Artikkel

Kinas viktigste internasjonale forskerpris til Nils Chr. Stenseth

Nils Chr. Stenseth håndhilser på president Xi Jinping
Kinas president Xi Jinping håndhilste på Nils Chr. Stenseth og de andre prisvinnerne etter prisutdelingen. Foto: CCTV News, Kina. Bruk bildet.

Kinas viktigste internasjonale forskerpris til Nils Chr. Stenseth

Den kinesiske regjeringen har tildelt professor Nils Chr. Stenseth ved Universitetet i Oslo den høyeste hedersprisen som kan gis til en utenlandsk forsker. Professor Stenseth har samarbeidet med kinesiske forskere i over 25 år.

Nils Chr. Stenseth og de andre prisvinnerne under prisutdelingen i Folkets store hall
Professor Nils Chr. Stenseth og de andre prisvinnerne under seremonien i Folkets Store hall i Beijing. Foto: CCTV News

Den kinesiske hedersprisen International Science and Technology Cooperation Award ble gitt til professor Nils Chr. Stenseth fredag formiddag kinesisk tid, under en seremoni i Folkets store hall i hovedstaden Beijing. Kinas president Xi Jinping var til stede, som et signal om at kinesiske myndigheter ser på prisen som svært viktig. President Jinping håndhilste på alle forskerne som fikk hederspris og gratulerte dem etter utdelingen.

Kinas største engelskspråklige dagsavis, China Daily, har gjort et intervju med Stenseth. Han er også intervjuet av andre kinesiske medier, som tv-stasjonen CCTV News.

Nils Chr. Stenseth er professor i biovitenskap og var blant annet leder for forskningsmiljøet Senter for økologisk og evolusjonær syntese (CEES) fra 2007 til 2017. I løpet av den perioden publiserte senteret nærmere 1500 vitenskapelige artikler, hvorav 14 i «verdens viktigste forskningstidsskrifter», Nature og Science.

Stenseth har levert internasjonalt anerkjente bidrag på flere områder av biologien, ikke minst har han vært med på å klarlegge hvordan og hvorfor dyrebestander svinger over tid. I de senere årene har han jobbet mye med å studere spredningen av bakterien Yersinia pestis, som blant annet forårsaket Svartedauden i Vest-Europa på 1300-tallet.

– Det er svært lenge siden vi har sett noe til Svartedauden på norske breddegrader, men den såkalte tredje pest-pandemien pågår fortsatt i andre deler av verden. Klimaendringene kan føre til at sykdommen sprer seg fortere, advarer Stenseth.

Det var i år ti utenlandske forskere som ble tildelt den kinesiske hedersprisen. Det er flere enn vanlig, fordi tildelingsseremonien var en del av feiringen av Folkerepublikken Kinas 70-årsjubileum.

Kinesisk prisdryss

Nils Chr. Stenseth er æresprofessor ved Tsinghua-universitetet og ved Beijing Normal University, i tillegg til at han er Albert Einstein-professor ved Det kinesiske vitenskapsakademiet (CAS). I januar 2019 ga CAS Stenseth sin hederspris for internasjonalt vitenskapelig samarbeid. I september ble han også tildelt Folkerepublikken Kinas vennskapspris; denne gis til utenlandske forskere som har gitt vesentlige bidrag til Kinas økonomiske og sosiale fremgang.

– Jeg føler meg svært beæret over at jeg er blitt tildelt den nye prisen, som er en flott anerkjennelse av det langvarige samarbeidet jeg har fått være med på. I løpet av disse mer enn 25 årene har jeg hatt stor glede av å arbeide sammen med mange fremragende kinesiske forskere og institusjoner, sier Stenseth i intervjuet med China Daily.

Svein Stølen er rektor ved Universitetet i Oslo
– Jeg gratulerer! sier UiOs rektor Svein Stølen. Foto: UiO.  Bruk bildet.

– Jeg gratulerer professor Stenseth med den flotte anerkjennelsen av hans betydelige forskning innen biologi i samarbeid med kinesiske kolleger. UiO håper også å styrke forskningssamarbeidet med kinesiske forskere fremover, både innen naturvitenskap og medisin samt innen de samfunnsvitenskapelige og humanistiske disiplinene, sier UiOs rektor Svein Stølen.

Uavhengig forskning

I intervjuet med China Daily minner Stenseth om at Kina og Norge har hatt diplomatiske forbindelser i 65 år. Forholdet har ikke alltid vært knirkefritt, men i april 2017 reiste statsminister Erna Solberg til Kina og åpnet døren for et nytt kapittel i samarbeidet på det politiske nivået. Det rene forskningssamarbeidet mellom Norge og Kina ble for øvrig ikke redusert etter at den kinesiske menneskerettighetsaktivisten Liu Xiabo fikk Nobels fredspris i 2010.

– Jeg blir av og til spurt om jeg ser noen problemer ved sider av det kinesiske systemet. Jeg konstaterer at det er store forskjeller mellom kinesisk politikk og vestlig politikk, og i samtaler med mine forskerkollegaer diskuterer jeg ofte disse ulikhetene. Da benytter jeg også anledningen til å fortelle om vårt eget politiske system og om vår kultur og samfunnsorden, forteller Stenseth.

– Jeg har også et helt grunnleggende prinsipp, uansett hvor jeg er i verden. Ingen, det være seg sjefer eller politiske ledere i Norge, Kina, USA eller Ungarn, får blande seg inn i min forskning og hvilke faglige spørsmål jeg ønsker å stille i min forskning. Dette er temaer jeg alltid fremhever klart og tydelig, hvor enn jeg er når denne type forhold diskuteres. Jeg tar dem også ofte opp helt uoppfordret, tilføyer han.

Kan lære av hverandre

Professor Stenseth forteller at det har vært veldig interessant å samarbeide med kinesiske forskere og se hvordan forskningen relativt raskt får betydning i utvikling av politiske løsninger. Han påpeker også at Kina i løpet av de siste årene er blitt et kraftsenter på mange områder innen forskning og utdanning, mens Norge er et kraftsenter innen blant annet marin forskning og miljøforskning. 

– Vi kan derfor ha mye å lære av hverandre. Et nært samarbeid mellom Kina og Norge kan blant annet bidra til å styrke verdensledende forskergrupper som kan bidra til å finne løsninger på mange av de globale utfordringene vi står overfor. Kinas bidrag vil være essensielt når det gjelder å finne løsninger på slike områder som fattigdomsreduksjon, klima, helse, energi og miljøet, mener han.

Samarbeider om pestforskning

Zhibin Zhang fra Det kinesiske vitenskapsakademiet med Nils Chr. Stenseth og Bjørg Stenseth
Zhibin Zhang fra Det kinesiske vitenskapsakademiet (CAS) med Nils Chr. Stenseth og Bjørg Stenseth. Foto: Working staff, Tsinghua University. Bruk bildet.

Norges forskningsråd lanserte i 2015 programmet INTPART, som skal bidra til at norske høyere utdannings- og forskningsinstitusjoner utvikler varige relasjoner med sterke fagmiljøer og institusjoner i Kina og sju andre prioriterte land: Brasil, Canada, India, Japan, Russland, Sør-Afrika og USA. Universitetet i Oslo leder i dag 28 av til sammen 89 INTPART-prosjekter, og Stenseth leder selv ett norsk-kinesisk samarbeidprosjekt om pestforskning.

– Vi har nå samlet alle de viktigste kinesiske institusjonene som arbeider med pestforskning, og resultatet kan bli et verdensledende nettverk for forskning og utdanning av forskere som studerer pest. Vi har allerede kommet langt i å kartlegge hvilke faktorer som påvirker hastigheten av pest-sykdommens spredning, forteller Stenseth.

Samarbeid handler om mer enn forskning

Stenseth har det siste året vært involvert i et forskningsprosjekt som handlet om å analysere hvordan utviklingen i den kinesiske økonomien og befolkningen er koblet til energibruk, energieffektivisering og CO2-utslipp. Forskerne påviste at Kinas energiforbruk har økt fra 400 millioner tonn oljeekvivalenter i 1978 til 3248 millioner tonn i 2018, først og fremst som en følge av økonomisk vekst.

– I fremtiden håper jeg å bli stadig mer involvert i samarbeidsprosjekter som handler om slike viktige perspektiver, sier Stenseth.

Professor Stenseth er også opptatt av at et forskningssamarbeid handler om noe mer enn å utveksle vitenskapelige erfaringer og akademiske tradisjoner.

– Jeg har lært mye om Kina gjennom dette samarbeidet, og mine kinesiske kollegaer har forhåpentlig lært mye om land utenfor Kina. Slike kollegiale interaksjoner og dialoger kan bidra til en bedre og mer harmonisk verden, sier Stenseth til Titan.uio.no.

Universitetsdirektør Arne Benjaminsen deltok under prisutdelingen som representant for Universitetet i Oslo.

Denne artikkelen ble først publisert fredag 10. januar kl. 07:45. Oppdatert med bilder fra Kina lørdag 11. januar kl. 09:40 og 13. januar kl. 11:52.

Kontaktperson:

Professor Nils Chr. Stenseth, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Mer informasjon om prisutdelingen:

China Daily: Foreigners granted top prize in record numbers. Publisert 11. januar 2020

Mer informasjon om Nils Chr. Stenseth og hans forskning:

Utvalgte vitenskapelige artikler:

Xiaoqi Zheng, Yonglong Lu, Jingjing Yuan, Yvette Baninla, Sheng Zhang, Nils Chr. Stenseth, Dag O. Hessen, Hanqin Tian, Michael Obersteiner and Deliang Chen: Drivers of change in China’s energy-related CO2 emissions. PNAS, first published December 23, 2019.

Lei Xu, Leif C. Stige, Herwig Leirs, Simon Neerinckx, Kenneth L. Gage, Ruifu Yang, Qiyong Liu, Barbara Bramanti, Katharine R. Dean, Hui Tang, Zhe Sun, Nils Chr. Stenseth and Zhibin Zhang: Historical and genomic data reveal the influencing factors on global transmission velocity of plague during the Third Pandemic. PNAS, first published May 28, 2019.

Les også

Mauritius-parakitten er et sjeldent eksempel på en art som er blitt reddet, takket være vernetiltak

Fuglearter dør ut mye fortere enn vi trodde, men vernetiltak hjelper

Nye beregninger viser at fuglearter dør ut fem ganger fortere enn før antatt og ca. 1000 ganger fortere enn de ville gjort uten menneskelig påvirkning. Den gode nyheten er at vernetiltak faktisk virker – så godt at utryddelseshastigheten blir redusert med hele 40 prosent.

Academics must play games in order to get ahead in the race for citations

“Researchers must play games that damage the quality of science”

“Academics should stop worrying too much about indices", says Professor Colin Chapman from the George Washington University. Professor Nils Chr. Stenseth at the University of Oslo agrees: "The scientific journals' obsessive use of indices is damaging the quality of science", he says.