titan har forfulgt meg. Det var riktignok tilfeldig at jeg ble kjemiker. Jeg valgte realfagsstudiet ved UiO etter å ha å gått naturfaglinjen på Frydenberg Gymnas. Vi hadde noen fantastisk gode, svenske lærebøker i biologi, og genetikk trodde jeg skulle bli mitt fag. Men jeg vendte tilbake til titan og uorganisk kjemi, og titan er et yndet grunnstoff som ofte trekkes frem i undervisningen. Og, til tross for at grunnstoffet i lang tid har hatt store anveldelsesområder, mener jeg at Titan er et grunnstoff som vil prege fremtiden. Jeg skal ikke utbrodere dette her, men henviser til et nettsted jeg har investert mye tid i, periodesystemet.no (dere finner grunnstoffet i periodesystemet vil jeg mene, Ti er forkortelsen ..). Her finnes informasjon om norske mineralforekomster, selvrensende doer, fotokatalyse, og implantater. Fun-facts om grunnstoffer er kanskje nerdete, men nettstedet har mange brukere, spesielt skoleelever. En viktig norsk historie mangler dog. Siden nettstedet ble opprettet i 2008, har vi sett fremveksten av et nytt norsk industrieventyr, Norsk Titanium. Selskapet som i første omgang retter seg mot flyindustrien som marked, er basert på 3D-printing av titan. Uten å ta noen som helst ære for selskapet, er det hyggelig å notere at serieinnovatøren som står bak selskapet, Alf Bjørseth er utdannet fra fakultetet vårt og Kjemisk institutt. Alf fikk nylig og svært fortjent, heder ved å bli utnevnt til Årets teknologileder. Spennende å følge selskapet fremover, og spennende å se hvordan titan og titanforbindelser finner stadig nye anvendelser. Et aktuelt grunnstoff - alltid. Det skal nettstedet titan.uio.no også være. Ny kunnskap hver dag!

 

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)