Artikkel

App for transplanterte

Anders Åsberg Farmasøytisk institutt UiO
– Det er veldig individuelt hvor mye immundempende medisin ulike pasienter trenger. Derfor er det veldig viktig å finne den riktige dosen til hver pasient, forteller Anders Åsberg ved Farmasøytisk institutt. Bruk bildet.

App for transplanterte

Folk som har fått transplantert nye organer må ta en nøyaktig dose immundempende medisiner to ganger daglig resten av livet. Farmasøytisk institutt og USIT skal nå utvikle en mobil-app som kan hjelpe pasientene med å huske på de livsviktige medisinene.

Kroppens immunapparat har mange forsvarsmekanismer, og en av dem går ut på å kvitte seg med fremmedlegemer. Den mekanismen er smart hvis du har fått flis i fingeren, men ikke så smart hvis du har fått ny nyre eller et annet organ.

Verdens første hjertetransplantasjonspasient, Louis Washkansky, døde for eksempel bare 18 dager etter operasjonen i 1967. Dødsårsaken var komplikasjoner som en følge av den primitive immunapparat-undertrykkende behandlingen han fikk.

Milliardinntekter i mange år

– Det store transplantasjons-fremskrittet kom etter at et sveitsisk ektepar på ferie i Norge stoppet ved Dyranut på Hardangervidda i 1969. Mannen jobbet i utviklingsavdelingen i legemiddelfirmaet Sandoz (nå Novartis) og hadde stående ordre om å ta med seg jordprøver når han var ferie, forteller professor II Anders Åsberg ved Farmasøytisk institutt.

Da jordprøven ble analysert hjemme i Sveits viste det seg at den inneholdt sporer av den mikroskopiske soppen Tolypocladium inflatum, og den produserer et beskyttende stoff som fikk navnet ciklosporin.

Transplantasjoner ved OUS

Oslo Universitetssykehus gjennomfører mellom 260 og 300 nyretransplantasjoner hvert år. I tillegg transplanteres opp mot 100 leverer, 25 til 35 hjerter, 10-15 bukspyttkjertler og 15-20 lunger. Behovet er som regel større enn tilgangen på organer.

I 1972 oppdaget de sveitsiske forskerne at ciklosporin kan dempe immunsystemet i menneskekroppen så mye at transplanterte organer ikke lenger avstøtes, og dermed hadde Sandoz oppdaget et legemiddel som skulle gi dem milliardinntekter i mange år framover.

4-500 nye transplanterte i året

I dag får ca. 4-500 nordmenn transplantert en nyre eller et annet organ ved Oslo Universitetssykehus i løpet av et år. Det tidligere Rikshospitalet har Europas største transplantasjonssenter og svært gode resultater.

Ciklosporin er stort sett erstattet av andre og bedre immundempende legemidler, som tacrolimus og rapamun, men alle tre er det legene kaller smale terapeutiske midler: Pasientene må ta en mest mulig nøyaktig dose hver eneste dag resten av livet, og helst til samme dag på dagen. Ellers kan det gå galt.

transplanterte organger
Rundt 4-500 nordmenn får transplantert lever (øverst), nyrer (nede til høyre), bukspyttkjertel (nede til venstre) eller hjerte i løpet av ett år. UiO.Illustrasjon: Rune Horneland/UiO

– Det er veldig individuelt hvor mye immundempende medisin ulike pasienter trenger, og den korrekte dosen med tacrolimus kan for eksempel variere helt fra 2 til 20 milligram i døgnet. Det verste er hvis en pasient tar for lite medisin, for da kan han eller hun i verste fall miste det nye organet. Men overdose er heller ikke bra, for disse medisinene er toksiske og kan forårsake blant annet diabetes, høyt blodtrykk og nyresvikt. Ciklosporin kan også utløse kraftig og plagsom hårvekst, mens tacrolimus fører til håravfall. Med andre ord: Mange gode grunner til å ta riktig dose, forklarer Åsberg.

Riktig dose til riktig pasient

Anders Åsberg har flere prosjekter som handler om å finne den beste doseringen til hver enkelt pasient.

– Årsaken til at den korrekte dosen varierer så mye er at legemidlene brytes ned i pasientens lever, men nedbrytingen foregår med svært ulik hastighet. Vi kartlegger hva som påvirker denne nedbrytingen, og så forsøker vi å anvende denne kunnskapen i klinikkene hvor pasientene behandles, forteller han.

Åsberg og kollegene har allerede lagt en tidlig versjon av et dataprogram som tar utgangspunkt i en rekke variabler og deretter beregner riktig dose. Legene kan taste inn opplysninger om blant annet pasientens alder, vekt, kjønn, blodprosent samt data fra innledende blodprøver. De første forsøkene viser at dataprogrammet er flinkere enn de fleste leger til å finne riktig dose. Men programmet er fortsatt litt for komplisert til å brukes i klinikken, så Åsberg arbeider nå med å forenkle det.

Lager app for riktig medisinbruk

– Dessuten skal vi, i samarbeid med Universitets senter for informasjonsteknologi (USIT), lage en mobil-app som skal hjelpe pasientene med å ta medisinen mer presist. Vi har nemlig gjort undersøkelser som viser at ca. 20 prosent av de transplanterte sliter med dette. Det kan for eksempel være eldre mennesker som glemmer å ta medisinen, eller yngre medisiner som hopper over medisinen hvis den daglige rutinen blir forstyrret. Det hjelper jo ikke om legene beregner riktig dose hvis pasientene ikke tar den riktige dosen, så her er det åpenbart at en del av pasientene trenger mer hjelp, forteller Åsberg.

Mobil-appen skal fungere like godt på smart-telefoner og nettbrett med ulike operativsystemer, og den skal blant annet varsle pasienten om at det er på tide å ta medisinen. Deretter kan han eller hun bekrefte med et tastetrykk at medisinen er innabords, og det skal være enkelt å registrere bivirkninger og for eksempel spisetider som påvirker doseringen. Ved neste legekontroll kan legen og pasienten gå gjennom dataene sammen.

Oppdatering: Appen TusenTac ble tatt i bruk høsten 2016. Den er bare tilgjengelig for deltakerne i et forskningsprosjekt.

Jevnlig kontroll

– Den typiske transplantasjonspasienten blir liggende på sykehus i 8-10 uker etter operasjonen, og i løpet av denne tiden måler legene konsentrasjonene av legemiddel i blodet tre-fire ganger i uka. Behovet for legemidler pleier å endre seg de første ukene og månedene etter operasjonen, men etter et halvt til ett år har det stabilisert seg hos de fleste. Deretter kan pasientene gå til kontroll og blodprøve ca. hver tredje måned resten av livet, forteller Åsberg.

Han påpeker at det de siste årene vært mye fokus på hvor godt pasienter følger opp legenes anbefalinger om medisinbruk, og det er blant annet utviklet dosetter som overfører informasjon til internett hver gang du åpner lokket for å ta en tablett.

– Fordelen med vår app-løsning er at vi laster ned data til en sikker server, slik at personvernet er ivaretatt. Dessuten kan legen og pasienten kommunisere gjennom appen, i situasjoner hvor for eksempel en av dem har spørsmål. Vi har godt håp om at dette skal bli et nyttig hjelpemiddel for de 4-500 som gjennomgår en organtransplantasjon i Norge hvert år. Kanskje appen også kan oversettes og tas i bruk internasjonalt, spår Anders Åsberg.

Fakta: Legemidler fra fjellene

Alle de tre stoffene som har vært i utstrakt bruk som immundempende medisiner stammer fra mikroskopiske sopper som er funnet i jorda i karrige fjellområder.

Det første virkelig effektive immundempende legemidlet, ciklosporin, ble funnet i en sopp fra en jordprøve tatt ved turisthytta Dyranut på Hardangervidda. De sveitsiske forskerne som fant stoffet trodde først at de hadde funnet et nytt antibiotikum, men eksperimenter viste at det ikke egnet seg.

Deretter ble ciklosporin, i en blanding med olivenolje, ved en tilfeldighet gitt til en gris som hadde gjennomgått en eksperimentell hjertetransplantasjon. Dermed levde grisen mye lenger enn den ellers ville gjort.

Ciklosporin er nå i stor grad erstattet av legemidlet tacrolimus, som ble funnet i 1987 i en sopp som levde i jorda på Fuji-fjellet i Japan. Et tredje alternativ er rapamun, som ble funnet allerede i 1975 i en sopp fra den karrige Påskeøya i Stillehavet.

Funnet av ciklosporin er et tidlig eksempel på det som kalles bioprospektering, det vil si å jakte på gener eller biokjemikalier i naturen. Det finnes mange andre eksempler på at verdifulle legemidler er blitt funnet i naturen. De kolesterolsenkende statinene som gis til mennesker som har risiko for å utvikle hjerte/kar-sykdommer, ble for eksempel først funnet i en kinesisk gjærsopp som ble brukt til fermentering av ris. I tradisjonell kinesisk medisin ble den såkalte rødsoppgjærede risen brukt for å forbedre blodsirkulasjonen og fordøyelsen.

Kontakt:

Anders Åsberg er professor II ved Farmasøytisk institutt

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)

Les også

Sykt barn i senga

Feilmedisinering av barn kan unngås med 3D-printede tabletter

Foreldre flest kjenner problemet: Minsten er syk og trenger en kvart tablett av en medisin som er tilpasset voksne, men den blir til pulver når du prøver å dele den. Om noen år kan problemet løses ved hjelp av 3D-printere som lager en tablett med nøyaktig riktig dose. Også vanlige printere kan brukes til fremstilling av persontilpasset medisin. 

Henrik Svensen

Steinbra formidler

Henrik Svensen ble tidlig bergtatt av steiner og Jordens eldgamle mysterier. Nå er han hedret for sitt arbeid med å bringe denne kunnskapen ut til folk.