Artikkel

– Fornybar energi er lønnsomt!

Solcelleanlegg i Mojave-ørkenen i USA
Solenergi er blitt konkurransedyktig på pris mange steder i verden. Bildet viser et stort anlegg i Mojave-ørkenen i USA. Foto: Colourbox

– Fornybar energi er lønnsomt!

– Til og med svært konservative republikanske stater og byer i USA investerer nå i fornybar energi, fordi det er blitt den billigste løsningen. De bryr seg kanskje ikke så mye om klimaet, men de skjønner seg på penger, forteller Vebjørn Bakken.

Vebjørn Bakken er direktør for UiO:Energi
Vebjørn Bakken er direktør for UiO:Energi. Fotograf: Bjarne Røsjø/UiO  Bruk bildet.

Vebjørn Bakken trenger ikke se så langt som til USA for å finne grunn til optimisme. Han er nemlig direktør for UiO:Energi, som er Universitetet i Oslos satsing på bærekraftig energi.

I den rollen er han travelt opptatt med å knytte kontakter mellom forskere og næringslivet i Oslo-regionen, og der popper det stadig opp nye bedrifter som jobber med bærekraftig og fornybar energi.

– UiO:Energis rolle er å være en katalysator som hjelper til med å få i gang nye prosjekter ved siden av å være frontfigur for UiOs aktiviteter innen bærekraftig energi. De reelle aktivitetene skjer altså ikke på vårt kontor i Forskningsparken, men «der ute» – blant forskerne, studentene, stipendiatene og i bedriftene som er med i de ulike prosjektene, forteller Bakken.

– Det skjer mye positivt innen fornybar energi for tiden. Blant annet er solenergi blitt konkurransedyktig på pris svært mange steder i verden, tilføyer han.

Satser på tverrfaglighet

UiO:Energi ble etablert i 2012, og universitetsstyret vedtok høsten 2017 at satsingen skulle videreføres i fem nye år, frem til 2022. I 2019 har UiO:Energi også jobbet mye opp mot Oslo som europeisk miljøhovedstad. UiO deltar også i flere forskningssentre for miljøvennlig energi (FME), som hver for seg er store.

dette er UiO:energi

UiO:Energi er en av UiOs tre tverrfaglige satsinger. Målet er å fremme nye måter å bruke energi på for å redusere klima- og miljøproblemer.

  • Satsingen skal stimulere til samarbeid mellom forskere innen jus, samfunnsvitenskap, humaniora, teknologi og naturvitenskap.
  • Forskerne skal bidra til nye løsninger for ren, rimelig og sikker energi.

De fire innsatsområdene er:

  • Materialer for energi
  • Energisystemer
  • Karbonfangst og -lagring
  • Energiomstilling og bærekraftige samfunn

Kilde: UiO:Energi

– En av de tingene vi er spesielt fornøyde med fra den første perioden med UiO:Energi, er at vi klarte å koble på mer tverrfaglighet i flere av FME-ene. I Norwegian CCS Research Center (NCCS) stiller UiO for eksempel med forskere fra både geofag og jus. Vi trenger ny teknologi for å utvikle bærekraftig energi, men vi trenger også kunnskap om sosiale, politiske og juridiske aspekter, sier Bakken.

UiO:Energi disponer om lag 10 millioner kroner i året som kan deles ut til ulike tiltak. For eksempel til forskere som ønsker å få finansiert kortere opphold utenlands eller studentforeninger som skal lage arrangementer innenfor bærekraftig energi.

Det blir også bevilget såkornmidler til forskergrupper som har nye ideer. UiO:Energi har dessuten bidratt med betydelige egenandeler i samtlige FME-sentre, slik at UiOs rolle styrkes.

– I denne femårsperioden konsentrerer vi bevilgningene mer enn i den første perioden, blant annet ved å finansiere faggrupper som skal gjøre sentrale energiforskningsmiljøer mer robuste.

– På sikt håper vi også å kunne etablere noen konvergensmiljøer, litt på samme måte som det er gjort i UiO:Livsvitenskap – en av de andre tverrfaglige satsingene som UiO har iverksatt, sier Bakken.

Inviterer til konferanse

Vebjørn Bakken og UiO:Energi inviterer 27. og 28. november til en konferanse om hvordan «det grønne skiftet» kan bli bærekraftig for klima, økonomi og samfunn.

Konferansen UiO:Energiforum 2019 har fagfolk fra både inn- og utland på programmet. Blant foredragsholderne er professor Johannes Urpelainen (Johns Hopkins University) og Dr. Kirsten Jenkins (University of Edinburgh). De skal snakke om henholdsvis energipolitikk globalt og energirettferdighet regionalt og lokalt.

Konferansen arrangeres sammen med UiOs nyopprettede forskningssenter Include, som har fått i oppdrag å jobbe med grønn omstilling og sosial rettferdighet fra et samfunnsvitenskapelig ståsted. Denne tematikken står på programmet dag én. Dag to har fokus på energimaterialer, inkludert både solceller og batterier, og på karbonfangst og -lagring (CCS).

– Det blir bidrag fra representanter for både forskning, næringsliv og myndigheter. Konferansen er tenkt litt som et koldtbord, der deltakerne er til stede på de sesjonene de finner mest interessante, og hvor man kan knytte nye kontakter, forklarer Bakken.

Det viktigste er kandidatene

Bakken oppsummerer med å beskrive UiO:Energi som et kontaktpunkt som formidler både utenfra og inn til UiO og motsatt.

– Hvis en bedrift eller et annet miljø utenfor UiO er på jakt etter en bestemt kompetanse, kan vi være behjelpelige med å finne relevante personer. Det kan ofte være vanskelig å finne fram i det store UiO-systemet, og da er vi her for å hjelpe. Samtidig jobber vi også aktivt med å fortelle utad om hva våre egne forskere jobber med og er gode på, sier han.

– De fleste forskerne har allerede veldig mye å gjøre. Derfor ønsker vi også å styrke flere forskergrupper for å øke kapasiteten. Det kan vi for eksempel gjøre ved å finansiere professor II-stillinger eller ved å sørge for brofinansiering til en midlertidig stilling mens det jobbes mot virkemiddelapparatet.

Avslutningsvis understreker Bakken at det aller viktigste Universitetet i Oslo produserer, er kandidater.

– Hvis vi skal utvikle et grønt og bærekraftig næringsliv og samfunn, må vi utdanne kandidater som både forstår teknologien og er tverrfaglige i hode og virke, mener han.

Kontaktperson:

UiO:Energis direktør Vebjørn Bakken

Les mer på Titan.uio.no:

Les også

‘De sibirske trappene’, Russland.

Ny bit er lagt i puslespillet om "Den store døden"

Det er ikke snakk om Svartedauden eller at dinosaurene døde ut. "Den store døden" er en hendelse i det geologiske tidsperspektivet, og den største av alle masseutryddelser på jorda. Vi er på slutten av perm-tiden for 252 millioner år siden.

Eili Tranheim Kase på laboratoriet, Farmasøytisk institutt

Forskere planlegger opptrapping av kampen mot overvekt og diabetes

Det er bedre for helsa å være aktiv og litt overvektig – "fit and fat" – enn å være stillesittende og slank. Hvorfor er det slik? Forskere ved Farmasøytisk institutt fronter nå en bred allianse som vil utvikle bedre behandlinger mot "parhestene" overvekt og diabetes, som er store og voksende folkesykdommer.  

Den vestre delen av Skagerrak er med på dette bildet fra Envisat-satellitten

Nå skal det forskes mer i det glemte havområdet

Skagerrak og Oslofjorden ligger rett utenfor stuedøra for mange millioner mennesker i Norge, Sverige og Danmark, men det populære havområdet er slett ikke like godt utforsket som feks Barentshavet og Nordsjøen. Nå har seks forskningsinstitusjoner blitt enige om å samarbeide, fordi de vil finne ut mer om hva klimaendringer, forurensning og overfiske kan føre til i "det glemte havområdet".