Artikkel

Kinesiske hamstre skaper arbeidsplasser i legemiddelindustrien i Norge

Nina J. Edin (t.v.), Julia Marzioch
Nina J. Edin (t.v.) og Julia Marzioch i cellelaboratoriet til Fysisk institutt. Utstyr og kompetanse er bygget opp gjennom et stort EU-prosjekt ledet fra UiO. Foto: Hilde Lynnebakken/UiO Bruk bildet.

Kinesiske hamstre skaper arbeidsplasser i legemiddelindustrien i Norge

Norskutviklet medisin mot lymfekreft får hjelp fra UIO-forskning.

Vi forter oss å fortelle at vi ikke snakker om hamsterne i seg selv, snarere om celler som opprinnelig stammer fra hamsterne og som nå dyrkes i laboratoriet. Men historien om hvordan hamsterne havnet i bioteknologiens tjeneste, er en roman verdig.

20 eksemplarer av arten ble sendt ut av Kina av den amerikanske legen Robert Briggs Watson i desember 1948, på et av de siste Pan Am-flyene som forlot Shanghai før Maos maktovertakelse i Kina.

Julia Marzioch
Postdoktor Julia Marzioch gjør små endringer i tilværelsen til hamstercellene (i den rosa væsken) slik at de kan lage antistoffer til bruk i kreftmedisin mest mulig effektivt. Foto: Hilde Lynnebakken/UiO

Celler som stammer fra eggstokkene til kinesiske hamstre, har egenskaper som vi kan utnytte: De deler seg svært raskt, og de kan programmeres til å produsere legemidler.

I forskerkretser og biotek-miljøet kalles cellene bare for CHO-celler (for chinese hamster ovary). Du finner dem både i forskning og industri – også på cellelaboratoriet hos Fysisk institutt på Universitetet i Oslo.

Slike hamsterceller skal brukes til å lage kreftmedisiner, men først skal forskerne Julia Marzioch og Nina J. Edin finne ut hvordan cellene kan få best mulige arbeidsbetingelser.

Skal lage menneskelige antistoffer

Cellenes jobb er å produsere menneskelige antistoffer for bioteknologiselskapet Diatec Monoclonals. Antistoffene skal legemiddelfirmaet Nordic Nanovector bruke i sin medisin mot lymfekreft. 

Betalutin
Kreftmedisinen Betalutin fra Nordic Nanovector er spesielt utviklet for å behandle lymfekrefttypen Non-Hodgkin lymfom. Et antistoff (til høyre) med en radioaktiv atomkjerne (Lutetium-177).

Kreftmedisinen Betalutin inneholder et radioaktivt stoff koblet sammen med et antistoff som binder seg til mottakere på celleoverflater, spesielt til lymfekreftcellene.

Medisinen tas opp i cellen og bestråler den innenfra. Kreftcellenes DNA ødelegges av strålingen, og da dør cellen. Kreftceller i nærheten blir også truffet av stråling, i en slags "kryssild-effekt".

Endrer temperatur og tilgang på næring

Produksjonen av antistoffer er mindre effektiv enn en skulle ønske, og her kommer UiO-forskerne inn. De er del av MEDPROT, et stort utviklingsprosjekt finansiert av Forskningsrådet, med mål om å utvikle nye produksjonsteknikker og skape arbeidsplasser innen biologiske legemidler i Norge. 

– Vi prøver ut små endringer i temperatur, oksygennivå, tilgang på næringsstoffer og ulike kombinasjoner av dette, forteller Julia Marzioch.

Nina J. Edin
Førsteamanuensis Nina J. Edin henter hamsterceller fra fryseren. Foto: Hilde Lynnebakken/UiO

Målet er å finne de gunstigste betingelsene for hamstercellene, slik at de produserer antistoffer effektivt.

Kompetanse fra EU-prosjekt

Men hvorfor skjer denne forskningen akkurat på cellelaboratoriet til fysikerne ved UiO?

– Vi har både utstyret som skal til og kompetanse på nettopp dette etter at vi ledet et stort EU-prosjekt på oksygenmangel i kreftceller, forteller Nina Edin. Hun sikter til prosjektet Metoxia, som hun jobbet i og som ble ledet av den nå pensjonerte fysikkprofessoren Erik Pettersen.

Les mer om METOXIA på Titan.uio.no: Et Kinderegg for kreftbehandling

Oksygennivåets betydning for kreftceller er et svært aktuelt tema i forskningen og var tema for nobelprisen i medisin i fjor. En av prisvinnerne var en tidlig samarbeidspartner for Pettersen.

Les mer om hamstereggstokk-forskningens historie

Les mer om fysikk og kreftforskning på Titan.uio.no:

Les også

Mauritius-parakitten er et sjeldent eksempel på en art som er blitt reddet, takket være vernetiltak

Fuglearter dør ut mye fortere enn vi trodde, men vernetiltak hjelper

Nye beregninger viser at fuglearter dør ut fem ganger fortere enn før antatt og ca. 1000 ganger fortere enn de ville gjort uten menneskelig påvirkning. Den gode nyheten er at vernetiltak faktisk virker – så godt at utryddelseshastigheten blir redusert med hele 40 prosent.

Academics must play games in order to get ahead in the race for citations

“Researchers must play games that damage the quality of science”

“Academics should stop worrying too much about indices", says Professor Colin Chapman from the George Washington University. Professor Nils Chr. Stenseth at the University of Oslo agrees: "The scientific journals' obsessive use of indices is damaging the quality of science", he says.