Artikkel

Kulefisk er havets ballonger

Ballongfisk, pufferfish
Kulefisk – avslappet og i forsvarsposisjon. Foto t.v.: Dave Brenner/Wikimedia Commons, CC BY 2.0. Foto t.h.: National Park Service, USA

Kulefisk er havets ballonger

Har du noen gang drømt at du blir jaktet på av et stort og skummelt rovdyr? I så fall, hvordan forsøkte du å beskytte deg? Prøvde du å løpe for livet, for så å finne et sted å gjemme deg? Eller sto du på ditt og kjempet tilbake?

Denne problemstillingen er noe de fleste av oss mennesker (forhåpentligvis) kun kjenner oss igjen i fra drømmer eller fiktive verk – men for mange av dyrene på planeten vår er dette en konstant trussel, og hvordan de håndterer det, varierer veldig fra art til art. Ta for eksempel kulefisken (eller «pufferfish», som den heter på engelsk) og hvordan den forsvarer seg i farlige situasjoner.

Kulefisk

En gruppe fastkjevefisker kjent for sin evne til å blåse seg opp når de føler seg truet.

Det er 188 ulike arter kulefisk (Tetraodontidae).

De finnes over hele verden mellom 45 grader nordlig og sørlig bredde, det vil si fra sør i Europa til litt sør for Afrika.

Mange har den farlige nervegiften tetrodotoksin i kroppen, men de betraktes likevel som en delikatesse i Øst-Asia.

De fleste artene lever i saltvann.

Kilde: Wikipedia

Når det handler om å rømme, stiller denne fisken relativt dårlig sammenliknet med andre fiskearter. Den har mange finner spredd rundt på kroppen, noe som gir den god manøvreringsevne – på bekostning av fart.

Dessverre er også kampevnen til denne fisken veldig dårlig sammenliknet med andre fiskearter. Med andre ord vil fiskens umiddelbare reaksjon som regel være et fattig forsøk på å svømme unna. Men fiskens flukt vil altså være begrenset av en toppfart som i fiskeriket kan sammenlignes med en utrimmet moped på motorveien, så det er ikke alltid denne strategien fungerer.

Oppblåsbart forsvar

Derfor har fisken et annet skjult ess i finnen som den benytter seg av når den innser at flukten er nytteløs – nemlig selv-indusert oppblåsning.

I stedet for å svømme av gårde, begynner den å ta inn store mengder vann (eller luft hvis den er så uheldig at den befinner seg i luft i stedet for vann). Dette fører til at fisken sakte, men sikkert begynner å blåse seg opp – eller, som det engelske navnet tilsier, "puffe" seg opp.

Denne prosessen kan være litt vanskelig for oss mennesker å forestille oss, siden en spontan oppblåsning for oss nesten umiddelbart ville ført til en smertefull (og sannsynligvis veldig visuelt interessant) død. Men siden hele kulefiskens oppbygning  – fra topp til halefinne – er designet for dette, erfarer den ikke noe mer ubehag under ved prosessen enn du gjør når du fyller munnen med vann uten å svelge.

Men hvordan i alle dager beskytter dette den mot den stadig mer sultne rovfisken?

Er du interessert i forskningsnyheter om realfag og teknologi: Følg Titan.uio.no på Facebook eller abonner på nyhetsbrevet vårt

Må gape over for mye

Det som for rovfisken først må ha sett ut som et treigt og deilig måltid, er nå blitt til en slags biologisk ballong. Dette fører til at de fleste rovfisker må gi opp måltidet, rett og slett fordi de ikke er i stand til å gape over den oppblåste undervannsballongen. Og i tilfelle én faktisk skulle klare det, risikerer den å sette kulefisken fast i halsen.

Men ballongfiskens naturlige forsvarsmekanismer stopper ikke der – for i tillegg til oppblåsningsevnen, er de fleste artene også ekstremt giftige.

Du kan se for deg hvordan dette ser ut fra rovfiskens perspektiv – ikke bare skal du spise en ballong, men en ballong glasert fra topp til bunn med nervegift. I likhet med deg synes mange av de mindre rovfiskene at dette tilbudet frister særdeles lite, og derfor er det kun noen få arter som utgjør en trussel for fisken: Store rovfisker, slik som haier, og jordens ultimate "apex predator" – vi mennesker.

Gourmetmat – hvis du tør

Selv om kroppene våre er totalt uegnet til å håndtere giften til kulefisken, har vi noen steder bestemt oss for at disse fiskene er en delikatesse. Da blir de fisket opp og får bokstavelig talt lufta slått ut av seg før man kutter bort de giftige delene og serverer den. Skal du spise den, bør du derfor få den tilberedt av noen som vet hva de holder på med. Hvis ikke, risikerer du i beste fall å bli nummen i fjeset – og i verste fall å bli totalt lammet fra topp til tå.

Uavhengig av om du velger å spise den eller ikke, er fisken et unikum og et bevis på evolusjonens kreativitet. Så neste gang du blåser opp en ballong, send en tanke til denne fisken, som bokstavelig talt ikke ville eksistert om ikke den var bygget som en.

Audun Leganger er student ved Institutt for biovitenskap. Teksten er skrevet som en del av formidlingskurset MNKOM.

Les mer om pussig liv i havet på Titan.uio.no:

Tags: 

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)