Artikkel

Det norske mattebedraget

Barn arbeider med matematikk

Det norske mattebedraget

(Dette innlegget ble første gang publisert som kronikk i DN lørdag 15. juni. 2013.)

Matematikk er verken enklere eller vanskeligere enn andre fag, men mange skoleelever sier at matematikk er spesielt vanskelig. Hvorfor sier de det?

Et stort flertall av skolelevene jeg har snakket med de siste årene sier at "matte er vanskelig". Når jeg spør hvorfor så får jeg et klart inntrykk av at mange tror matematikk er vanskelig fordi andre (mor, far, søsken, venner, rådgivere, osv.) sier at matematikk er vanskelig.  Når jeg graver litt videre, viser det seg at mange av disse faktisk mestrer matematikk ganske godt, men at de fortsatt er tilbøyelig til å definere matematikk som vanskelig fordi de ser på faget som uviktig for deres fremtid.

Et fag som oppfattes som uviktig, får lavere prioritet hos elevene, noe som igjen medfører at faget oppfattes som vanskelig. For matematikk, som for alle andre fag, kreves systematisk arbeid over flere år for å mestre det. Det er også slik at et fag blir lett når man forstår og har skaffet seg nødvendige ferdigheter gjennom solid arbeidsinnsats.  Dersom innsatsen i matematikk får lav prioritet over lang tid blir faget gradvis vanskeligere etter hvert som elevene beveger seg oppover i skolesystemet og møter mer krevende oppgaver. Dette bidrar ytterligere til å forsterke oppfatningen av at matematikk er vanskelig. En konsekvens er at stadig flere velger vekk full fordypning i matematikk i videregående skole. Utdanningsdirektoratets statistikk viser at antall elever som tar full fordypning i matematikk har gått ned med over 20 prosent i perioden 2008 til 2012.

Litt forenklet går vi på skolen for å utvikle ferdigheter som lesing, skriving og regning, for å tilegne oss kunnskaper om den verden vi lever i, og sist men ikke minst for å bli lærende individer.  Vår hverdag er full av tall og beregninger, og selv om brorparten av beregningene i dag utføres av datamaskiner er det viktig for alle å ha tallforståelse og ferdigheter som gjør det mulig å utføre enkle regnestykker. Matematikk er, i tillegg til å være et verktøy i hverdagen, også kritisk for kunnskapsutvikling og forståelse av innholdet i andre fag, dette gjelder særlig for realfagene. Matematikk er også et fag som gir oss trening i å tenke logisk.

I 2010 var det, i følge Statistisk sentralbyrå, 22 prosent flere studenter i høyere utdanning enn i 2000. Økningen i antall studenter innen realfagene var i samme periode kun 4 prosent, dvs. en kraftig nedgang i andelen som studerer realfag over disse årene. Dette er kritisk for Norge, da vi trenger flere mennesker med realfagskompetanse, både for å svare på etterspørselen etter arbeidskraft og for å sikre en bærekraftig samfunnsutvikling.  Gode kunnskaper og ferdigheter i matematikk er helt avgjørende for å gjennomføre en solid realfagsutdanning. Det er derfor kritisk viktig at samfunnet i sin helhet og skolen spesielt legger mer vekt på matematikk og betydningen av matematikk. Dette må skje fra første trinn i barneskolen til ungdommen forlater videregående skole.

Det er åpenbart en vanskelig oppgave å snu holdningene til matematikkfaget, men det som virker helt klart er at vi må vektlegge matematikk enda mer i skolen, og ikke minst sørge for at skolen får flere kunnskapsrike og entusiastiske matematikklærere i fremtiden – lærere som helt fra barneskolen mestrer faget og har god forståelse for matematikkens betydning i seg selv, for andre fag og i et bredt samfunnsperspektiv.

Dette betyr ikke at alle elever må bli veldig gode i matematikk, men vi må skape en skolehverdag der matematikk får en større plass slik at flere mestrer faget og kan kvalifisere seg til en realfaglig utdanning. For de fleste er det viktig at man lærer noe matematikk godt fremfor å lære mye forskjellig.  Differensiert undervisning, som har gitt positive resultater i matematikk for eksempel ved Strinda Videregående skole i Trondheim, er også en vei å gå for å redusere ”mattehatet”. Selv om ikke alle trenger full fordypning i matematikk i videregående skole er det også viktig å holde kontinuiteten i matematikkutdanningen. I dag kan elever i videregående skole ”unngå” matematikk et helt år, selv om de studiene de skal starte på etter videregående skole krever matematikk. Dette er i beste fall uheldig!

Mer fokus på ferdigheter innen matematikk, differensiert undervisning i matematikk, og undervisning som synliggjør matematikkens betydning er kanskje de viktigste tiltaket for å få flere til å velge realfag i fremtiden.

Kategori: 
Tags: 

Kommentarer

Vi trenger mer konkret kommunikasjon - uten matmatikk stopper Norge. Her er en greie jeg skrev i Aftenposten for noen år siden: http://tversover.com/2006/02/25/11-grunner-til-a-velge-matematikk/

Det virkelig bekymringsverdige er at skolen får færre og færre kompetente matematikklærere. Nesna lærerskole synes tydeligvis at det er OK at man kan bli lærer med 2 i matematikk....

kjetil b halvorsen

Her er en mann de fleste kunne lære mye av:

http://en.wikipedia.org/wiki/Jaime_Escalante

Helmer Aslaksen

Hei Morten!

Flott inlegg! Mange gode poenger!

Et av de store problemene er at mange rådgivere på skolene anbefaler elever i 1. klasse å ta P (praktisk) matte i stedet for T (teoretisk) matte. Det er først siden de oppdager at det er mange studier som krever T-matte, eller hvor det er til stor hjelp. Hvis man kommer fra en familie som har råd til å sende barna på Bjørknes eller tilsvarende, så kan man ta mer matte, men hva med de som ikker har råd til det?

Et annet problem er fokuset på praktisk matematikk. Som del av jobben på PPU går jeg på påhør av lærerstudenter, og når jeg ser på hvordan matematikk undervises i ungdomsskolen forstår jeg veldig godt hvorfor folk synes matte er kjedelig. Det er lite forklaringer, og mest drilling av mystiske metoder.

Hei Morten
Interessant artikkel som setter søkelys på et høyaktuelt spørsmål om hvorfor færre velger full fordypning i matematikk i videregående. Nå er det imidlertid ikke bare matematikk dette gjelder, men også spesielt fysikk.
Jeg er realfagslærer i videregående og synes dette er en viktig debatt, som også burde vært politisk sak, dog tror jeg mangel på oversikt og kunnskap om hvordan dette henger sammen mangler. Når det gjelder saken savner den et par vesentlige poenger, som kan forklare hvorfor det er blitt slik. For eksempel, hvorfor skal en elev velge Fysikk 2 på videregående når det ikke eksisterer et eneste studie som krever full fordypning med fysikk 2 på høyere nivå, ikke engang om du skal studere fysikk på universitetsnivå. Et annet eksempel: En elev som vil studere farmasi (som er mye kjemi) ser jo at det faktisk ikke lengre kreves Kjemi 1 eller 2 fra videregående, så hvorfor skal denne velge et vanskelig fag, når det er andre lettere fag. Elevene er selvfølgelig strategisk, og vet at dersom de velger bort realfagene vil snittet øke, dersom det ikke kreves bestemte realfag for videre studier.
Dessverre er det også slik at lederne i de videregående skolene også er blitt offer for New Public Management, og skal derfor måles på elevenes gjennomføringsevne og snitt karakterer. Selv om det ikke blir uttalt «høyt» er det lett å se at man fra skoleledelsenes side ikke ønsker at for mange velger realfag av frykt for at disse elvene:
1.får lavere snittkarakterer enn de ellers ville fått ved valg av andre fag
2.«dropper» ut og ikke gjennomfører videregående

Til det siste punktet er det blitt et politisk hovedmål som det fokuseres sterkt på fra skoleeieren, og som er et gjennomgangstema og som tar opp mye tid i skolen. Sett fra mitt ståsted ser jeg også at dette er noe rådgivingstjenesten har et fokus på. Om jeg skal tro hva elevene selv sier så er det at de får råd om og ikke velge realfag; «for det er jo så vanskelig». Dette og andre «satsingsområder» er derfor må på begrense antall elever som velger full fordypning i realfag, eller sagt på en formildende måte: Elevene får i hvert fall ingen drahjelp fra skoleledelsen.
Med andre ord er det slik at selv om politikere og samfunnet for øvrig har behov for realister, så vil det nødvendigvis ikke være slik at skoleeieren tar dette ansvaret, og i hvert fall ikke dersom dette medfører at skoleeierens mål blir negativt påvirket av dette

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)