Artikkel

Den mekaniske regnemaskin (1820-1946)

Den mekaniske regnemaskin (1820-1946)

Innenfor dette tidsrommet har jeg plukket ut fire personer som på ulikt vis bidro til utviklingen og bruken av regnemaskiner, og ikke minst en person som gjennom en kjent publikasjon fra 1936 la grunnlaget for informatikkfaget.

I 1820 tegnet den engelske matematikeren Charles Babbage (1791-1871) en regnemaskin som inneholdt mesteparten av de funksjonene vi har i en datamaskin i dag. Et år senere presenterte Babbage maskinen han kalte differansemaskinen (The Difference Engine) for "The Royal Astronomical Society" i England . Maskinen skulle fremstille logaritmetabeller der logaritmeberegningen ble tilnærmet av polynomer og en numerisk metode (differansemetoden). Babbage fikk penger for å lage maskinen, men klarte ikke å konstruere den. Han klarte ikke å få de mekaniske delene til å fungere. Material- og produksjonsteknologien var ikke moden. Essensen i Babbage sin maskin var at denne maskinen trengte et minne, noe vi vet at alle datamaskiner trenger. Noen år senere (1833 og 1842) presenterte han en enda mer avansert maskin (The Analytic Engine) som også kunne programmeres! Charles Babbage kalles gjerne for datamaskinens bestefar.

Ada Lovelace

Augusta Ada King, Countess of Lovelace (1815 -1852), i moderne tid kjent som Ada Lovelace kalles gjerne den første programmerer. Hun arbeidet med å utvikle algoritmer som kunne prosesseres av den analytiske maskinen (The Analytic Engine) til Charles Babbage. I motsetning til Babbage, som var utelukkende opptatt av beregninger, forutså hun at disse maskinen kunne gjøre andre ting enn å utføre beregninger. Ada Lovelace var datter av det kjente poeten Lord Byron.

Hermann Hollerith (1860-1929) var en tysk-amerikansk statistiker som utviklet en tabulerende maskin basert på hullkort. Hollerith fant ut at tall kunne kodes ved å lage hull plassert i bestemte posisjoner (rader og kolonner) på et kort. Den tabulerende maskinen var konstruert slik at mekanikken kunne sortere kortene og telle antall kort med ulike kombinasjoner av hull. Som en del av systemet utviklet Hollerith  en mekanisme der han brukte en elektronisk forbindelse for å trigge en teller. Holleriths maskiner ble først brukt under folketellinger i USA. Mens den forrige folketellingen i USA (1880 folketellingen) tok 8 år ble den neste gjennomført på ett år (1890 folketellingen) takket være maskinene til Hollerith. Hermann Hollerith var grunnleggeren av firmaet Computing Tabulating Recording Corporation (CTR) som i 1911 ble fusjonert med tre andre selskaper. Dette fusjonerte selskapet  fikk i 1924 navnet International Business Machines Corporation (IBM) .

Alan Turing

Innenfor denne perioden kommer vi selvsagt ikke utenom Alan Turing (1912-1954). I 1936 publiserte Turing artikkelen "On Computable Numbers". Dette er Turings mest berømte verk der han definerer grunnlaget for datavitenskapen og informatikkfaget. Turing introduserte sine «maskiner», som var formelt beskrevne (tenkte) maskiner. Disse maskinene ble senere kalt turingmaskiner. Alan Turing kalles gjerne for informatikkens far. Turing hadde også andre bidrag til IT-historien, noe jeg kommer tilbake til ved neste korsvei.

Andre verdenskrig er over og det lukter radiorør og mye mer.

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)