Artikkel

– Naturen er en gratis, verdifull og bivirkningsfri lykkepille

Dag O. Hessen i et helsebringende, åpent landskap
Professor Dag O. Hessen midt i et helse- og lykkebringende åpent landskap helt uten skadelige bivirkninger; det vil si Jotunheimen. Foto: Privat Bruk bildet.

– Naturen er en gratis, verdifull og bivirkningsfri lykkepille

Friluftsliv og naturopplevelser bidrar til personlig velvære og bedre folkehelse, blant annet ved å gi oss et sunnere blodtrykk og lavere nivåer av stresshormoner. – Dette handler ikke bare om følelser, som noen tror. Naturens helsebringende effekter er høyst reelle, sier professor Dag O. Hessen.

Utsikt, vann, gress, noen trær: De fleste trives i slike landskap
Åpent utsyn med vann, gress og trær: Vi trives godt i slike landskap. Foto: Bjarne Røsjø, UiO.  Bruk bildet.

Hver gang det blir gjennomført meningsmålinger for å kartlegge den norske befolkningens holdninger til natur og friluftsliv, viser det seg at de fleste av oss verdsetter slike ting svært høyt. Natur- og miljøbarometeret fra TNS Gallup i 2014 viste for eksempel at ca. hver fjerde nordmann er ute i naturen daglig, mens én av fem er ute tre-fire ganger i uka. Men dette er ikke nok: To av tre ønsker å være enda mer ute, og det er først og fremst turgåing og frisk luft som motiverer befolkningen til friluftsliv.

– Friluftsliv og naturopplevelser er ikke bare noe vi liker; dette handler ikke bare om følelser. Det finnes nemlig veldig mange forskningsrapporter som viser at friluftsliv og naturopplevelser rett og slett er helsebringende for hver enkelt. De samlede effektene er så store at naturen vår gir store og økonomisk viktige bidrag til folkehelsa, sier professor Dag O. Hessen ved Institutt for biovitenskap.

– Med andre ord: Naturen er en gratis lykkepille, som attpåtil er garantert fri for skadelige bivirkninger!

Ut på tur, ned med blodtrykket

Hessen har interessert seg for temaet i mange år og snakker om flere studier som viser de rent fysiologiske effektene av en tur i naturen. Det spiller ikke så stor rolle om du går tur i «hundremeterskogen» like utenfor inngangsdøra eller i mer uberørt og vill natur langt fra folk. Resultatet blir omtrent det samme: Blodtrykket synker til et sunnere nivå, nivåene av stresshormoner i kroppen blir redusert, hvilepulsen synker – og nivåene av lykkebringende hormoner som serotonin øker.

– Der har du grunnen til at mange rapporterer om en lykkefølelse når de er ute i naturen: Hjernen din produserer hormoner som gjør at du føler deg bra. Men det er altså ikke bare sånn at du føler deg bedre! Det er dokumentert at turer i naturen rent faktisk gir deg bedre helse, både psykisk og somatisk, forteller Hessen.

Naturen kan også være en positiv faktor ved sykdom.

– Det er blant annet dokumentert at naturopplevelser kan redusere pre- og postoperativ angst og forkorte rekonvalesensperioder. Helseforskere har påvist at pasienter på sykehusene blir mindre engstelige, får lavere puls og lavere stresshormon-nivåer hvis de blir vist naturscener. Det var noe av grunnen til at Rikshospitalet var tidlig ute med å lage en rekreasjonsarena i form av en natursti; den åpnet de allerede i 2005, forteller Hessen.

Han tilføyer at ingen ting av dette er «rakettforskning». De fleste vil nikke gjenkjennende og si «ja, selvfølgelig». Dokumentasjonen har vært der lenge for dem som har brydd seg om den.

Hessens budskap finner også støtte i en rapport fra det nordiske miljøprosjektet "Friluftsliv og psykisk helse" i 2009. Der vises det blant annet til at økt friluftslivsaktivitet blant norske jenter faller sammen med avtagende psykiske plager og færre selvmordstanker (side 73).

– Men det er for all del ikke sånn at naturen helbreder alle slags plager, det blir å dra det for langt, tilføyer han.

Naturen har en reell verdi ...

Professor Dag O. Hessen
Naturen har også en egenverdi selv om det ikke finnes mennesker som kan oppleve den, understrker Dag O. Hessen. Foto: UiO. Bruk bildet.

Professor Dag O. Hessen er biolog og understreker at naturen også har en verdi i seg selv, selv om det ikke finnes mennesker i nærheten. Den internasjonale konvensjonen som forplikter oss til å bevare det biologiske mangfoldet, er basert på en erkjennelse av en egenverdi av natur og arter.

Men i tillegg til dette har altså natur en verdi for oss gjennom opplevelse og rekreasjon. Det er også mulig å beregne en økonomisk verdi av slike økosystemtjenester som karbonlagring, vannrensing, mat og medisiner. For eksempel ble verdien av bier, humler og andre ville pollinatorer anslått til hele 577 milliarder dollar i en rapport fra Naturpanelet i 2016.

– Prisen vi er villige til å betale for en bolig med utsikt og utsyn til natur og vann, i forhold til en tilsvarende bolig med utsyn til betongvegger, er også en slags konkretisering av den økonomiske verdien av natur, påpeker Hessen.

Men naturen har også en enda mer direkte verdi for oss mennesker, mener han. Utgangspunktet er at helseutgiftene pr. innbygger utgjorde ca. 68 000 kroner pr. innbygger i 2018, ifølge Statistisk sentralbyrå – og utgiftene ville vært vesentlig høyere hvis nordmenn flest satt mer inne i sofaen eller var omgitt av et visuelt deprimerende nærmiljø.

– Naturen er ikke bare en «kjekt å ha»-greie. Det er gjort flere forsøk på å estimere gevinsten av naturopplevelser i form av bedre helse, og det er snakk om vesentlige beløp.

For seks år siden var Hessen medlem i et offentlig utvalg som skulle vurdere verdien av de nasjonale økosystemtjenestene, som er et samlebegrep for alle grunnleggende goder og tjenester vi kan høste i naturen. Da utredningen ble avgitt til Miljødepartementet i august 2013, var konklusjonen klar: – Vi kom til at det er for billig å forbruke natur, og vi anbefalte at verdien av økosystemtjenester må gjøres synlig for alle som utnytter dem, understreker Hessen.

Et ferskt eksempel kommer fra forskere ved Universitetet i Stavanger, som forsøkte å beregne verdien av en tur på stranden. Gorm Kipperberg og kolleger kom til at et enkelt besøk på de luftige jærstrendene har en økonomisk verdi på omtrent 135 kroner, ifølge Forskning.no. Disse strendene har ca. 600 000 besøkende i året, og dermed kom forskerne fram til at jærstrendene har en årlig rekreasjonsverdi på 81 millioner kroner. De regnet også ut at den totale, permanente verdien av området dermed ligger på to milliarder kroner.

... men naturen må ofte vike

Men når det kommer til stykket, og verdien av et skogholt skal veies opp mot for eksempel et nytt kjøpesenter eller et nytt boligfelt, må naturen ofte vike. Hvorfor er det sånn?

– Det er dessverre ofte slik at verdien av grøntområder blir satt til null når myndighetene våre skal ta stilling til utbyggingssaker og reguleringsplaner. Jeg har blant annet vært med på diskusjonene om utbyggingen av et grøntområde i nærheten av der jeg bor, i kraft av at jeg er styremedlem i Naturvernforbundet Oslo Vest. Dette er et grøntområde som brukes av tusenvis av mennesker, og det var meget interessant å se at utbyggeren hadde regnet på hva det ville koste hvis det området ikke ble utbygd, forteller Hessen. Men området slik det lå før utbyggingen, ble satt til null.

– Men hvis vi tar hensyn til det som kalles naturtjenester eller økosystemtjenester, er det åpenbart at naturen har en verdi: i form av opplevelsesverdien, insektenes pollineringstjenester, betydningen for folkehelsa og så videre. Et naturområde leverer i prinsippet en evigvarende gratistjeneste som kan brukes av mange mennesker, mens en tomt som selges og utbygges, leverer en engangsverdi til noen få mennesker – selgeren og utbyggeren, påpeker Hessen.

Hundremeterskogene og villmarka

Kanskje vi liker åpne landskap fordi de minner oss om savannen hvor forfedrene utviklet seg?
Savannen ga våre forfedre mat og vann og et utsyn som gjorde at du kunne se løvene (og Kilimanjaro) på lang avstand. Foto: Volodymyr Burdiak, Colourbox

Naturen blir altså ofte regnet som verdiløs, til tross for dokumenterte helseeffekter og de mange meningsmålingene som viser at folk flest regner natur og friluftsliv som et av de viktigste kvalitetsfremmende aspektene ved livet. Det spiller forresten liten rolle om du bor i byen eller på bygda: Trangen til å være i naturen er ganske likt fordelt.

Men du trenger ikke gå lange turer i villmarka for å oppnå de gunstige effektene Hessen snakker om.

– De såkalte hundremeterskogene, altså nærskogene rundt der folk bor, er mye viktigere enn mange er klar over. Det skyldes blant annet at dette er lett tilgjengelig. Dessuten er det jo bra for det globale klimaet å ha tilgang til natur i nærheten av utgangsdøra, slik at vi slipper å kjøre lange veier for å finne de helsebringende naturopplevelsene. Kortreist natur blir stadig viktigere, mener Hessen.

Vi trives best i åpne landskap

Men – hvorfor er det slik at naturen har alle disse positive virkningene på oss?

– Det er vanskelig å si noe sikkert om dette, dels er det nok også kulturbetinget, svarer Hessen.

I boka Landskap i endring fra 2016 skriver han blant annet om hvordan det landskapet vi har vokst opp i, er en essensiell del av vår nasjonale identitet.

– Men det er i alle fall noen biologer som mener at det også kan ha noe med vår evolusjonære opprinnelse å gjøre. Det finnes mange studier av hvilke landskapstyper vi liker best, og det er nesten unison enighet om at vi foretrekker åpne landskap med utsyn, tilgang til vann og gjerne en gresslette med noen trær. Da snakker vi om et landskap som likner mye på den afrikanske savannen, hvor våre forfedre utviklet seg gjennom flere millioner år, forteller Hessen.

Landskapet på savannen ga nemlig forfedrene våre tilgang på ly og mat og vann, og utsynet gjorde at det kunne gå an å få øye på en løve før den kom og spiste deg.

Den urbane savannen

UIf Lundell trives best i "öppna landskap".
"Jag trivs bäst i öppna landskap", sang Ulf Lundell. Den følelsen er han ikke alene om. Foto: Betasjufem, Wikimedia Commons

Den svenske musikeren Ulf Lundell tenkte antakelig ikke på noe av dette da han skrev landeplagen Öppna landskap i 1982, men han traff likevel både folkesjela og den menneskelige biologien midt i blinken. De savanne-pregede preferansene ligger forresten dypt i de fleste av oss, ikke bare i den delen av befolkningen som vil ut i skogen eller opp på fjellet hver helg.

– Hvis du spør selv de mest erklærte urbanistene om hva de setter mest pris på i byen sin, så starter de gjerne med parkene. Og de parkene vi anlegger, er jo preget av akkurat de samme landskapselementene som karakteriserer savannen! De fleste parkene er åpne landskap med utsyn, det må være noen trær der, samt åpne gressletter og et vannspeil. En park uten alle disse elementene blir liksom ikke helt vellykket, påpeker Hessen.

Setter pris på det naturen ikke er

Den berømte og til dels kontroversielle amerikanske biologen Edward O. Wilson utga i 1984 boka Biophilia, hvor han argumenterer for at menneskene har en instinktiv tiltrekning til liv og alle levende systemer.

– Han mener at vi har en slags medfødt tendens til å søke kontakt med naturen og andre livsformer. Jeg kjøper ikke helt tankegangen hans, men det er i alle fall ingen tvil om at den boka reiste en interessant diskusjon, mener Hessen.

Han tilføyer at vi også liker naturen på grunn av alt den ikke er. Naturen er sus i trærne og fuglesang og vakre utsyn, men det er også slik at naturen ikke er stress.

– Naturen er heller ikke forventninger og tidsfrister. Naturen er ikke støy og lysforurensning. I våre dager, hvor vi løper raskere og raskere på tredemølla og turtallet øker, er det uhyre viktig å ha en slik arena for frikobling og restitusjon, understreker Hessen – som hadde en flott naturopplevelse i slutten av høstferien. Da befant familien seg på en øde seter langt inne i fjellet, og om kvelden skulle han ut med yngstemann og pusse tenner. Sønnen ble stående fjetret og se opp på stjernehimmelen før han utbrøt: Oi! – uten å si noe mer.

Du ser jo knapt stjernehimmelen i Oslo-området, på grunn av lysforurensningen fra de mange som bor der.

Følelser er mer enn følelser

– Jeg vil gjerne irettesette dem som mener at følelser «bare er følelser»; for følelser er dypest sett veldig rasjonelle! De er evolverte kompass som styrer oss i retning av adferd som er gunstig for oss, påpeker Hessen.

– Det betyr selvsagt ikke at vi alltid kan eller skal gi følelsene forrang, men jeg vil hevde at følelser for natur, og den sorgfølelsen folk opplever ved tap av natur, skal tas på alvor. Følelser har da også en endokrin basis, som handler om reseptorer og kjemi i hjernen. Når du føler deg vel, er det fordi hjernen din flusher deg med belønningshormoner. Og slike opplevelser er både hyggelige og helsebringende!

Kontaktperson:

Professor Dag O. Hessen, Institutt for biovitenskap

Vitenskapelige artikler om temaet:

Grinde, B., & Patil, G. G., 2009. Biophilia: Does Visual Contact with Nature Impact on Health and Well-Being? International Journal of Environmental Research and Public Health, 6(9), 2332-2343.

Dadvand, Payam m. fl. 2015. Green Spaces and Cognitive Development in Primary Schoolchildren. Proceedings of the National Academy of Sciences, USA. 112: 7937-7942.

Irene van Kamp, 2003. Urban environmental quality and human well-being: Towards a conceptual framework and demarcation of concepts; a literature study. Landscape and Urban Planning 65: 5-18.

Strumse, Einar. 2002: Allmennhetens oppfatninger av opplevelsesverdier i kulturlandskapet. Tidsskriftet Utmark.

Kaplan, R. og Kaplan, S. 1989. The experience of nature. A physiological perspective. Cambridge University Press.

Les mer på Titan.uio.no:

Litteratur og informasjon fra andre kilder:

Statistisk sentralbyrå: 68 000 per innbygger til helse. Nasjonalregnskap og konjunkturer, publisert 14. mars 2019.

Dag O. Hessen: Landskap i endring. Pax forlag, 2016.

Natur- og miljøbarometeret 2014: Nordmenns holdninger og atferd i natur- og miljøvernspørsmål. TNS Gallup.

NOU 2013: 10: Naturens goder – om verdier av økosystemtjenester. Avgitt til Miljøverndepartementet 29. august 2013.

Miljøverndepartementet: Naturopplevelser, friluftsliv og vår psykiske helse. Rapport fra det nordiske miljøprosjektet «Friluftsliv og psykisk helse». Utgitt 06-2009.

Miljødirektoratet: Konvensjonen om biologisk mangfold (CBD).

Regjeringen: Verdier tilsvarende nesten fem norske statsbudsjett i faresonen. Publisert 26.02.2016

Artikler fra forskning.no:

Stein Joar Hegland, Knut Rydgren, Mette Kusk Gillespie, Liv Norunn Hamre og Birgitte Eitrem Landmark: Storamyri er ikkje lenger så stor, og det taper vi alle på. Publisert 4. oktober 2019.

John-Arne Røttingen og Norges forskningsråd: Miljøklemma – Forskere finner problemer og løsninger. Publisert 25. september 2019.

Simen Dalehavn Faaberg og Norges forskningsråd: En tur på stranden er verdt 135 kroner. Publisert 9. september 2019.

Lene Torjul Reutz, Høyskolen Kristiania: – Hadde fysisk aktivitet vært en pille, ville alle tatt den. Publisert 18. september 2018.

Tags: 

Les også

Tanzania

Det elektroniske avfallets videre liv skal granskes

Elektronikk vi i Norge har avskrevet som søppel, kan bli folks levebrød i Tanzania. Det utsetter både dem og omgivelsene for problematiske miljøgifter  som med vinden også kan finne veien til Arktis og Antarktis.

Forskere ved CTCC og Hylleraas-senteret

Forskerne ved Hylleraas-senteret jakter på kjemiens hellige gral

Forskerne ved Hylleraas-senteret i Oslo og Tromsø jakter på kjemiens hellige gral: De vil bruke datamaskiner til å beregne hvordan kjemiske bindinger brytes og lages. Det kan nemlig gi oss en rekke nye kjemiske stoffer med egenskaper vi bare kan drømme om i dag.