Artikkel

Kinesernes Chang’E-3 og CEED (UiO) på månen

Den såkalte Loong (drageformede) bergarten på landingsstedet. Foto: CNAS/NAOC/CAS.

Kinesernes Chang’E-3 og CEED (UiO) på månen

Det kinesiske Chang’E-3 fartøyet er det første fartøyet sendt til månen på 35 år. Postdoktor og forsker Zhiyong Xiao fra CEED, Institutt for geofag, Universitetet i Oslo deltok som prosjektmedarbeider, og gruppen han er en del av har nå publisert sine første resultater i anerkjente Science. Dataene gir et klart bilde av landingsstedet på månen.

Månen har vært fascinerende for alle sivilisasjoner og kulturer gjennom tidende, som vår nærmeste nabo i solsystemet. En gammel legende i den kinesiske kultur forteller om en fe kalt Chang’E (landingsfartøyets navn) og hennes kjeledyr Yutu (en kanin av jade og roverens navn) som reiste til, og bosatte seg på månen.

Utforsking av månen, Chang’E-3 og roveren Yutu

Det kinesiske romfartøyet Chang’E-3 gjennomførte en vellykket landing på den nordre delen av Mare Imbrium den 14. desember 2013, og roveren Yutu ble sendt på utforskning neste dag. Roveren var i aksjon i to måne-dager og reiste anslagsvis 114 meter over løsmasseavsetningene i et relativt sett ungt krater som er 450 meter i diameter.

Yutu utforsket både overflaten og strukturer under måneoverflaten ved hjelp av fire hovedinstrumenter: et vidvinkel kamera, en penetrerende radar (LPR), et spektrometer med nær-synlig infrarød bølgelengde og et røntgenspektrometer (Active Particle Induced X-ray Spectrometer).

Mare Imbrium undersøkt for første gang

Chang’E landet på en av de yngre lavaene (basaltene) i Mare Imbrium, som er av stor vitneskaplig interesse fordi denne type overflate ikke ble besøkt av de tidligere Apollo- eller av Luna-sendingene.

Yutu tok mange høyoppløselig bilder som visert løsblokker av varierende størrelse på landingsstedet, og det kom som en overraskelse at disse har så forskjellig utseende fra månemeteoritter og prøver samlet ved tidligere månelandinger. Basert på utseendet mener forskningsteamet at bergartene kan være grovkrystalline basaltlavaer eller doleritter, en liknende type gangbergart.

Månens historie ligger under overflaten

Den penetrerende radaren om bord på Yutu avdekket minst 10 lag ned til en dybde på ca. 440 meter under måneoverflaten. Lagene representerer en over tre milliarder år lang historie ved landingsstedet, med vulkansk aktivitet, nedslagskratere og forvitring av måneoverflaten.

- De rapporterte resultatene er bare foreløpige tolkninger, overfloden av indikasjonene fortjener at man «graver» videre i materialet, sier Dr. Zhiyong Xiao som er en av forskerne bak den nylig publiserte studien i Science den 13. mars 2015.

Xiao er Postdoktor og forsker ved Centre for Earth Evolution and Dynamics (CEED), i gruppen for sammenliknende planetologi, samt også tilknyttet China University of Geosciences (Wuhan).

Vil observere Jordens plasma sfære

I tillegg til roveren og annet vitenskaplig utstyr er Chang’E-3 landingsfartøyet utstyrt med et ultrafiolett teleskop for stjerneobservasjoner, og et ekstremt kortbølget ultrafiolett kamera som kan observere jordens plasma-sfære.

Les mer om det kinesiske Chang’E-3 fartøyet og Yutu, arbeidet til forskergruppen samt de første publiserte funnene for ekspedisjonen i Science,

Referanse:

Xiao, L., Zhu, P., Fang, G., Xiao, Z., Zou, Y., Zhao, J., Zhao, N., Yuan, Y., Qiao, L., Zhang, X., Zhang, H., Wang, J., Huang, J., Huang, Q., He, Q., Zhou, B., Ji, Y., Zhang, Q., Shen, S., Li, Y., & Y. Gao. 2015. A young multilayered terrane of the northern Mare Imbrium revealed by Chang’E-3 mission. Science, 347, 1226-1229. DOI: 10.1126/science.1259866

Les også

Mauritius-parakitten er et sjeldent eksempel på en art som er blitt reddet, takket være vernetiltak

Fuglearter dør ut mye fortere enn vi trodde, men vernetiltak hjelper

Nye beregninger viser at fuglearter dør ut fem ganger fortere enn før antatt og ca. 1000 ganger fortere enn de ville gjort uten menneskelig påvirkning. Den gode nyheten er at vernetiltak faktisk virker – så godt at utryddelseshastigheten blir redusert med hele 40 prosent.

Academics must play games in order to get ahead in the race for citations

“Researchers must play games that damage the quality of science”

“Academics should stop worrying too much about indices", says Professor Colin Chapman from the George Washington University. Professor Nils Chr. Stenseth at the University of Oslo agrees: "The scientific journals' obsessive use of indices is damaging the quality of science", he says.