Artikkel

Deprimerte gravide trenger bedre oppfølging

Gravid kvinne
Deprimerte gravide kvinner lar ofte være å ta antidepressive medisiner på den måten legen har anbefalt. Det er ikke så bra, for medisiner virker jo ikke hvis du ikke tar dem. Illustrasjonsbilde: Colourbox

Deprimerte gravide trenger bedre oppfølging

Kvinner som bruker antidepressive medisiner under svangerskapet tar ofte mindre medisin enn legen har anbefalt, i frykt for å skade fosteret. Men ubehandlet depresjon kan være uheldig for både mor og barn, så det beste er å følge legens råd.

Ca. 60 000 norske kvinner blir gravide hvert år, og om lag 5 prosent – ca. 3000 kvinner – blir rammet av alvorlig depresjon eller angst under svangerskapet. Rundt halvparten av de 3000 bruker antidepressive midler eller andre psykofarmaka, men mange av dem bruker ikke medisinen på den måten legene har anbefalt.

– Undersøkelser viser at om lag halvparten av kvinnene med alvorlig depresjon ikke følger legens råd. De tar mindre doser enn det som står på resepten, de glemmer å ta medisinen, eller de kutter ut helt og holdent hvis de føler seg bedre i perioder. Årsaken er ofte frykt for at medisinene kan skade fosteret, forteller stipendiaten Angela Lupattelli ved Farmasøytisk Institutt.

Angela Lupattelli har kartlagt bruken av psykofarmaka i svangerskapet blant ca. 9500 kvinner i hele 18 land i Europa, Nord-Amerika og Australia, og resultatene ble nylig presentert i en doktorgradsavhandling. Det viser seg at bruken av disse legemidlene varierer sterkt fra land til land. I Norge bruker ca. 1,5 prosent av de gravide kvinnene såkalte «lykkepiller» eller andre antidepressiva, mens i USA er bruken helt oppe i 8 prosent. Norge ligger altså lavt, men bruken av antidepressiva ligger enda lavere i blant annet Italia og Øst-Europa. Det skyldes antakelig dårligere tilgang på helsetjenester og at psykiske lidelser er mer skambelagt enn i Norge, tror Lupattelli.

Gravide tar ofte for lite medisiner

Bruken av psykofarmaka varierer altså mye fra land til land, men at de gravide kvinnene ignorerer legenes råd gjelder nokså likt over alt. De gravide kvinnene tar for så vidt ikke helt feil hvis de tror at antidepressive medisiner kan påvirke fosteret, for det finnes studier som tyder på at de kan forårsake en liten økning i risikoen for økt blodtrykk i det nyfødte barnets lungekretsløp. Men risikoen er liten, og ubehandlede depresjoner er heller ingen spøk. Lupattellis forskning tyder derfor på at kvinnene bør følge legens råd og ta sine medisiner slik det står på resepten.

– Vi vet fra tidligere forskning at depresjoner som ikke blir behandlet, hverken med medisiner eller med psykoterapi, er uheldig for fosteret og det nyfødte barnet. Deprimerte mødre kan være ute av stand til å gi barnet den nødvendige omsorgen, de har ofte dårlig kosthold, det er ofte vanskelig å komme i gang med ammingen, og den emosjonelle tilknytningen mellom mor og barn kan bli skadelidende. Derfor er det veldig viktig å ta godt vare på morens psykiske helse, for da tar man også bedre vare på barnet, sier Lupattelli.

Gravide trenger rådgivning

Lupattellis doktoravhandling viser at leger og jordmødre som møter gravide kvinner i sin praksis, bør ta utgangspunkt i kvinnenes egne holdninger og forståelse av egen sykdom, for å fremme riktig bruk av legemidler i svangerskapet. Noen ganger kan kvinnene nemlig være unødvendig redde for å bruke medisiner.

Angela Lupattelli
Angela Lupattelli har nylig disputert til doktorgraden ved Farmasøytisk institutt, Universitetet i Oslo. Foto: Bjarne Røsjø/UiO

– Vi har til og med sett eksempler på at kvinner foretar helt unødvendige svangerskapsavbrudd, fordi de fryktet misdannelser hos fosteret. Det er jo ikke alle svangerskap som er planlagte, og derfor kan det hende at kvinner bruker ulike medisiner i flere uker før de oppdager at de er gravide. I noen tragiske tilfeller velger de å ta abort selv om medisinen de har brukt gir liten eller ingen risiko for fosterskader, forteller Lupattelli.

Problemet skyldes delvis at mange medisiners pakningsvedlegg ikke inneholder evidensbasert informasjon. Det kan for eksempel stå at legemidlet ikke bør brukes av gravide kvinner, men det har produsentene tatt inn for å sikre seg – uten at det foreligger noen dokumentert risiko for fosterskader.

– I avhandlingen understreker jeg derfor at det er viktig at gravide kvinner kan få rådgivning hos lege eller jordmor, for å gi dem riktig informasjon om medisinenes sikkerhet. Da kunne vi unngått at en del kvinner tar abort uten grunn. Ikke avslutt et svangerskap på grunn av medisinfrykt uten å snakke med legen først! sier Lupattelli.

Depresjon kan gi flere blødninger

Angela Lupattelli har, i samarbeid med Hospital for Sick Children i Toronto, Canada, undersøkt om antidepressiva økte risikoen for underlivsblødninger. De fant ingen slik sammenheng, verken under svangerskapet eller etter fødselen. Derimot hadde kvinnene som hadde symptomer på depresjon men som ikke brukte antidepressiva, en 20 prosent økt risiko for blødninger tidlig i svangerskapet.

– Dette kan tyde på at det er mer uheldig å gå med en ubehandlet depresjon enn å bruke antidepressiva, med tanke på blødningsrisikoen, kommenterer Lupattelli. 

«Din studie er bedre enn min»

Angela Lupattelli forteller at hun ble litt nervøs da hun fikk vite at professor Sonia Hernandez-Diaz fra Harvard School of Public Health i USA skulle være hovedopponent under doktorgradsdisputasen i september, for Hernandez-Diaz er en skarpskodd og svært anerkjent forsker på legemidler og sikkerhet. Men nervøsiteten viste seg å være ubegrunnet, for «kanonen» fra Harvard ble svært begeistret over Lupattellis avhandling. Harvard-professoren hadde nemlig gjort en tidligere studie som ga svake indikasjoner på at antidepressiva kunne øke risikoen for sterke blødninger like etter fødselen, men denne effekten forsvant i en liknende studie som Lupattelli hadde foretatt. Forskjellen var at Lupattelli hadde korrigert for graden av mors depresjon, og dette ble Hernandez-Diaz imponert av.

Angela Lupattelli påpeker at en graviditet er en fin anledning til å sjekke morens fysiske helse, men også den mentale helsen.

– Allmennleger har lite tid til rådighet og kan ikke sjekke alt mulig, men de bør ta seg tid til å stille noen enkle spørsmål og prøve å kartlegge den vordende morens mentale helse. Det finnes blant annet et spørreskjema som er utviklet i Storbritannia, og som nå vurderes brukt i Norge. Det er uansett viktig å påvise mentale lidelser på et så tidlig stadium som mulig i svangerskapet., og følge opp kvinner som har behov for hjelp, påpeker hun.

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)