Artikkel

Damene i Punjab

Damene i Punjab

HISP står for “Health Information System Program”, og HISP-India handler om utvikling av helseinformasjons­systemer tilpasset forholdene i indiske delstater og helseregioner innenfor disse delstatene. Disse systemene skal også levere helsestatistikk til sentrale helsemyndigheter i India. Systemene er konstant under utvikling, men HISP-India har per i dag aktivitet i 25 av 34 delstater.

Instituttet og HISP-India

Institutt for informatikk deltar i dette arbeidet og vår rolle er primært å drive forskning parallelt med at systemene utvikles og implementeres i praktisk bruk. Denne type forskning som foregår samtidig med utvikling og bruk kalles gjerne aksjonsforskning.  Systemene er basert på et stort og omfattende bibliotek av ”open source software” utviklet av Institutt for informatikk og andre partnere (særlig i India og Afrika) siden 1994. Det er professor Sundeep Sahay ved Institutt for informatikk som leder arbeidet i India.

She will be born here

Mangel på jentebarn

Helsedirektøren i delstaten Punjab holder til i byen Chandigarh, omlag 5 timers kjøretur fra New Dehli. Punjab er en stat med litt i underkant av 30 millioner mennesker og de har en hel serie med utfordringer. En av de store utfordringene kan du lese på bildet over. Det er et voldsomt underskudd av jenter, noe som i all hovedsak skyldes at foreldrene må stille opp med en solid medgift når en datter giftes bort.  Jeg får opplyst at dersom en førstefødende kvinne er gravid med et jentebarn antar man at nærmere 50% av disse fjernes ved abort, og dersom kvinnen allerede har født en jente antar man at nærmere 90% av jentebarna fjernes ved abort.

Dette har etter hvert gitt en voldsom overvekt av gutter og menn, og helsemyndighetene i India er alvorlig bekymret. I samarbeid med helsemyndighetene i Punjab utvikler HISP-India et system som følger mødre fra graviditeten oppstår til barnet er minimum ett år. Systemet skal gi myndighetene bedre oversikt, helsearbeiderne et redskap for å følge med hver enkelt kvinne og gi de aktuelle kvinnene(pasientene) støtte i deres graviditet og det første året som mor. Dette systemet i seg selv vil selvfølgelig ikke løse problemet, men det er et nyttig redskap for de som arbeider med problemet.

Tre meget imponerende kvinner.
Fra venstre helsedirektøren i Punjab, lederen av helsemyndighetenes mor-barn program og utviklingsleder for HISP-India, tre meget imponerende kvinner.

Hvordan får de tak i de gravide?

Hele staten er delt opp i helseregioner med hvert sitt helsesenter, som igjen er delt opp i et antall mindre sentre slik at disse får ansvar for inntil 12000 mennesker. Disse mindre senterne er bemannet slik at alle menneskene innenfor deres ansvarsområde får besøk hjemme ca. annenhver måned. Gjennom dette systemet mener de at de fanger opp tilnærmet alle gravide. Registreringen foregår på papirskjema som tastes inn i systemet på hovedsenteret i hver helseregion. Innkalling til kontroll skjer både ved oppmøte hos kvinnene og ved hjelp av mobiltelefon. Datasystemet bidrar til å holde orden på innkallinger og varsler når ulike aksjoner skal tas.

Mobiltelefonen og helsetjenester

Opplæringstrommet på et helsesenter.
Fra opplæringstrommet på et helsesenter. Her diskuteres bruk av mobiltelefon.

I besøket på helsesenteret gikk vi inn og hilste på en klasse med  utearbeidende hjelpepleiere som var på kurs i hvordan man oppdager og håndterer tilfeller av tuberkulose. Møtet med klassen ble livlig og representanter fra HISP-India, klassen med hjelpepleiere og ledelsen på helsestasjonen hadde etter hvert en lang og engasjerende diskusjon om bruk av mobiltelefon ved registrering av data ute i felten. Diskusjonen gikk både på engelsk og indisk, så det var vanskelig å følge med. Mitt inntrykk var imidlertid at gjennomsnittsalderen på entusiastene for bruk av mobiltelefon var betydelig lavere en gjennomsnittsalderen på skeptikerne!

Blodmangel

Etter besøket hos helsedirektøren i Punjab og på helsesenteret gikk ferden tilbake til Chandigarh og et raskt og effektivt møte med helsedirektøren i nabostaten Haryana. I likehet med helsedirektøren i Punjab var også dette en meget klar og handlekraftig dame. Hun hadde akkurat fått informasjon på bordet som sa at 45% av alle barn i delstaten hadde anemi (blodmangel)! Hun trengte hjelp umiddelbart og HISP-India med Sundeep i spissen tok oppgaven over bordet. Resultatet av dette ”stuntet” ble at vi kom så sent tilbake til New Dehli den kvelden/natten at jeg gikk rett på flyet tilbake til Norge lørdag morgen.

Dette var siste rapport fra indisk jord - i denne omgang.

New Dehli, 6. mars 2010, kl. 02.40 (norsk tid)

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)