Artikkel

Topp 10 (revisited)

Topp 10 (revisited)

I påsken for tre år siden brukte jeg mye tid på å lage min egen rangering av verdens 10 mest betydningfulle oppfinnelser/oppdagelser gjennom alle tider. Det var en interessant, men nokså vanskelig, øvelse. Jeg siktet meg inn på oppfinnelser/oppdagelser med stor og bred samfunnsmessig betydning.

Jeg er fortsatt rimelig godt fornøyd med resultatet av påskeprosessen i 2010, men jeg har altså brukt den første formiddagen i årets påske til å foreta en liten revisjon av lista. I årets ti-på-topp-liste har det kommet inn en ny oppfinnelse, og jeg har justert litt på rekkefølgen (uten at dette er viktig). De fem første står fast. Det er selvfølgelig også en rekke store oppfinnelser/oppdagelser som ikke har fått plass på denne lista, f.eks. telefonen, hjulet, røntgen, såmaskinen, glødelampen, massemediet (radio, fjernsyn), kamera, hygiene/vask, boktrykkerkunsten, kjernekraft, parlamentarismen, og kunstgjødsel.

Dette er min liste, men er det din? Jeg mottar gjerne kommentarer, både når det rekkefølgen og om det er noen andre oppfinnelser/oppdagelser som bør få plass blant  historiens 10 viktigste.

Nr. 1 - Tall og tallet NULL

numberzero.png

Etableringen av vårt tallsystem og særlig oppfinnelsen/oppdagelsen av tallet NULL er min favoritt blant alle oppfinnelser og oppdagelser gjennom historien. I tallteorien er NULL overgangen mellom de positive og negative tallene. Enda viktigere er null i regning med tall (aritmetikk og algebra). Uten null vil regnereglene bli svært kompliserte.  Oppdagelsen eller forståelsen av NULL var nøkkelen til vårt moderne tallsystem. Med våre ti fingre fikk vi ti-tallsystemet og når vi kom til ti fant man rett og slett ut at man kunne ha 1 tier og 0 enere, dvs. skrive tallet 10. Koden var løst og det viste seg raskt at systemet også var velegnet for regning (addisjon, subtraksjon, multiplikasjon, divisjon).  Tallsystem slik vi kjenner det i dag og oppdagelen av tallet NULL skjedde i India ca. 400 år f. Kr, men kom først til Europa rundt år 1100.

Nr. 2 - Skriftspråk

sumerian_tablet.jpg

Et språk er et system vi bruker for å kommunisere. Et skriftspråk er et system av tegn vi bruker for å kommunisere. Skriftspråk er i konstant endring påvirket av talespråk og andre skiftspråk. I motsetning til et talespråk som utvikler seg blant mennesker er et skriftspråk en oppfinnelse. Det føste kjente skriftspråk heter kileskrift og stammer fra Babylon omkring 3200 år f.Kr. De to største skriftspråkene i dag er engelsk og kinesisk. En meget fortjent andreplass går til skriftsspråket - en udødelig oppfinnelse i konstant endring. Det norske alfabetet har 29 bokstaver og bygger på det latinske alfabet som ble etablert rundt 600 år f. Kr.

Nr. 3 - Datamaskinen

computer01.jpg

I dag finner vi datamaskiner (nesten) overalt og samfunnets avhengighet av datamaskiner med tilhørende systemer er tilnærmet total. Drømmen om å lage en regnemaskin er gammel, men det var først rundt 2. verdenskrig at verden fikk sin første elektroniske  regnemaskin (eller datamaskin).  I 1971 kom den første mikroprosessor (Intel 4004) og denne representerte starten på en utvikling der datamaskinens ytelse (eller regnekraft) er doblet ca. hver 18. måned frem til i dag (Moore´s lov). Hvor lenge denne utviklingen vil fortsette er uvisst, men det er rimelig sikkert at datamaskinens ytelse vil øke i samme hastighet også en god tid inn i fremtiden. Jeg har her trukket frem regnekraft, men det er også andre forhold som gjør datamaskinen til vår tids store oppfinnelse. Det utvikles medier og systemer for lagring av enorme datamengder, stadig mer sammensatte programvaresystemer løser komplekse oppgaver i samfunnet og vi får stadig nye grensesnitt mellom datasystemene og oss mennesker, og sist men ikke minst utgjør en rekke datamaskiner "drivkraften" i Internett.

Nr. 4 - DNA

dnahelix01.png

DNA er et stort organisk molekyl som finnes i alle celler hos levende organismer og noen typer virus. Det bemerkelsesverdige med DNA er at det ned til minste detalj inneholder "oppskriften" på hvordan hver enkelt av oss er bygget opp. Vi arver denne oppskriften fra våre foreldre. DNA er en forkortelse for DeoksyriboNukleicAcid. Gjennom historien har mange stilt spørsmålet; Hva er liv? Flere forsto at det måtte finnes et arvestoff, men gjennombruddet kom på 1950-tallet. Strukturen til DNA-molykylet ble funnet. Forskningen på dette området er i dag mer omfattende enn noen gang.

Nr. 5 - Demokrati

solon.jpg

Demokrati betyr folkestyre og er en styreform som baserer seg på at folket bestemmer hva slags politikk som skal føres. Solon virket som statsmann og poet i Athen rundt år 500-400 før Kristus og han regnes som demokratiets oppfinner. Denne "oppfinnelsen" fortjener en plass høyt på lista, men selv om vi har en rimelig klar forståelse av hva ordet demokrati betyr er det vanskelig å si hva et demokrati er og hvordan et demokrati bør fungere? Vi har et demokrati i Norge, men er det egentlig tilstrekkelig demokratisk? Andre demokratiske land har andre ordninger for å velge hvem som utformer politikken. En ting er imidlertid helt sikkert; vi må verne om demokratiet og for å gjøre det kreves en vedvarende diskusjon og forbedring av demokratiet, både i innhold og form!

Nr. 6 - Brille (synsforbedring)

spectacles01.jpg

Arkeologiske funn viser at kunnskap om linser og brytning av lys var tidlig kjent. Lesesteinen (eller lupen) var det første optiske hjelpemiddel som mennesket utviklet og etter all sannsynlig tok i bruk rundt år 1000. De først lesesteinene var laget av kvarts som ble bearbeidet med en flat og en konveks side.  Beryll er navnet på en klar edelsten, og herfra kommer ordet brille. Brillen var en naturlig videreutvikling av lesesteinen, og gav brukeren et nytt og revolusjonerende hjelpemiddel for å se bedre. Brillen ble raskt populær, og spredde seg utover Europa. Hvem som oppfant brillen er uvisst, men den dukket opp i Italia et sted på slutten av 1200-tallet. De første brillene hadde konvekse linser, mens de første konkave linser så dagens lys på 1500-tallet. Den engelske optikeren Edvard Scarlett utviklet i 1730, en innfatning (se bilde) med faste stenger som hvilte på ørene. Det er tre grunner til at briller får denne usøkte plassen på min liste over oppfinnelser og oppdageler; i) det sies at da brillene kom i masseproduksjon så man en signifikant økning i produktiviteten i samfunnet, ii) en stor andel av befolkningen (inkludert meg selv) er avhengig av briller (eller kontaktlinser) for å fungere og iii) brillene representerer her et bredt spekter av teknologier (f.eks. kontaktlinser) som på en eller annen måte forbedrer vår yteevne.

Nr. 7 - P-pillen (prevensjon)

p_pills.jpg

P-pillen er i første rekke et hormonpreparat som brukes til å forebygge svangerskap, men P-pillen kan også brukes av kvinner for å stabilisere ubehagelig eller uregelmessig menstruasjon.  Med P-pillen menes som regel et  kombinasjonspreparater som inneholder hormonene østrogen og progestin, men det finnes også andre varianter. P-pillen ble oppfunnet på 1950-tallet, og kom i produksjon og omfattende bruk på 1960-tallet. P-pillen har blitt en enorm suksess, særlig fordi den har bidratt til kvinnefrigjøring (og seksuell frigjøring) og i så måte hatt stor positiv betydning for utviklingen av et mer likestilt samfunn.  Det er fortsatt en vei å gå, men P-pillen representerer her betydningen av å utvikle et samfunn der likestiling mellom kjønnene (og ulike folkegrupper) er en av våre viktigste oppgaver.

Nr. 8 - Antibiotika

bacteria.jpg

Antibiotika betyr "middel mot liv" og er fellesbetegnelsen på medikamenter som brukes for å hemme formeringen av eller drepe mikroorganismer (bakterier). Den type antibiotika vi kjenner best er penicillin oppdaget ved en tilfeldig av Alexander Fleming i 1928.  Antibiotika ble opprinnelig produsert fra sopparter, men produseres i dag syntetisk. Antibiotika har fått denne prominente plassen på min liste fordi det hjelper millioner av syke mennesker over hele jordkloden - hver eneste dag. Vi holder bakteriene på avstand! En aktuell problemstilling er at etter hvert som bruken av antibiotika har økt har også bakterier utviklet motstandsdyktighet (resistens) mot disse medikamentene. Forskningsmiljøer verden over er opptatt av denne utfordringen.

Nr. 9 - Vaskemaskinen

Det var altså Hans Rosling som overbeviste meg om at vaskemaskinen må få plass på min liste over de 10 viktigste oppfinnelser/oppdagelser gjennom historien, og tar du deg tid til å lytte til Roslings fantastiske TED-foredrag er det ikke umulig at også du lar deg overbevise om vaskemaskinens betydning for samfunnsutvikling.

Se videoen her.

Nr. 10 - Motoren

motor.gif

Motoren så dagens lys under den industrielle revolusjon, som startet i England på slutten 1700-tallet og spredte seg utover Europa og USA på 1800-tallet. Motoren er en innretning som forvandler en passende energitype til bevegelsesenergi.  Motoren har fått plass på min liste fordi den utfører store tunge arbeidsoppgaver i samfunnet og bokstavelig talt er drivkraften i nesten all transport (vi kan fortsatt gå og sykle). Det finnes en rekke forskjellige motorer. Aktuelle forskningstema i og omkring motorer i dag handler bl.a. om utvikling av energieffektive og miljøvennlige løsninger.

Fakta i denne artikkelen er i all hovedsak hentet fra Wikipedia.

Kommentarer

Svein Stølen

Vi blir hele tiden utsatt for angrep fra bakterier, virus og sopp som prøver å invadere os. Rhinovirus kolonialiserer nese og hals og gir oss forkjølelse, mens listeriabakterien, om den slipper til, frigjør giftstoffer kroppen reagerer på og gir matforgiftning. Vi omgir oss med myriader av ulike bakterier og virus, men de fleste lever vi i lykkelig uvitenhet om, for de plager oss ikke. Dessuten tar immunforsvaret vårt seg av mange av de mer fiendtlige angrepene. Men vi klarer ikke å motstå alle angrep. Antibiotika bekjemper som oftest en bakteriell infeksjon, men det er gjerne vanskeligere å knekke et illsint virusangrep. Vil du virkelig forbygge matforgiftning, eller unngå å bli utslått av vinterens influensavirus, så er kanskje angrep det beste forsvar. I stedet for at bakteriene og virusene knekker oss, så knekker vi dem før de har fått sjansen til å nå kroppen. Derfor vasker vi kjøkkenbenken og badet med infeksjonsmidler, og legger kluten i klorin etter å ha tørket opp kyllingblod med den.

Klorin har antakelig reddet fler menneskeliv enn noe annet kjemisk stoff, og er det disinfeksjonsmiddelet vi kjenner best i Norge. Hypokloritt ble brukt industrielt til bleking av tekstiler allerede i 1787. Dette var bare 13 år etter at Karl Wilhelm Scheele hadde oppdaget det nye grunnstoffet klor og fremstilt klorgass i Uppsala. I 1881 viste en tysk bakteorolog at stoffet også kunne brukes til å drepe bakterier. Et kolerautbrudd i Hamburg i 1892 ble effektivt stoppet ved at vannet ble desinfisert med klor. Siden har klor vært mye brukt til disinfeksjon av drikkevann, og det er fortsatt det vanligste middelet. I tillegg til å være ekstremt effektivt - det tar knekken på alt av bakterier og virus - så er stoffet billig og enkelt å produsere, så der er ikke bare rike samfunn som har kunnet utnytte effekten. Den dagligdagse blå flaska du finner på de fleste bad og vaskerom er helt klar blandt topp 10....

Dette er jo veldig bra og fortjener klart topp 10 - her må det til en snarlig revisjon av lista. Nå gjelder det bare å finne ut hvem som skal ut!

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)