Artikkel

Vannkvinne, feminist og klimaforkjemper

Lena Tallaksen
Professor Lena M. Tallaksen mener hydrologi burde komme mer på kartet. Bruk bildet.

Vannkvinne, feminist og klimaforkjemper

Lena Tallaksen slapper best av når hun en solrik dag fisker eller ser utover havet fra hytta på en holme utenfor Mandal. Også på jobb handler det meste om vann og vær – men da om ferskvann og klimaendringer.

- Jeg skulle ønske det å være hydrolog var like kjent som å være meteorolog. Kunnskapen som vi hydrologer sitter på er et viktig bidrag i klimaforskningen, sier Lena Tallaksen.

-Hva gjør egentlig en hydrolog?

-Vi forsker på vann på landjorda. Når regndråpene eller snøkrystallene treffer bakken tar vi over for meteorologene og følger ferskvannets vei på landjorda inntil det igjen renner ut i havet hvor oseanografene tar over. Hvis du vil vite mer om for eksempel fare for flom eller risiko for forurensing av grunnvannet er det best å spørre en hydrolog, sier Tallaksen.

Få hydrologer i Norge

Selv har hun vært hydrologforsker siden 90-tallet – en av få i universitetsmiljøet i Norge.

Forskerprofil

Navn: Lena M. Tallaksen

Født: 1958 i Mandal, hvor hun også vokste opp

Stilling: Professor ved Institutt for geofag

Aktuell: Leder for LATICE, en tverrfaglig forskergruppe som studerer vekselvirkninger mellom atmosfæren, biosfæren, kryosfæren og hydrosfæren i et endret klima

-Nei, vi er ikke mange innen akademia og færre enn i andre land det er naturlig å sammenligne oss med, noe som er litt underlig gitt vannets betydning for Norge. Det er mye vannfaglig kompetanse i Norge, men få hydrologer, sier Tallaksen som i det meste av sin karriere har jobbet i utenlandske prosjekter.

Hun kom allerede som hovedfagsstudent i kontakt med et internasjonalt nettverk som hadde fokus på lavvann og tørke. Det har i årenes løp ledet til mange EU-prosjekter, men også prosjekter i land som Malawi og Nepal.      

-Jeg har lært enormt mye av å være med i et slikt nettverk. I tillegg til det faglige lærte jeg forskningsledelse og hvor viktig det er å utvikle ideer i samarbeid med andre. Det vinner man mye på, både personlig og faglig.

Glad i natur og realfag

Oppveksten i Norges sydligste by, Mandal, og hytteliv i skjærgården med «tærne i tanga» gjorde at hun ble glad i naturen og havet.

-Jeg hadde en fri og flott oppvekst som gav rom for utvikling av kreativitet og selvstendighet.

Hun likte også realfag og det ble et naturlig studievalg.

Men at det ble hydrologi som ble hennes spesialfelt var mer tilfeldig. Underveis i bacheloren i naturgeografi, matematikk og fysikk fikk hun sitt første barn og jobbet noen år som lærer i ungdomsskolen, før hun bestemte seg for å ta hovedfag. Valget falt på hydrologi fordi det var et fag hvor det var kort vei mellom teori og anvendelse. Her ble en lidenskap skapt.

Doktorgraden handlet om hvordan fordamping påvirker vannets kretsløp og spesielt vannføringen i perioder uten nedbør. Hun utvklet en beregningsmodell for fordampning for norske forhold.

Kriger om vannet

-Jeg ble fascinert av at vi kunne regne på naturen. Kunnskap om vann er jo svært viktig for samfunnet, sier Tallaksen.

Hun påpeker at vannmangelen er kritisk mange steder i verden. Endringer i klima forventes å forverre situasjonen i noen områder som for eksempel i Midtøsten og Middelhavsområdet. Kombinert med en økende befolkning og økt forbruk av vann gjør det at mennesker og samfunn blir særskilt sårbare for tørkeperioder.

Tilgang til vann har blitt et viktig våpen i konfliktområder. Og langvarig tørke i regionen antas å ha bidratt til utbruddet av borgerkrigen i Syria.

Inspirert av gründer-familie

Støtten fra faren som var shippinggründer og moren som drev egen klesbutikk har betydd mye for Tallaksens karriere.

-Mine to søstre og jeg ble tidlig utsatt for en positiv forventning om å gjøre noe ut av livet og bruke våre evner. Og en periode var vi faktisk gründere alle fem med hvert vårt startup-selskap. Jeg drev et eget konsulentfirma innen hydrologi et par år før jeg fikk en postdoc-stilling. Søstrene mine hadde egne bedrifter innen industridesign og grafisk design.

I de senere år har Tallaksen engasjert seg mer i norsk klimaforskning.

Lena Tallaksen
Lena Tallaksen kjemper for økt likestilling innen forskningen. Foto: Gunhild M. Haugnes/UiO

Hennes forskergruppe har blant annet påvist at temperaturøkningen, som er observert de senere årene i Norge, varierer betydelig gjennom året. Det er blitt markert varmere i perioden januar til april og den største økningen finner man i indre Østfold.

Les artikkel av Tallaksen på AP Viten

Tidlig feminist

Tallaksen har også et sterkt engasjement for likestilling. Til tross for at andelen kvinnelige studenter innen realfag og teknologi i Norge har steget betydelig, så er det få som når professornivå og får prestisjetunge forskningsprosjekter. Dette gjelder også på UiO.

Hun mener årsakene til det er sammensatt, og at det ikke bare handler om å stimulere kvinnelige forskere, men at man også må erkjenne at det eksisterer mekanismer som favoriserer menn.

-Dette er faktorer som hver for seg er små, men som til sammen gjør at kvinner taper i den akademiske konkurransen. Kjønnsbalanse, eller manglende sådan, er et viktig samfunnsanliggende og det er nødvendig med mer kunnskap om hvorfor så få kvinner når toppen i akademia som i samfunnet ellers.

Hun er glad for at likestillingsarbeidet ved fakultetet nylig har fått et betydelig løft, noe som blan annet har resultert i det Forskningsrådet-støttede Balanse-prosjektet (FRONT-Female Researchers ON Track).

Les også: Millioner til likestilling på MatNat

Tallaksen var blant dem som påpekte kjønnsforskjellene.

-Jeg har vært her lenge og er ikke redd for å si fra. Men det kan være en større terskel for de yngre kvinnelige forskerne, og jeg ønsker å bidra i så måte med min erfaring og kunnskap.

-Du er feminist?

-Ja, helt klart. Feminisme handler jo om like rettigheter og muligheter uavhengig av kjønn, sier Tallaksen som mener hun er farget av at hun vokste opp i 70-årene da kvinnekampen og feminismen blomstret for alvor.

-Det var en selvfølge for meg at jenter skulle ta like mye plass som gutter.

Nytt tverrfaglig forskningsmiljø

Selv har hun nylig blitt leder for et nytt tverrfaglig endringsmiljø ved UiO, nemlig LATICE (Land-ATmosphere Interactions in Cold Environments). LATICE har som mål å fremme kunnskap om vekselvirkninger mellom land og atmosfære på nordlige breddegrader og hvordan klimaendringer påvirker flukser av energi og vann.

Viktige fokusområder er permafrost, snø, breer og vegetasjon i boreale og arktiske områder. Også utvikling av nye sensorer og design av målenettverk er sentralt. I tillegg til ulike geofag-forskere deltar fagfolk fra Naturhistorisk museum og informatikere. Dette handler nemlig mye om å kombinere observasjoner og modellering.

En viktig del er også å få på plass flere sensorer og instrumenter slik at forskerne får nye og bedre data.

Lena Tallaksen
Lena Tallaksen har funnet plass til en plakat fra en av de store elvene i Russland i med samme navn som henne selv på sitt overfylte professorkontor. Foto: Gunhild M. Haugnes/UiO

Hun er derfor veldig godt fornøyd med at LATICE allerede har fått innvilget en søknad om infrastrukturmidler fra fakultetet til såkalte fluks-målinger. Blant annet skal man etablere en fluksstasjon på høyfjellet ved Finse - en mast på ti meter og en på to meter som begge samler data om værforhold og CO2-flukser både på bakken og i lufta. Dette vil bli gjort i nært samarbeid med Meteorologisk institutt.

Klimaendringene størst i nord

-Mange tror kanskje at klimaendringene ikke rammer så hardt her i nord. Men faktum er oppvarmingen forventes å bli størst på nordlige breddegrader. Konsekvensene forventes å bli betydelige spesielt i et sesongbasert klima som vårt. Økosystemer i områder med snø og is om vinteren er ekstra sårbare. Et varmere klima betyr også endringer i ekstremvær og naturkatastrofer, med økt forekomst av flom og skred som vi allerede har fått erfare.

-Hvor bekymret er du for klimaendringene?

-Jeg er veldig bekymret og jeg synes folk flest er for lite bekymret. Det haster å gjøre noe for å få ned de globale utslippene av klimagasser, men både nasjonalt og globalt viser politikerne liten vilje til konkret handling. Men det handler også om at hver enkelt av oss er villig til å endre adferd og ta ansvar for en mer bærekraftig fremtid.

Kommentarer

Hei Lena.
Det er jo lenge siden jeg var aktiv i hydrologi,runder snart de 80!
Tenker med glede på at jeg kunne hjelpe deg med å komme i gang med Dr.gradsstudiet.
Det var åpenbart ikke det dummeste jeg har bidratt med.
Selv var jeg jo landets første hydrolog fra geofysikk-instituttet i Oslo.
Det var ikke bare enkelt å være "banebryter" sammen med Bo ogUlf R.
Lykke til med ditt videre virke for videreutvikling av faget.
Einar .

Les også