Artikkel

Antibiotika i kjøttproduksjon sprer resistente bakterier

Grisunger
Det er over 20 år siden EU nedla forbud mot ikke-medisinsk bruk av antibiotika i dyrefôr. Flere land bruker det likevel. Foto: Colourbox

Antibiotika i kjøttproduksjon sprer resistente bakterier

Verdens kjøttproduksjon tilfører miljøet enorme mengder antibiotika hvert år. Det har bidratt til å endre klodens økosystem av mikrober. Resistente bakterier sprer seg mer enn noen gang.

Ingen har den fulle oversikten, men trolig brukes opp mot en halv million tonn antibiotika i verden årlig. 20 prosent går til mennesker, 80 prosent til dyr og landbruk.

– Det er ingen tvil: Antibiotikabruken vokser år for år. Antibiotika til oss mennesker har økt med hele 65 prosent på bare 15 år – fra 2000 til 2015. Økt bruk gir økt framvekst av motstandsdyktige bakterier. Studier har påvist resistente mikrober i de mest avsidesliggende strøk av kloden, sier Ernst Kristian Rødland på Senter for global helse ved Universitetet i Oslo.

Han er forsker og spesialist i indremedisin og infeksjonsmedisin, og han følger resistensutviklingen i verden nøye.

– Selv om vi nå reduserer bruken av antibiotika kraftig, så øker forekomsten av de multiresistente bakteriene, sier Rødland.

I dag regnes antibiotikaresistens som en av de største truslene verden står overfor. Når bakterier utvikler resistens, kan selv uskyldige infeksjoner bli livsfarlige. Medisinene virker ikke lenger. Resistente bakterier tar livet av minst 700 000 mennesker hvert år, og anslag viser at antallet kan øke til 10 millioner årlig i løpet av de neste 30 årene om vi ikke greier å snu utviklingen.

En varslet katastrofe

Ernst Kristian Rødland
De fleste land i verden bruker store mengder antibiotika for å lage kjøtt effektivt. I en ny FN-rapport slås det fast at kjøttforbruket må ned for å redde klimaet. Kjøttforbruket bør også ned for å hindre den alarmerende spredningen av resistente bakterier, sier Ernst Kristian Rødland. Foto: Ola Sæther/UiO

Vi ble advart. Allerede penicillinets oppdager, Alexander Flemming, løftet pekefingeren: Bruk det bare når det virkelig trengs.

Etter andre verdenskrig gikk antibiotika sin seiersgang verden over. Folk ble friske av sykdommer som før var dødelige. Men snart skulle den nye, vidunderlige medisinen brukes til ganske andre formål.

– Studier i USA på 1940-tallet viste at det var mulig å halvere tiden kyllinger brukte på å vokse seg store – hvis de fikk lave doser antibiotika i maten. Da jobber bakteriene i dyretarmen mer effektivt.

Siden er enorme mengder antibiotika blitt brukt for at okser, griser og kyllinger skal utnytte fôret bedre, vokse raskere og gi økt fortjeneste.

I Norge er det heldigvis annerledes. Forbruket av antibiotika er blant de laveste i verden. Og fordelingen er omvendt sammenliknet med de fleste andre: Ca. 85 prosent går til mennesker, bare 15 prosent til dyr, og da til medisin. Antibiotika benyttes ikke som vekstfremmende middel i matproduksjonen.

Mikrobeverdenen er endret

Rødland minner om at bruken av antibiotika har en miljøside. Det komplekse økosystemet av mikrober, som har eksistert i millioner av år, er endret på bare noen tiår.

– Når tonnevis med antibiotika pøses ut i miljøet, får det konsekvenser. Det påvirker mikrober i naturen, i miljøet rundt oss.

Forskeren peker på en interessant parallell:

– Vi snakker mye om hvordan menneskelig aktivitet påvirker klimaet og truer det biologiske mangfoldet – planter, dyr og insekter. Artsmangfoldet skrumper inn, og økosystemer ødelegges. Ser vi på bakterieverdenen, skjer sannsynligvis det samme. Forskjellen er bare at denne verdenen usynlig for oss og derfor så lett å glemme.

Begrepet seleksjonstrykk beskriver hvordan resistente bakterier får en fordel når en sammensatt flora av både følsomme og resistente mikrober utsettes for antimikrobielle midler.

– Når vi forsyner miljøet med antibiotika – og også konserveringsmidler, plantevernmidler og andre giftstoffer i en så enorm skala som vi gjør nå, så forandres hele den komplekse, mikrobielle biosfæren. Konsekvensene vet ingen sikkert, sier Rødland.

Reservoar av gener

Bakterier finnes nesten overalt; flere hundre meter nede i havbunnen, høyt oppe i atmosfæren, overalt på kroppen, og ikke minst: inne i den. De fleste er ufarlige for oss – ja,  de er våre beste venner og gjør liv mulig. Men noen kan gjøre oss syke, og det er når disse bakteriene utvikler resistens, at vi får et problem. Bakteriene har flere mekanismer de kan bruke for å bli motstandsdyktige mot antibiotika. En av dem er sofistikerte systemer for å spre gener.

Antibiotikaresistens

Antibiotika («mot liv») er organiske stoffer som hemmer eller drepe bakterier.

Resistens betyr motstand. Resistente bakterier kan leve videre og fortsette å formere seg selv om de utsettes for antibiotika. Bakterier som er resistente mot to eller flere antibiotika, kaller vi multiresistente.

Antibiotikaresistens regnes som en global trussel på linje med terrorisme og klimaendringer.

I 1998 la EU ned forbud mot ikke-medisinsk bruk av antibiotika i dyrefôr. Likevel brukes over 300 milligram antibiotika for å produsere ett kilo kjøtt i Spania og Italia. I Tyskland brukes omtrent halvparten.

– Bakteriene kan utveksle gener med bakteriene rundt seg. Det gir dem en stor fordel når de utsettes for angrep, slik som antibiotikabehandling, forklarer Rødland.

I bakterieverdenen finnes et reservoar av resistensgener, det såkalte resistomet, som kan deles mellom forskjellige typer bakterier. Om en bakterie er resistent mot én eller flere typer antibiotika, kan den overføre denne egenskapen til andre bakterier. Gjerne på tvers av artsgrenser.

– Tidligere gikk en ut fra at spredning av resistens først og fremst skjer fra menneskeskapte miljøer og over til naturmiljø. Nå vet vi bedre. Det er svært sannsynlig at resistens som utvikles for eksempel i dyrepopulasjoner, kan smitte over til mennesker, forteller Rødland.

Nyere studier viser at også bakterier i naturen – i jord, ferskvann og sjø – kan være en kilde til resistens som spres til sykdomsframkallende bakterier i kliniske miljøer.

– En i utgangspunktet helt ufarlig bakterie i miljøet kan utvikle resistens når den blir utsatt for antibiotika som brukes i matproduksjonen. Disse genene kan på flere forskjellige måter overføres direkte til bakterier som kan gjøre oss syke. Derfor er utvikling av resistens i ethvert miljø der det finnes bakterier, bekymringsfullt, understreker forskeren.

Hva hjelper det?

Resistensutviklingen i verden er alarmerende. Men detaljerte kunnskaper om hvordan det står til, mangler mange steder. Igjen er Norge et unntak.

– Overvåkingssystemet vårt fungerer godt. Vi vet hvor mye antibiotika som brukes i veterinærmedisin, i landbruket og i human medisin. Og vi vet hvor mye resistens det er i et utvalg mikrober innen de forskjellige disiplinene, forteller Rødland, som mener vi har så god oversikt at vi, når vi sammenlikner oss med andre land, foreløpig ikke har noe problem med resistens.  

Han viser også til handlingsplanen om å redusere bruken av antibiotika i befolkningen med 30 prosent innen 2020 sammenliknet med 2012.

– Det tror jeg vi kommer til å klare. Men ser vi ut over landegrensene, stiller jeg meg spørsmålet: Hvor stor effekt har det vi gjør, når problemet øker globalt?

Samtidig som bruken av antibiotika går ned i Norge, går forekomsten av resistente bakterier opp også hos oss.

– Selv om vi nå reduserer bruken av antibiotika kraftig, så øker forekomsten av de multiresistente bakteriene. Kanskje vi ennå ikke har sett effekten av det reduserte forbruket vårt. Eller er det heller slik at resistensen kommer utenfra?

Importerer resistens

Resistente bakterier kjenner ingen grenser og flytter seg globalt med mennesker, dyr og mat.

– Bare tenk på reisevirksomheten i verden. De ferskeste tallene forteller om 1,4 milliarder turistankomster årlig. Det er enormt.

Har du oppholdt deg i India eller Pakistan over lengre tid, der resistente bakterier er en del av den vanlige floraen, er sannsynligheten for å bli bærer av resistente bakterier stor. Det samme om du har vært innlagt på et sykehus sør i Europa med høy forekomst av resistente bakterier, som MRSA.

– Vi påvirkes av resistensutviklingen som skjer andre steder i verden. Situasjonen i Afrika vet vi lite om. Sannsynligvis er problemet omfattende, men det er ennå ikke godt kartlagt, påpeker Rødland.

Mange land har relativt god oversikt over hva som brukes på mennesker. Men i landbruket er det annerledes. I BRIC-landene: Brasil, Russland, India, Kina – som er store kjøttprodusenter – vet vi lite om hva som brukes i landbruket, blant annet på grunn av mye uregulert salg.

 – I India er bruken av antibiotika til mennesker mer enn fordoblet på noen tiår, og vi ser også en voldsom økning i andre land som allerede har store problemer med antibiotikaresistens, advarer han.

Gener i kloakken

Å få god oversikt over situasjonen, er viktig for å kunne gjøre noe med den.

– Mye tyder på at overvåkingen av reservoaret av resistensgener er vel så interessant som å overvåke bakteriene i seg selv. Nylig er det publisert flere forskningsartikler som viser at det faktisk er mulig å påvise resistensgener direkte i kloakken i storbyer og dermed kunne si noe om hvordan resistensmønsteret er akkurat der.

Rødland ønsker å gjøre mulighetene for å overvåke resistensutviklingen langt bedre enn i dag og har inngått et samarbeid med UiOs Institutt for informatikk.

Artikkelen ble først publisert i Apollon

Les mer på Titan.uio.no:

Kategori: 

Les også

Odobenus rosmarus

The boom and bust economy of the Greenland Norse walrus ivory trade

The Norse settlements on Greenland was founded by Erik the Red around 985 and lasted almost 500 years. New research show that the settlers hunted walrus and traded tusks and ivory across Europe during the Middle Ages, but the hunt became so intense that it may have led to the collapse of Norse Greenland.