Artikkel

Tre overraskelser da jeg åpnet en bok i evolusjonsbiologi

Tre overraskelser da jeg åpnet en bok i evolusjonsbiologi

Evolutionary Biology, Douglas J. Futuyma

I disse dager er Intelligent Design kommet på dagsorden i Norge i og med lanseringen av BioCosmos og finansieringen av den. Da kommer evolusjon i fokus - igjen. Men for ikke så lenge siden lånte jeg en toneangivende lærebok  skrevet av evolusjonsbiologen Douglas Futuyma og da fikk jeg meg noen overraskelser.

Jeg er interessert i dette fordi jeg stadig jobber med medisinere og biologer og nylig har vært med på en ny metode for funksjonell avbildning i hjernen. Nå har ikke jeg ambisjon om å trenge særlig dypt inn i dette, men jeg er særlig interessert i de store linjene og filosofen bak vitenskapen. Futuymas bok er noen år gammel nå og trenger kanskje oppdatering her og der, men det store bildet endrer seg jo ikke så fort. Boka definerer biologisk evolusjon som endring i egenskapene til en populasjon av organismer som går utover levetiden til ett enkelt individ.

Den første overraskelsen er at jeg fant egne seksjoner i Futuymas lærebok som var skrevet som et forsvar mot angrep mot vitenskapen. Stakkars evolusjonsbiologer tenker jeg, for noe slikt har jeg aldri sett i noen lærebok i noe annet fag. Kanskje har denne kritikken gjort at biologer har begynt å tenke nytt, men jeg tviler vel på det. Hvis det har hatt noen effekt tror jeg heller noen kan ha reagert ved å hegne mer om sin etablerte vitenskap. Kanskje kan noen til og med falle for fristelsen til å legge mer forklaringskraft i den enn det de burde gjøre også? Andre naturvitenskapelige fag slipper denne typen ekstern kritikk og har nok mer kunnet utvikle seg på egne premisser. 

Den andre overraskelsen er hva som ikke er med i definisjonen over. Det sier nemlig ikke noe om hvordan livet oppsto. Futuyma sier at livet startet for noe over 4 milliarder år siden og at starten ikke er så viktig. Han bemerker også at den manglende forklaringen på livets start er noe som brukes mot evolusjonsteori. Det synes jeg at jeg hørte i Intelligent Design-diskusjonen på Dagsnytt 18 i går også. Men for en evolusjonsbiolog som Futuyma er det tydelig at det viktigste er å studere «livet slik vi kjenner det» som han sier.

Den tredje overraskelsen er at Futuyma sier at en ikke finner spor av hensikt eller mål i den levende verden. Han trekker derfor slutningen at det ikke finnes noen slike hensikter eller design i naturen og at det bare er blinde prosesser som ikke bryr seg. Selv om Futuyma nevner Aristoteles’ og middelalderens forklaringsmodell lurer jeg på om han egentlig har tatt den til seg. Der finnes fire forklaringer på et fenomen. Den mest kjente er den materielle årsaken for det er det som er essensen i dagens naturvitenskap. Den andre, og Aristoteles får ha meg unnskyldt for at jeg dropper de to siste her, er den teleologiske årsaken. Det handler om hensikter eller årsak i fremtiden. I 1605 skar Bacon gjennom og sa at dette måtte ikke naturvitenskap bry seg med:

«Studiet av hensiktsårsaker i fysiske undersøkelser, blandet inn med de andre, er en avsporing fra alvorlig og flittig undersøkelse av reelle og fysiske årsaker …  til stort tap for og som en avskjæring fra ytterligere oppdagelser.»

Nå er teleologi-begrepet ganske komplisert og ofte kan det være nyttig å dele det i to, teleologi og det mindre ambisiøse teleonomi (som det er mye av i biologi). Men det som er tydelig for meg er at Furuyma trekker teleologiske konklusjoner når han sier at det ikke finnes hensikter i naturen. Han gjør den feilen å gjøre en slutning fra det ikke-observerbare til at det da også må være ikke-eksisterende. Noe lignende, bare med motsatt fortegn, gjør tilhengere av Intelligent Design også når de sier at naturvitenskapen må være feil siden det jo finnes en dypere mening i tilværelsen. Naturvitenskap som er verktøyet i begge tilfeller er finslipt for å studere materielle årsaker. Og så gjør de begge den kortslutningen at de mener det også kan si noe om ting som bevisst er sjaltet ut fra naturvitenskap: hensikter.

Bacon ville ikke ha vært enig med Futuyma. For ham er det klart at slike hensiktsforklaringer eksisterer selv om han mener de ikke skal spille særlig rolle i naturvitenskap. Han skrev nemlig dette i 1625:

«Jeg hadde heller trodd på alle fablene i legendene … enn at det ikke er et sinn og en tanke bak dette universelle rammeverk. … Det er sant at litt filosofi gjør en person tilbøyelig til ateisme, men dybde i filosofien bringer mennesker til å tenke på religion.»

Jeg tror Theodore Dobzhansky som jeg har skrevet om her før, en av pionerene bak den moderne syntesen, ville være enig med Bacon. Futuyma bruker evolusjon som vitenskap til å begrunne et tvers igjennom materielt syn på tilværelsen. Intelligent Design tar spranget fra tro på en designer til at evolusjon som vitenskap må være mangelfull. I begge tilfeller blir vitenskapen brukt eller tolket til noe som går utover hva den kan si noe om.

Tags: 

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)