Artikkel

Du kan bli en kraterdetektiv!

Du kan bli en kraterdetektiv!

Geo-kurs
Jorda blir bombardert med materiale fra verdensrommet hele tiden. Nedslag av store meteoritter kan gi digre kratre og forårsake brann, tsunami, jordskjelv og klimaforstyrrelser. Illustrasjon fra kurset

I Norge vet vi om tre meteorittkratre. I Sverige er det funnet åtte og i Finland tolv. Nå er det laget et gratis, nettbasert minikurs der lærere, elever og andre kan lære om runde strukturer i Norges landskap.

Til nå er det funnet 191 kratre på jorda. I Norge finnes det tre nedslagskratre som kan fortelle om meteoritter som en gang traff jorda. Hvilke mineraler og grunnstoffer besto de av? Hvordan ble de omformet ved nedslaget, og påvirket de området der de slo ned? 

Interesserte kan lære om meteorittkratre og nedslagsstrukturer gjennom kurset Store, runde strukturer i norsk natur, som er utviklet av Henning Dypvik, Thor Thorsen og Svein Olav Krøgli ved Institutt for geofag på UiO. Det består av fem deler - med filmer, fakta og spørsmål. Det gis poeng underveis, og for elever er det nok ekstra populært at man etter fullført kurs kan få et diplom. Det tar omtrent én time å gjennomføre kurset. 

Kratre er runde strukturer i landskapet

De fleste meteorittnedslag har noe felles. De etterlater seg ofte runde strukturer i nedslagsfeltet, bolleformede strukturer som kan være flere kilometer brede og mange hundre meter dype. Noen er enormt store, som Chicxulub-krateret i Mexicobukta, som er enorme 150 kilometer i diameter. Det ble dannet etter et stort meteorittnedslag for 65,5 millioner år siden, rundt den tiden dinosaurene døde ut.

Geokurs, Ritland-krateret
Ritland-krateret i Rogaland er lett synlig med de markerte høydeforskjellene i et ringmønster. Krateret er forårsaket av nedslaget av en meteoritt som var ca. 100 meter i diameter. Foto: Institutt for geofag/UiO

Meteorittkratre dannes av de voldsomme kreftene som slår inn når meteoritten treffer jordskorpa. Det største av Norges tre kratre finnes på havbunnen i Barentshavet – Mjølnirkrateret er hele 40 kilometer bredt og 142 millioner år gammelt. 

– Kollisjonen med havbunnen er blitt beregnet til energi tilsvarende utløst av 400 000 megatonn TNT, tilsvarende et 8,3-jordskjelv på Richters skala, kan Dypvik fortelle.

I tillegg til Mjølnir har vi Gardnosstrukturen ved Nesbyen i Hallingdal, Norges eldste krater og trolig rundt 546 millioner år gammelt, og Ritlandstrukturen i Hjelmeland kommune i Rogaland. Dette er Norges siste oppdagede krater, 2,7 kilometer bredt og rundt 500 millioner år gammelt.

Finnes det flere?

Professor Dypvik og medarbeidere er pionérer innen forskning på norske meteorittkratre og er svært interessert i å finne ut om det er andre kratre rundt omkring i Norges landstrakte land.

Kanskje kan du hjelpe, siste modul i nettkurset beskriver hva du skal se etter når du skal undersøke nærmere en rund struktur du har funnet i landskapet. 

Mer informasjon:

Kurset: Store, runde strukturer i norsk natur

Forskning på kratre og runde strukturer ved Institutt for geofag

Kategori (smånytt):