Artikkel

Den fargerike kjeglevokssoppen roper etter oppmerksomhet

Inger Skrede med kjeglevokssopp
Du må regne med vondt i magen hvis du spiser kjeglevokssoppen. Men fin er den, synes forsker Inger Skrede ved Institutt for biovitenskap ved UiO. Foto: Eivind Torgersen Bruk bildet.

Den fargerike kjeglevokssoppen roper etter oppmerksomhet

For oss som ikke har så god kjennskap til den hallusinatoriske fleinsoppen, er det lett å tenke at den burde se ut omtrent som denne kjeglevokssoppen.

Soppforsker Inger Skrede bare ta en liten avstikker. Egentlig er hun her i skogen på Jeløya for å se etter grønn fluesopp.

– Jeg synes den er så fin og må se nærmere på den, sier Skrede.

Kjeglevokssopp (Hygrocybe conica) er ikke spesielt uvanlig her til lands. Men det er vanskelig ikke å stoppe opp. Med sine sterke rødoransje og gule farger roper den til forbipasserende fra sitt beskjedne ståsted nede på skogbunnen.

– I denne slekten er det mange sopper med sterke farger. Noen er kirsebærrøde, noen knall grønne og gule, for eksempel papegøyevokssopp, sier Skrede.

Skivene til vokssoppene er myke og voksaktige, derav navnet.

Fargene er et mysterium

Hvorfor de har så fine farger, er ikke forskerne sikre på.

– Vi vet egentlig veldig lite om hvorfor soppene har de fargene de har. Man kan tenke at det er for at de ikke skal bli spist.

– Mange av vokssoppene liker seg på steder hvor det beites mye, så det kan være for å unngå å bli spist av beitedyr.

Men sikker er hun ikke. Sikkert er det at fargene ikke fungerer som kamuflasje, i hvert fall ikke for våre øyne.

Kjeglevokssopp i Grønliparken naturreservat på Jeløya
Kjeglevokssopp i Grønliparken naturreservat på Jeløya. Foto: Eivind Torgersen/UiO Bruk bildet.

Mange vokssopper tilhører en gruppe som kalles beitemarksopper – en gruppe som ikke har det så lett for tiden.

– Veldig mange av beitemarksoppene er oppført på Rødlista over truede arter fordi det blir mindre og mindre beitemarker, sier Skrede.

Kjeglevokssoppen klarer seg foreløpig og forsvarer betegnelsen «livskraftig» i Artsdatabankens risikovurdering.

Verken spiselig eller hallusinatorisk

Kjeglevokssopp er også kjent under navnene gul kjeglevokssopp og stor kjeglevokssopp, ifølge Artsdatabanken. I soppbøker står den gjerne oppført som «ikke spiselig», men den kvalifiserer ikke til å klassifiseres som «giftig».

– Men man blir skikkelig dårlig i magen av å spise den, forteller Skrede.

Så «ikke spiselig» er kanskje litt forsiktig, mest for å skille ut dem som er ordentlig giftige, dem du kan dø av.

Den skal heller ikke være hallusinatorisk, selv om fargene bringer tankene i den retningen. Skrede har ikke forskning å slå i bordet med, men hun har googlet litt.

– De som tester sånt, de sier «Nei, nei, nei, ikke gjør det». Den ser nok morsommere ut enn den er, sier hun.

Les mer om sopp på Titan.uio.no:

Kontakt:

Inger Skrede, forsker ved Institutt for biovitenskap, UiO

Kommentarer

Strengt tatt er begrepet hallusinatorisk knyttet til opplevelsen man kan få av å spise en hallusinogen sopp. Soppen har neppe noen hallusinatorisk opplevelse.

Les også

Tanzania

Det elektroniske avfallets videre liv skal granskes

Elektronikk vi i Norge har avskrevet som søppel, kan bli folks levebrød i Tanzania. Det utsetter både dem og omgivelsene for problematiske miljøgifter  som med vinden også kan finne veien til Arktis og Antarktis.

Forskere ved CTCC og Hylleraas-senteret

Forskerne ved Hylleraas-senteret jakter på kjemiens hellige gral

Forskerne ved Hylleraas-senteret i Oslo og Tromsø jakter på kjemiens hellige gral: De vil bruke datamaskiner til å beregne hvordan kjemiske bindinger brytes og lages. Det kan nemlig gi oss en rekke nye kjemiske stoffer med egenskaper vi bare kan drømme om i dag.