Artikkel

Digitalisering er nøkkelen til velferd

Christine Holst
Christine Holst og landsbylederen Karash i Migoli i Tanzania, hvor Holst gjør feltarbeid til doktorgraden sin. Foto: Bernadetha Tungu

Digitalisering er nøkkelen til velferd

Kan internett og informasjonstilgang til alle redde verden? Utstyrt med animasjonsfilmer og teknologi for et forenklet nett, gjør to UiO-forskere et iherdig forsøk.

– Hvis jeg kan være med på noe som kan gi folk bedre helse, er jo det helt fantastisk, sier Christine Holst.

– Den største motivasjonen i mitt arbeid er alle de fine menneskene jeg treffer på bygda i Tanzania. Jeg lærer masse fra folk jeg møter i sør. Mange ting som vi har glemt i velstanden vår her i nord, påpeker hun.

Holst er stipendiat ved Det medisinske fakultet på UiO. Hun brenner for global helse, helsekompetanse, likestilling og reduksjon av fattigdom. Hun samarbeider med Josef Noll i  «Non-discriminating access for Digital Inclusion», også kalt DigI-prosjektet, et tverrfaglig innovasjonsprosjekt støttet av blant annet Forskningsrådet.

Oppgaven deres er å koordinere arbeidet med å digitalisere og tilrettelegge for tilgang til lokal helseinformasjon i flere landsbyer i Tanzania. DigI-prosjektet avsluttes i 2020, mens Holsts doktorgradsarbeid, «Free digital health education in Iringa, Tanzania»,  ferdigstilles i 2021.

Vet ikke nok om sykdom

Holst forsker på folks kunnskap om sykdommene hiv/aids, tuberkulose, cysticerkose og bendelorm fra gris.

– Generelt har folk mye kunnskap om hiv fra før, litt mindre om tuberkulose, men folk flest vet ikke så mye om bendelorm fra gris og cysticerkose, sier hun. – Vi prøver å formidle korte, enkle meldinger om for eksempel symptomer, smitte, behandling og forebygging av sykdommene vi jobber med.

Digl-animasjoner
Slik ser animasjonsfilmene ut.

Hun analyserer nå dataene fra en studie gjort blant 598 tilfeldig rekrutterte deltakere i Iringa i Tanzania. De stilte først sykdomsspesifikke helsespørsmål i to grupper: en intervensjonsgruppe (der de informerer i tråd med DigI-prosjektet) og en kontrollgruppe.

– I intervensjonsgruppen viste vi i tillegg digital helseinformasjon i form av animerte helsevideoer rett etter at den første spørreundersøkelsen var utført. 298 personer fikk se tre animasjoner før de igjen ble spurt de samme sykdomsspesifikke helsespørsmålene som i den innledende undersøkelsen, forklarer hun.

– Vi fikk gode tilbakemeldinger på animasjonene, og vi ser en veldig tydelig umiddelbar effekt blant dem som så disse. Endringen i kunnskap om bendelorm fra gris er stor. I tillegg viser dataene flere positive resultater om kunnskap om de andre sykdommene etter at deltagerne i intervensjonsgruppen så animasjonene, sier Holst.

– Det er viktig å understreke at dette er midlertidige og ikke endelige funn – og at vi ennå ikke har justert for faktorer som kan påvirke resultatene. Videre har vi ikke samlet inn all data som kan gi oss en pekepinn på om dette er effektivt over tid. Det blir spennende å analysere resultatene når de siste målingene er utført neste år.

– Det virker i alle fall som animasjonene er effektive når det gjelder umiddelbart opptak av helseinformasjon, sier en positiv Holst.

Lokal forankring betyr alt

Inntrykkene Holst og hennes medhjelpere i studien sitter igjen med, er blant annet disse:

  1. Det lokale samarbeidet betyr alt. God forankring lokalt i byene er avgjørende for suksess i prosjektet.
  2. Folk synes animasjonsfilmene er fine og lærerike og at de er lette å forstå.
  3. Det faktum at helseinformasjonen har et innhold som er lokalt gjenkjennbart, gjør at folk snakker om den seg imellom.
Josef Noll, Elibariki Mwakapeje
Josef Noll og Elibariki Mwakapeje i Selela i Tanzania, de monterer en 3G-antenne for å hente signaler fra en mobilmast som er 22 kilometer unna. Foto: Cathrine Chaffey 

Helseinformasjonen er laget som en animert historie og blir formidlet på det lokale språket swahili. Neste steg i hennes doktorgradsarbeid skjer i februar 2020.

– Da vil vi også legge til en kvalitativ del for å utforske folks erfaringer ved bruk av både informasjonspunkter og helseinformasjon.

Ved datainnsamlingslutt kommer Holst og hennes team til å sette opp informasjonspunkter i kontrollbyene. Det er her Noll og stiftelsen Basic Internet har gjort et stykke teknologisk grunnarbeid i forkant. I fremtiden vil også innbyggerne i landsbyene der stiftelsen har satt opp informasjonspunkter, få tilgang til en nettbasert plattform som skal støtte lokalt entreprenørskap med fokus på kvinnelige entreprenører.

Lobbyist og nomade i Afrika

Josef Noll er professor på Institutt for teknologisystemer ved UiO og generalsekretær i Basic Internet Foundation.

– Min visjon er en verden med fri tilgang til informasjon om helse, utdanning og muligheter for selvutvikling, sier Noll.

Gjennom UiO og Basic Internet har han og et team med medarbeidere utviklet teknologiske løsninger og en forretningsmodell for tilgang til internett i lavinntektsområder og i områder uten internettilgang. 

Les mer om dette arbeidet: Lett-nett skal viske ut det digitale skillet 

Den ene dagen er Noll på innovasjonskonferanse i Addis Abeba. Den andre i landsbyen Migoli i Tanzania for å installere infostasjoner som gir tilgang til livsviktig og nyttig informasjon om helse, utdanning og selvutvikling. Tidligere i høst inviterte han digitaliseringsminister Nikolai Astrup til seminar i Oslo med temaet: Hvordan sikre tilgang til digitale offentlige goder for alle?

Det er blitt et slags kall for «lett-nett-misjonæren» Noll å arbeide for nettilgang og livsnødvendig informasjon for alle dem som mangler det i rurale områder i afrikanske land som Tanzania, Mali og Etiopia. Men disse landene ser han kun på som en start,

– Afrika er ung og full av potensial. Vi må skape rammebetingelser for informasjonstilgang og nettbruk, så kommer unge mennesker i mange afrikanske land til å blomstre, sier en engasjert Noll.

En katalysator

Digitalisering har gjort livet enklere for mange, ikke minst har det bidratt til selskaps- og samfunnsutvikling. Et digitalt Norge har gitt innbyggerne tilgang til offentlige goder. Imidlertid har halvparten av verdens befolkning fortsatt ikke tilgang til Internett, og de går dermed glipp av en rekke utviklingsmuligheter. 

– Internett- og informasjonstilgang er en katalysator for at verdenssamfunnet skal oppnå FNs bærekraftsmål og myndiggjøre mennesker til å bli aktive deltakere i økonomien og samfunnet, sier Noll.

– Vi vil rett og slett ikke klare å nå bærekraftsmålene hvis ikke alle mennesker får fri tilgang til digital informasjon.

FNs bærekraftsmål består av 17 mål og 169 delmål. Målene skal fungere som en felles global retning for land, næringsliv og sivilsamfunn. 

Vil du ha flere forskningsnyheter om helse, teknologi og andre realfag: Følg Titan.uio.no på Facebook eller abonner på nyhetsbrevet vårt

Fikk støtte til informasjon 

Nylig mottok Christine Holst og Josef Noll 300.000 kroner i støtte for prosjektet "Digital Health Promotion in the Global South". Dette prosjektet er del av RELIGHT-programmet fra Centre for Global Health ved UiO. Med midlene skal de bygge videre på sitt arbeid med helseinformasjon til folk på landsbygda i Tanzania.

– Siden vi vel kan si at vi har oppnådd suksess med animert helseinformasjon, argumenterte vi for at Universitet i Oslo kan bli blant de ledende universiteter i verden innen området digital global helse. Især når vi ser sammenhengen mellom digital helse og digitale fellesgoder, sier Noll.

– I fremtiden kommer vi til å utvide informasjonspunktene med helseinformasjon som omhandler seksualisert vold, forholdet mor-barn samt fordelene og ulempene ved antibiotikabruk.

Digitalt samarbeid 

Josef Noll (t.v.), Cathrine Chaffey, Nikolai Astrup
ITS-professor Josef Noll (t.v.), tidligere UiO-student Cathrine Chaffey og digitaliseringsminister Nikolai Astrup på et seminar om hvordan vi  kan sikre tilgang til digitale offentlige goder for alle. Foto: Mette Johnsrud/UiO

Spoler vi litt tilbake i tid, til slutten av oktober på et seminar på advokatkontoret SANDS i Oslo, var nettopp temaet digitalisering på agendaen: Hvordan sikrer vi tilgang til digitale offentlige goder for alle?

– Ett mål er å legge til rette for at digitalisering og ny teknologi kan bidra til en bedre og mer inkluderende verden, sa digitaliseringsminister Nikolai Astrup på  seminaret, der representanter fra næringsliv, politikk, akademia og humanitære organisasjoner var til stede.

For halvannet år siden etablerte FNs generalsekretær Antonio Guterres et høynivåpanel for digitalt samarbeid. Panelet har bestått av rundt 20 personer og er blitt ledet av Melinda Gates og Jack Ma. Nikolai Astrup var medlem av panelet. De overleverte i juni i år sin rapport med en rekke anbefalinger om hvordan verden bør dra nytte av ny teknologi. 

– Jeg håper at rapporten kan bidra til at myndigheter, privat sektor og sivilsamfunn over hele verden ser behovet for å jobbe sammen for å maksimere mulighetene og minimere utfordringene som digitalisering bringer med seg, sier Astrup. 

Teknologi er en nøkkel

Den nåværende digitaliseringsministeren var utviklingsminister da høynivåpanelet for digitalt samarbeid begynte arbeidet sitt. Han mener ny teknologi kan være nøkkelen til å hjelpe verdens fattigste til å arbeide seg ut av fattigdom for godt. 

– Det ligger et enormt potensial i å bruke digital teknologi for å fremme bærekraftig utvikling. Nye teknologier kan bidra til å øke velferden til mennesker over hele verden, for eksempel gjennom e-helsetjenester, digitale læremidler og tilgang til internett, sier Astrup.

Et eksempel han drar frem som et vellykket eksempel på bruk av ny teknologi i utviklingsland, er værtjenester som bøndene på landsbygda i enkelte land, som Tanzania, nå får inn på telefonen sin.

– De bruker faktisk Yr.no for å hente ut værinformasjon om sitt område. Tjenesten gir blant annet forutsigbarhet med tanke på innhøsting av avlinger. Bruk av droner i en rekke utviklingsland har muliggjort nye tjenester, som transport av livsviktig medisin.

Astrup ser viktigheten av et økt samarbeid for å få realisert klimamålene. 

– Det er krevende, også for et land som Norge, å henge med i utviklingen. Hvis man virkelig skal dra nytte av den teknologen som finnes, må man ha moderne systemer, et fleksibelt lovverk og en god infrastruktur. For et utviklingsland kan det nesten være umulig å få til det, sier digitaliseringsministeren.

En plattform for digitale fellesgoder 

Én av anbefalingene i rapporten er derfor et forslag om å etablere en allianse og en plattform for digitale fellesgoder. 

– Det bør ikke være nødvendig å finne opp hjulet igjen og igjen når det allerede finnes mange digitale verktøy og teknologier der ute. Alt fra læringsteknologi til digitale helsesystemer og eID-systemer bør kunne deles på tvers av landegrenser, slik at det kan gjenbrukes og utvikles videre. Derfor ønsker vi å se på muligheten for å opprette en plattform for deling av slike digitale fellesgoder. Jeg tror og håper at det kan bli et viktig bidrag til å nå bærekraftmålene innen 2030, sier Astrup.

På digitaliseringsseminaret ble også næringslivet trukket frem som en viktig bidragsyter for å minske fattigdommen og kunnskapsgapet. Dugnadsånden er det tilsynelatende ingenting å si på blant norske aktører fra ulike sektorer.

– FNs bærekraftsmål er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Fri tilgang til digital informasjon for alle bør være mulig å få til, konkluderer Noll og Holst.  

Les mer på Titan.uio.no:

Les også

Eili Tranheim Kase på laboratoriet, Farmasøytisk institutt

Forskere planlegger opptrapping av kampen mot overvekt og diabetes

Det er bedre for helsa å være aktiv og litt overvektig – "fit and fat" – enn å være stillesittende og slank. Hvorfor er det slik? Forskere ved Farmasøytisk institutt fronter nå en bred allianse som vil utvikle bedre behandlinger mot "parhestene" overvekt og diabetes, som er store og voksende folkesykdommer.  

Solcelleanlegg i Mojave-ørkenen i USA

– Fornybar energi er lønnsomt!

Fornybar energi kommer for fullt, forteller Vebjørn Bakken. I USA investerer til og med konservative republikanske stater tungt fordi fornybart lønner seg, og i Oslo-regionen popper det stadig opp bedrifter som utvikler nye ideer.