Artikkel

På sporet av fremtiden – i fortidens stein og bein

Eocen
Rester av fuglebein fra Eocen, den varme perioden for rundt 55 millioner år siden - funnet på Ellesmereøya mellom fastlands-Canada og Grønland. Foto: Thomas A. Stidham og Jaelyn J. Eberle/Wikimedia Commons CC BY 4.0

På sporet av fremtiden – i fortidens stein og bein

En dramatisk klimahendelse for 55 millioner år siden er kanskje vår beste ledetråd til hvordan framtida kan se ut.

Det er tidlig morgen i jungelen. Til lyden av gryende fuglesang og insektsurr klatrer et lite, pelskledd vesen rundt i trekronene og ser seg om. I alle retninger, så langt øyet kan se, strekker den frodige regnskogen seg og dekker den landmassen vi i dag kaller Europa. Mot nord er den arktiske havisen bare et fjernt minne. Nå svømmer alligatorer og skilpadder mellom Canada og Sibir.

Audun Rugstad
Audun Rugstad er student ved Institutt for biovitenskap. Teksten er skrevet som en del av formdlingskurset MNKOM.

Lenger sør er situasjonen mindre idyllisk. Havet rundt ekvator holder en temperatur på rundt 35 grader Celsius, og forholdene for liv her er nesten uholdbare. Der det en gang var tropiske korallrev og grønne sjøgressletter, minner havbunnen nå mer om en undersjøisk ørken.

Om du tror dette er nok en klimaforskers alvorstunge fremtidsvisjon om konsekvensene av menneskeskapte klimaendringer, tar du feil. Denne historien har nemlig allerede hendt. For ca. 56 millioner år siden opplevde jordkloden en oppvarming mye raskere og mer dramatisk enn noen gang tidligere i historien. Konsekvensene dette fikk for livet på kloden i vår nære geologiske historie, var enorme.

Og ikke bare dét. Denne enestående perioden er kanskje også den beste sammenlikningen vi har for å forstå en minst like enestående epoke med oppvarming: Nemlig den som foregår i vår egen tid.

En kald oppdagelse

Et forskerteam som grov etter fossiler under isen på Grønland for noen år siden, fikk seg sannsynligvis et aldri så lite sjokk. I den frosne jorda fantes det spor etter et tropisk økosystem med alt fra kjempeskilpadder og slanger til flodhest-liknende pattedyr. Og dét fra en geologisk periode – for ca. 55 millioner år siden – da kontinentene lå omtrent der de ligger i dag.

Andre vitenskapsfolk som så på havbunnen fra samme periode, bekreftet det samme: Noe hadde gjort det uvanlig hett over hele kloden, uvanlig fort. Over bare noen titalls tusen år – et lite øyeblikk for jordas del – ble den globale temperaturen brått skrudd opp med mellom 5 og 8 grader Celsius; sannsynligvis enda mer ved høye og lave breddegrader.

Og synderen? Den gang som nå var det klimagasser som metan og CO2. Akkurat hvordan og hvorfor dette skjedde, er fortsatt et hett spørsmål, men de fleste forskere er enige om at utslipp fra «naturlige lagre» som havbunn og permafrost sannsynligvis spilte en rolle.

En varm, ny verden

Det som i hvert fall er sikkert, er at livet på jorda ble snudd på hodet under den perioden som i dag har fått det prosaiske navnet «The Paleocene-Eocene Thermal Maximum» (eller PETM, for enkelhets skyld). Det var ikke nødvendigvis dårlig nytt for alle dens beboere. Hadde vi sett litt nærmere på det lille, sky vesenet som klatret rundt i jungelen, hadde vi kanskje oppdaget noen velkjente ansiktstrekk. Med varmere klima spredte fuktig og artsrik skog seg nordover til hele det som i dag er Arktis, hvilket ga mange dyregrupper nye muligheter til å spre seg og utvikles i alle evolusjonære retninger.

Blant disse var våre forfedre, primatene, noen av dem som virkelig blomstret i denne nye, skogkledde verdenen. Familiegrenen som det berømte Ida-fossilet – en viktig brikke i vår utviklingshistorie – antas å tilhøre, stammer blant annet fra denne perioden.

Trøbbel på havets bunn

Likevel var livet for 56 millioner år siden langt fra gull og grønne regnskoger for alle involverte. Mens miljøet på land mange steder klarte seg bra, var oppvarmingen dårlig nytt for mye av livet i havet. Blant annet fordi veldig mange marine organismer – fra alger til de dyrene som danner koraller – er fullstendig avhengige av kalk for å leve.

Kort fortalt førte kombinasjonen av økt temperatur og høyere innhold av CO2 i vann til at mindre av dette verdifulle stoffet ble skilt ut i havet. Resultatet var at det yrende undersjøiske livet vi i dag forbinder med steder som The Great Barrier Reef, ble fullstendig utradert for 56 millioner år siden.

Da jorda av noe usikre grunner gradvis begynte å kjøles ned igjen og havisen kom krypende tilbake noen hundre tusen år senere, var mange typer bunnlevende organismer, både store og mikroskopiske, fullstendig utryddet. Samtidig var på mange måter scenen satt for det som skulle bli apenes – og dermed menneskenes – planet.

En usikker framtid

Så hva slags lærdom trekker forskerne fra alt dette til dagens situasjon? Selv om det kan være fristende å trekke alle mulige paralleller, er det også viktig å anerkjenne alt denne epoken ikke kan fortelle oss om den oppvarmingen vi ser i vår egen tid.

På det «verste» under PETM-perioden fant omkring en halv milliard tonn CO2 veien til atmosfæren hvert år. Det høres kanskje mye ut, men representerer bare ca. en tjuendedel av det vi mennesker slipper ut årlig i dag.

Det havbunnen og permafrosten brukte flere årtusener på for 56 millioner år siden, ser vi i dag ut til å klare på et par hundreår. Hva denne forskjellen i oppvarmingstempo vil ha å si for livets evne til å tilpasse seg gjennom evolusjon og migrasjon, er et stort og ubesvart spørsmål.

Likevel er noen av de uheldige likhetene på sin side tydeligere. Bleking og forvitring av korallrev, som allerede i dag er i ferd med å bli et problem verden over, ser dessverre ut til å være en temmelig uunngåelig konsekvens av CO2-drevne klimaendringer

I tillegg kommer alle de andre måtene vi mennesker påvirker naturen rundt oss på og hvordan det kan komme til å endre hvordan den svarer på økt temperatur. Fossilene viser oss tross alt at jorda har klart seg gjennom litt av hvert i historien. Det viktigste spørsmålet er kanskje hvilke av dens beboere som vil klare å henge med på det denne gangen?

Les mer på Titan.uio.no:

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)