Artikkel

Kreering i Aulaen - 12. desember 2019

Doktorkreering
Diplomene står klare til utdeling

Kreering i Aulaen - 12. desember 2019

Kreeringen av doktogradskandidater foregår i en flott seremoni i Universitetes Aula. Dette skjer fire ganger i året og her kan du lese dagens tale, den 28. i rekken siden jeg ble dekan ved det matematisk naturvitenskapelige fakultet i 2013. Stor stas!

Kunnskapsutviklingen er større og mer omfattende enn noen gang. Gjennom det siste 10-året har verden produsert mye mer kunnskap enn det verden produserte i det forrige 10-året.

Videre er jeg rimelig sikker på at det neste 10-året vil gi oss enda mer ny og nyttig kunnskap. I vår måte å «telle» tiden på starter det neste 10-året om 17 dager. Vi skriver snart 2020.

Om 10 år vil vi forstå enda mer om hvordan universet henger sammen. Om 10 år vil vi forstå enda mer om hva som rører seg rundt oss i den verden vi lever i. Ny kunnskap vil gjøre at vi blir enda litt eldre om 10 år. Om 10 år vil du, jeg og vi ha enda flere maskiner som utfører oppgaver for deg, meg og oss....og slik kunne jeg fortsette!

Etisk refleksjon i kunnskapsdannelse og bruk av kunnskap har vært viktig, er viktig, men blir enda viktigere i en stadig mer sammensatt og kompleks verden – en verden som også må løse store globale utfordringer. Verden trenger ny kunnskap.

Forskning er systematisk utvikling av ny kunnskap. Ny kunnskap avler nye kunnskapsutviklende prosesser. Ser vi fremover i tid, inn i det neste 10-året, vet vi også at vi ikke vet hva vi ikke vet.

Noe å tenke på, men nå til dagens oppgave!

Jeg har den glede å presentere for Universitetets rektor våre kandidater som i løpet av de siste månedene har forsvart sine doktorgrader ved det Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet.  Jeg vil be kandidatene komme opp i tre puljer.

Første pulje består av kandidater innen fysikk, kjemi og geofag og jeg ber følgende 10 kandidater komme opp til podiet:

  • Anders Hafreager
  • Tarjei Bondevik
  • Marius Ladegård Meyer
  • Lars Musland
  • Kathinka Elinor Pitman
  • Espen Rusten
  • Henrik Andersen Sveinsson
  • Øystein Slagtern Fjellvåg
  • Hans Jørgen Kjøll
  • Arianne Juliette Petley-Ragan

Bruk av konsepter fra dataspill har vist seg å være fruktbart i studier av atomære systemer. I sin avhandling har Anders Hafreager utviklet forskningsverktøyet Atomify som syr sammen stegene i en datasimulering. Dette er gjort bl.a. for å forstå hvordan geometriske former til nanopartikler utvikler seg over tid. Atomify brukes i dag av over tusen mennesker i forskning og undervisning over hele verden.

Verden søker nye metoder for å lagre energi. Dette er særlig viktig når store mengder elektrisk energi fra sol og vind produseres og skal føres inn i systemene. Tarjei Bondevik har gjennom eksperimenter og simuleringer studert hvordan ugunstig organisering av atomer i et keramisk materiale reduserer materialets evne til lagre energi.

Når atomer begrenses til å bevege seg i én eller to dimensjoner vil de under visse forutsetninger oppføre seg svært eksotisk. Marius Ladegård Meyer har i sin avhandling studert hvordan en blanding av gasser som består av to typer atomer oppfører seg i to dimensjoner når den utsettes for et magnetfelt. Resultatet har gitt økt forståelse av atomer oppførsel.

I sin avhandling har Lars Musland studert transport av elektrisk ladning og varme i komplekse materialer. Dette er gjort ved å simulere elektroners bevegelse gjennom disse materialene. Denne kunnskapen har mange viktige bruksområder, f.eks. i utvikling av nye materialer for bruk i varmepumper.

Medisinske avbildningsteknikker brukes i overvåking av sykdomsutvikling og for å sjekke behandlingseffekter for kreftpasienter. Kathinka Elinor Pitman har i sin avhandling utviklet nye dynamiske teknikker for avbildning for bruk i karakterisering av kreftsvulster og i studier av hvordan behandlinger virker.

Stråleterapi mot kreft trenger bedre diagnostiske verktøy. I sin avhandling har Espen Rusten undersøkt potensialet for å utvide bruken av avbildningsmetoden PET i planlegging av stråleterapi. Resultatene viser et klart potensiale for å øke kvaliteten i planleggingen av stråleterapi, men avhandlingen konkluderer også med at videre forskning er nødvendig.

Under høyt trykk går metangass inn i krystallstrukturer med vann. Disse kalles gasshydrater og finnes bl.a. under havbunnen utenfor vår kyst. Henrik Andersen Sveinsson har i sin avhandling studert hva som skjer når gasshydraters strukturer strekkes på ulike måter. Han har sammenlignet deres oppførsel med hvordan krystallstrukturer i vann-is oppfører seg.

En viktig klasse materialer, som brukes i mange produkter, er oksidhydrider. I sin avhandling har Øystein Slagtern Fjellvåg studert oksidhydriders termiske kvaliteter og hvordan atomer i disse hydridene er arrangert. Han har også studert de kjemiske bindingsforholdene som påvirker materialets ledningsevne.

For 610 millioner år siden ble Nord-Europa og Nord-Amerika revet fra hverandre under oppsprekkingen av superkontinentet Rodinia. Hans Jørgen Kjøll viser at hemmeligheten bak denne oppsprekkingen ligger bevart i den norske og svenske fjellheimen og at magmatisme har bidratt til å rive disse kontinenter fra hverandre.

I sin avhandling presenterer Arianne Juliette Petley-Ragan observasjoner som viser at jordskjelv også forekommer i de dypere delene av den kontinentale jordskorpe. Undersøkelsene viser at slike skjelv utløses gjennom sprø deformasjon ved ekstremt høye spenninger i de aktuelle bergartene.

På grunnlag av innstillingen fra de oppnevnte sakkyndige og fra fakultetet har Rektor vedtatt å kreere dere til doktor. Jeg ber rektor om å overrekke doktordiplomene.

Andre pulje består av kandidater innen informatikk og matematikk og jeg ber følgende 9 kandidater komme opp til podiet:

  • Elsa Cecconello
  • Eunji Lee
  • Murhaf Fares
  • Matthew David Good
  • Karoline Horgmo Jæger
  • Ksenia Khelik
  • Vinnie Byeongkwan Ko
  • Jonas Irgens Kylling
  • Vegard Vinje

Elsa Cecconello har i sin avhandling utviklet et verktøy som tar i betraktning bølgeforholdene og effektene av disse i analyse av seismiske bilder av undergrunnen tatt fra utstyr på havoverflaten. Resultatene viser at dersom man ignorerer bølge- og værforholdene kan det oppstå feil på inntil 8% i de oppnådde bildene.

I sin avhandling har Eunji Lee studert avvik mellom leverandørers egen og kunders opplevelser av kvaliteten på tjenester som leveres. En del av studien er gjort ved å tilby verktøy og strategier som gjør leverandører av helsetjenester bedre i stand til å forstå kompleksiteten i de tjenester de leveres til pasientene.

En viktig del av forskningen innen språkteknologi med anvendelser innen kunstig intelligens er å hente mening ut av tekster. Murhaf Fares har gjennom bruk av maskinlæring studert en spesiell lingvistisk konstruksjon i engelsk som er viktig for å forstå nyanser i språket.

Historien viser at grunnleggende langsiktig forskning har vært avgjørende for utvikling av produkter, løsninger og tjenester i hele bredden av samfunnet. Matthew David Good har studert kommersialisering av forskning og uttrykker klart at politikere og ledere må erkjenne at vellykket innovasjon er en kompleks prosess som for å lykkes må involvere mange aktører. 

I sin avhandling har Karoline Horgmo Jæger utviklet en detaljert modell for representasjon av informasjon i celler for bruk i beregningskrevende analyser av fenomener i kroppen.  Mer spesifikt er modellen brukt til å studere hvordan elektriske signaler spres mellom hjerteceller, som i sin tur får hjertet til å bevege seg på en slik måte at blod pumpes ut i kroppen.

I sin avhandling foreslår Ksenia Khelik nye verktøy for å beregne nøyaktighet, herunder korrigere feil, i analyser av gener. Dette foregår blant annet gjennom sammenligninger med tilgjengelige høykvalitets informasjon om gener til relaterte arter. Resultatene viser blant annet at verktøyene gir færre «falske positiver» enn eksisterende alternativer.

Vinnie Byeongkwan Ko har i sin avhandling studert flerdimensjonale modeller i statistikk som brukes til å trekke ut viktig informasjon fra store datamengder. Disse modellene anvendes jevnlig innen finans og forsikringsmatematikk. I avhandlingen er det utviklet kriterier for valg av beste modell.

I sin avhandling har Jonas Irgens Kylling studert en bestemt type tall som forblir uendret under matematiske transformasjoner, såkalte invarianter. Disse invariantene er fullstendig beregnet og det er funnet viktige relasjoner mellom dem.

Flyt av væske i og rundt hjernen er med på å rense hjernen for avfallsstoffer knyttet til sykdommer, f.eks. Alzheimer. I sin avhandling har Vegard Vinje brukt matematiske modeller for å studere hjernens vaskemaskin og hva som driver denne maskinen. Han visere blant annet at respirasjon, dvs. pusten, påvirker væskestrømmene i hjernen. Slagordet må bli: Pust godt -  tenk klart!

På grunnlag av innstillingen fra de oppnevnte sakkyndige og fra fakultetet har Rektor vedtatt å kreere dere til doktor. Jeg ber rektor om å overrekke doktordiplomene.

Tredje pulje består av kandidater innen biovitenskap og farmasi og jeg ber følgende 7 kandidater komme opp til podiet:

  • Kristine Skoglund Ask
  • Ngoc Dieu Nguyen Lunde
  • Nils Gunnar Løvsletten
  • Katharine R. Dean
  • Norith Eckbo
  • Algirdas Grevys
  • Nelson Wang

Bruk av kunstige væskemembraner til rensing av biologiske prøver gir raske, effektive og mer miljøvennlige analyser av legemidler. Kristine Skoglund Ask har i sin avhandling foredlet denne teknikken slik at den kan brukes i rutinemessige analyser i sykehus og andre laboratorier der biologiske prøver analyseres.

I sin avhandling har Ngoc Dieu Nguyen Lunde målt nivåer av et ensym i blod hos pasienter med hjerte-karsykdommer og funnet økt konsentrasjon av dette ensymet sammenlignet med friske kontrollpersoner. Resultatene viser blant annet at pasienter med høyt nivå av dette ensymet i blodet etter en akutt hjerte-karhendelse lever lenger, noe som kan bety at en ny biomarkør for hjerte-karsykdommer er funnet.

Skjelettmuskler er muskler som fester seg til skjelettet. Disse musklene forbrenner mye sukker og fett og er derfor viktige målorganer for legemidler mot fedme og diabetes. I sin avhandling har Nils Gunnar Løvsletten studert celler i skjelettmuskler fra personer med normalvekt, overvekt eller diabetes og viser at disse har ulike egenskaper og at de responderer ulikt på trening.

Tilfeller av pest hos mennesker er i dag relativt sjeldne, men sykdommen er beryktet som årsaken til tre historiske pandemier. I sin avhandling har Katharine R. Dean studert historiske dødelighetsregistre og brukt sykdomsmodellering av infeksjoner for å undersøke overføringen av pest mellom mennesker. Gjennom dette arbeidet har hun etablert økt forståelse av de historiske pestutbruddene i Europa

Klima påvirker miljøgiftnivåer i pingviner. I sin avhandling viser Norith Eckbo hvordan miljøgiftnivåer i en koloni med kongepingviner varierer over tid, er avhengig av fysiologiske og økologiske responser koblet til klimatiske endringer i Sørishavet.

Monoklonale antistoffer er en type proteiner som er i utstrakt brukt i behandling av kreft, infeksjon, migrene og kroniske betennelsessykdommer. Algirdas Grevys presenterer i sin avhandling ny innsikt i biologiske egenskaper til monoklonale antistoffer. Dette har stor betydning for utvikling av nye behandlingsmetoder for de nevnte sykdommer.

Bakterier forbindes ofte med sykdom og død, men mange bakterier er harmløse og gunstige for sine vertsorganismer, f.eks. oss mennesker. I sin avhandling har Nelson Wang studert arter av bakterier som kan forårsake infeksjoner som gonoré og hjernehinnebetennelse. Han har videre avdekket at menneskekroppen er vertskap til minst syv beslektede arter som ikke forårsaker sykdom.

På grunnlag av innstillingen fra de oppnevnte sakkyndige og fra fakultetet har Rektor vedtatt å kreere dere til doktor. Jeg ber rektor om å overrekke doktordiplomene.

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)