Artikkel

Energisk matematiker uten risiko

Fred Espen Benth
Fred Espen Benth. Foto: Gunhild M. Haugnes. Bruk bildet.

Energisk matematiker uten risiko

Han hevder han er et beskjedent gudsord fra landet, som ikke tar sjanser. Men også Fred Espen Benth har vært på glattisen.

Det er hektiske dager for Fred Espen Benth. Et CAS-prosjekt på Det Norske Videnskaps-Akademi skal avsluttes og et endringsmiljø skal starte opp.

- De andre forskerprofilene er jo kjendiser, de har utrettet noe. Jeg skjønner ikke hvorfor du kontaktet meg, sier en lett hoderystende Fred Espen Benth mens han viser vei inn i lokalene til Det Norske Videnskaps-Akademi.

Det siste året har han jobbet i det ærverdige bygget fra 1887, omgitt av byster og malerier av fornemme vitenskapsmenn som Fridtjof Nansen og Albert Einstein. Men Benth har ikke så mye tid til å titte på dem. Det nærmer seg nemlig avslutning på CAS-prosjektet, som han leder sammen med Giulia Di Nunno. Centre for Advanced Study (CAS) er et grunnforskningsinstitutt hvor fremragende forskere fra Norge og andre land blir invitert til å tilbringe et år.

Vindkraft gir usikkerhet

Benths CAS-prosjekt handler om å utvikle matematiske modeller for å beregne risikoen i energibransjen, som følge av vær og vind og ikke minst økt bruk av fornybar energi. Modellene tar hensyn til at usikkerheten i prisene blir større når det innføres mer vindkraft. Vindkraft må brukes med en gang, fordi den er vanskelig å lagre. Når det er mye vind produseres mye kraft, og strømmen blir billig. Den blir tilsvarende dyrere når det er lite vind.

-Vi sitter igjen med flere spørsmål enn svar. Det er det som er morsomt med forskning, sier han.

Endringsmiljø i startgropa

Noen av disse spørsmålene håper han å finne svar på gjennom det nystartede endringsmiljøet STORE.

Her deltar flere matematiske miljøer og man vil se på flere komponenter innen uforutsigbarhet i energibransjen. Det handler blant annet om anvendt framtidsrettet matematikk, forståelse for risiko, vindkraft, kabler mellom Norge og Tyskland og energi som selges over børs.

-Vi tar inn hele parasollen av problemer. I dette arbeidet utvikler vi teori som kan spores tilbake til integrasjon og derivasjon, begreper som mange kjenner igjen fra matematikken på videregående skole, sier Benth som er glad for at STORE kom med som endringsmiljø nærmest på overtid.

- Vi skal vise at vi er verdt tilliten.

Latskap og tilfeldigheter

Med en ingeniørfar og en mor med matematikk-hode, kan det ikke sies å være noen bombe at Fred Espen Benth ble matematiker. Selv mener han imidlertid det skyldes latskap og tilfeldigheter.

-Jeg likte alle fagene, men jeg mente det var et sikkert kort å velge realfagslinjen.

Deretter føltes det naturlig å satse på realfag på UiO.

-Universitetet var et litt skummelt sted. Jeg ville unngå å havne i et politisk studentmiljø med lilla skjerf og det hele. Vi fra bygda hadde nok et i overkant stereotypt bilde av hvordan tingene var, humrer han.

IT-studier var i vinden på slutten av 80-tallet, og det var det Benth siktet på. Men så ble det krise i bransjen, og et kurs i numerisk analyse satte ham på sporet av matematikken.

-Det var nok litt latskap også. Matematikk var faget med færrest innleveringer, sier han og setter opp et stort smil.