Artikkel

Informatikk i rommet

Informatikk i rommet

I min serie om forskningssamarbeid med andre fagområder er turen kommet til Gruppen for plasma- og romfysikk ved Fysisk institutt ved Universitetet i Oslo. Samarbeidsprogrammet heter STAR (Space Technology and Research) og ved Institutt for informatikk er det Nanoelektronikk-gruppen som deltar.

Solstormer

spae.png

En av aktivitene i STAR er utvikling (og bygging) av en satellitt som skal plasseres i bane rundt jorda. Denne satellitten skal observere og måle såkalte solstormer. En solstorm består av store mengder UV- og røntgenstråler utløst av en voldsom eksplosjon i solas atmosfære. Disse stormene av partikler er så kraftig at de påvirker navigasjonssystemer, kraftnettet og satellitter og i værste fall kan solstormene ødelegge disse systemene. Økt forståelse av disse stormene gjør oss i stand til å bygge mer robuste systemer som i mindre grad påvirkes av solstormene.

"Grønne" løsninger

Et sentralt forskningstema ved Institutt for informatikk handler om utvikling av energieffektive elektronikk-løsninger med lang levetid. Dette arbeidet har som siktemål å konstruere løsninger (elektronikk) med lavest mulig energiforbruk, og at disse løsningen er robuste på den måten at dersom deler av elektronikken ødelegges/forringes kan andre deler av elektronikken fortsatt leve videre og gjøre de oppgaver den er satt til å gjøre. Lavt energiforbruk og robuste løsninger gir lengre levetid, noe som er viktig når ting plasseres ut i rommet. Løsningene i rommet skal for eksempel tåle store svingninger i temperatur sammenlignet med forbrukerelektronikk. Kompakt elektronikk krever ikke store og tunge batterier, og kan klare seg mye lengre med knapp energitilgang. Det gjør det lettere å høste energi fra omgivelsene, f.eks. fra solceller.

Den konkrete forskningen i STAR-samarbeidet har som mål å realisere konkrete løsninger som testes i rommet. Et annet energisparende moment er at nye løsninger også kan utføre en stor del av databehandlingen ombord i satellitten før data overføres til bakken. Dette er i sin tur energisparende da det er "kostbart" (energikrevende) å sende rådata fra en satellitt til bakken. Et annet moment for beregninger ombord er at satellitter av denne type bare kan sende data til bakken når satellitten befinner seg i spesielle sektorer over bakken. Data må derfor prosesseres og lagres til satellitten befinner seg i slike sektorer.

chip.png

Mekanikk og elektronikk

Et annet deloppgave i STAR-samarbeidet er utviklingen av mikrobrikker (chips) som kombinerer mikromekanikk og mikroelektronikk. For målet med dette arbeidet er er todelt; i) utvikle løsninger som tar mindre plass i satelitten og ii) bytte ut kostbare og energikrevende komponenter i den enheten i satellitten som kommuniserer med bakken ved hjelp av radiosignaler.

Takk til professor Oddvar Søråsen og førsteamanuensis Snorre Aunet for bidrag til denne artikkelen.

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)