Artikkel

Enkle støvprøver avslører hvem andre som bor i huset ditt

Eva Lena Fjeld Estensmo undersøker hvor mye støv som har samlet seg på Kristine Bonnevie
Soppsporer og støv kan du finne overalt, også innendørs. Norges første kvinnelige professor, Kristine Bonnevie, ser litt skeptisk ut mens Eva Lena Fjeld Estensmo undersøker hvor mye støv som har samlet seg på rammen rundt portrettet hennes. Bruk bildet.

Enkle støvprøver avslører hvem andre som bor i huset ditt

Eva Lena Fjeld Estensmo er i full gang med å analysere støvprøver som frivillige «hjelpeforskere» har samlet inn fra egne hjem over hele landet. I støvet fra toppen av en vanlig dørkarm kan hun finne spor etter både sopp, pollen, klesfibre, papir, mel, hvitløk, printerblekk – og innholdet i kjøleskapet.

Bomullspinnen avslører: Kristine Bonnevie hadde samlet en del støv
I støvet på denne vattpinnen har Eva Lena Fjeld Estensmo antakelig fanget både soppsporer og mye annet rart. Foto: Bjarne Røsjø/UiO Bruk bildet.

Forskere ved UiOs Institutt for biovitenskap (IBV) har bedt folk flest om hjelp til å kartlegge hva slags sopp som finnes i vanlige norske hus, og rekrutteringen var så vellykket at nesten 300 mennesker meldte seg. De frivillige hjelperne fikk tilsendt tre store bomullspinner og en spesialutviklet tape, slik at de kunne ta prøver av støvet som ligger på slike steder som toppen av dørkarmen.

– Deretter sendte de prøvene inn til oss, og nå er vi akkurat ferdig med å analysere DNA-restene vi fant i støvet fra til sammen 291 hus over hele landet. Vi er ikke ferdig med analysene ennå, men jeg kan allerede nå si at vi finner virkelig mye forskjellig, forteller Eva Lena Fjeld Estensmo.

De forholdsvis enkle støvprøvene kan nemlig avsløre ikke bare hvordan husets «offisielle» to- og firbente beboere lever og hva de spiser. Prøvene forteller også mye om hvordan naturen på utsiden av husveggen ser ut – og hvilke mikroskopiske organismer som bor i huset i tillegg til de åpenbare.

Utvidet prosjektet

Forskningsprosjektet med tittelen Sopp i hus (IndoorMyco) er blitt utvidet i løpet av året, fordi forskerne ønsker å finne ut mest mulig om hva slags sopp som finnes innendørs der folk oppholder seg. På prosjektet jobber Estensmo sammen med postdoktor Pedro Martin-Sanchez, forskere ved IBV og firmaet Mycoteam.

– Vi har blant annet satt i gang en kartlegging i 128 barnehager over hele landet, hvor vi begynte med to barnehager i nærheten av UiO. Der har vi tatt flere prøver av både utelufta og innelufta gjennom et helt år for å kartlegge forskjellene. Den ene barnehagen har forresten flere etasjer, og det betyr at vi kan studere hvordan soppsamfunnet innendørs endrer seg fra kjeller til loft og gjennom årstidene, forteller Estensmo.

Det er nemlig ingen tvil om at det finnes artsrike soppsamfunn inne i de fleste bygninger. Vi snakker selvfølgelig ikke om kantareller og fluesopper (selv om forskerne også finner sporer fra disse innendørs om høsten). Det er isteden snakk om mikroskopiske sopper som enten lever i selve bygningskonstruksjonen eller på maten, plantene, menneskene og dyrene som bor der. Dessuten blåser det inn mye soppsporer utenfra.

Soppfloraen varierer – men hvordan?

Eksempler på soppskader i bygninger. Foto: Mycoteam
Hvis du er riktig uheldig, kan du få slike soppskader i huset ditt. En støvprøve kan avsløre soppangrepet lenge før skadene har kommet så langt. Foto: Mycoteam

De fleste av de innendørs soppene er heldigvis harmløse, men det finnes også muggsopp og råtesopp som kan forårsake både bygningsskader og helseplager. Men det finnes lite kunnskap om hvordan soppfloraen i et hus varierer og hva som påvirker sammensetningen. Derfor inviterte bedriften Mycoteam og forskerne ved IBV frivillige til det som kalles citizen science – eller folkeforskning: Et prosjekt hvor «vanlige folk» kan delta og hjelpe til med innsamlingen av data.

– Vi har også utvidet studien med en nærmere undersøkelse av hus med muggskader. De fleste muggskader oppstår jo på badet eller andre fuktige steder, som i kjelleren. Men nå ønsker vi å se om vi kan avsløre skader ved å se på sporer i et annet rom enn der skaden har oppstått. Vi vet at sporer fra en muggsoppskade kan spre seg, men vi vet ikke helt hvor mye de sprer seg til resten av huset, forteller Estensmo.

De beryktede skjeggkreene, som ble oppdaget i Norge i 2013, skal også fravristes noen hemmeligheter. Det er vanlig å sette ut limfeller for å fange dem, men da kan jo forskerne også analysere støvet som fester seg i limfellene.

– Vi kan se på hva slags sopp som finnes i støvet og utenpå skjeggkreene, og jeg har til og med dissekert noen for å se hva slags sopp de har spist eller har i tarmen. Teorien sier at skjeggkre spiser støv og muggsopp, og hvis det er tilfelle, kan man kanskje finne muggsopp i disse insektene før man finner soppen et annet sted i huset, antyder Estensmo.

Veldig varierende prøver

Barnehagene og de private husene som undersøkes er fordelt over hele landet.
Barnehagene (t.v.) og de private husene som er med i prosjektet, er fordelt over hele landet. Kart: Sopp i Hus/Mycoteam

Eva Lena Fjeld Estensmo og kollegene ved IBV har kartlagt alle DNA-sekvensene som ble funnet i husstøvet, og nå gjenstår arbeidet med å finne ut hva slags organismer DNA'et kommer fra. Men det er allerede klart at det vanlige husstøvet, for eksempel på toppen av en dørkarm, inneholder veldig mye forskjellig.

– Vi finner også mye DNA som tilhører matplanter, blant annet hvitløk, kål, gulrot og quinoa. Vi kan langt på vei se hva folk har i kjøleskapet og i matskapet!

– Når vi ser på støvprøvene i mikroskop, finner vi blant annet mye klesfibre og mye hudceller fra oss mennesker. Det er også en del hår og hårpartikler i prøvene, i tillegg til mel, fett og andre rester etter matlaging. Det er også en del sminke i prøvene, særlig fra badet. Hos dem som har hjemmekontor har vi også funnet gule, røde og blå partikler fra blekket i hjemmeprinteren! Det var et litt uventet funn, forteller Estensmo.

– Disse blekkpartiklene er jo fine å se på i støvprøvene, men det er kanskje ikke så bra å puste dem inn. Grunnen til at vi ba folk ta prøver fra dørkarmene, er at støvet som legger seg i den høyden er omtrent det samme som du puster inn når du går rundt i boligen, tilføyer hun.

Vil du ha flere forskningsnyheter om realfag og teknologi? Følg Titan.uio.no på Facebook eller abonner på nyhetsbrevet vårt

Skaper kvinner renere hus?

De frivillige hjelpeforskerne har også fylt ut et anonymt skjema med spørsmål om hvilke personer som bor i huset, om de har astma eller allergier, om de har dyr og så videre. Forskerne kan også se på sopp-mangfoldet i hvert hus i lys av klimadata og undersøke om det for eksempel finnes en annen soppflora i områder med mye nedbør langs kysten enn i de tørrere områder på Østlandet.

En morsom hypotese basert på studier fra andre land går ut på at det er andre sopp og bakterier i husstander hvor det bor kvinner, men det kan ikke Estensmo bekrefte eller avkrefte – ennå. Man kan jo også tenke seg at det er bedre renhold i husstander med kvinner.

– De foreløpige analysene våre viser at støvprøvene inneholder mye annet enn sopp. Ca. 10 prosent av DNA-sekvensene kommer fra planter, spesielt bjørk, og det henger sikkert sammen med at prøvene ble tatt i mai mens bjørka blomstret og spredte pollenet sitt, forteller hun.

Forskerne har naturligvis også funnet sporer og andre rester etter muggsopp og råtesopp, som var det de først og fremst jaktet på. Men de finner også mye sopp av den sorten som vokser på planter og trær utendørs, og det er jo ikke så rart. En av gjengangerne i prøvene er for øvrig sopper i slekten Cladosporium, som kan forårsake både allergier og astma.

– Blant de andre gjengangerne kan jeg nevne gjærsopp, blant annet en slekt som kalles Malassezia – som vokser på huden vår og kan forårsake flass, og ulike arter i Penicillium-slekten. De siste er jo vanlige på muggent brød og råtten frukt og slikt – og på blåmuggost. Vi finner ganske mye av dem, forteller Estensmo.

Drømmer om analyser

Det går fort å ta støvprøver, men analysene på laboratoriet etterpå er mer  tidkrevende
Laboratoriearbeidet for å analysere støvprøvene er  både tid- og arbeidskrevende. Foto: Eva Lena Fjeld Estensmo Bruk bildet.

Eva Lena Fjeld Estensmo legger ikke skjul på at prosjektet har vært så arbeidskrevende at det er i ferd med å ese langt ut over den doktorgraden hun jobber med. Her er det nemlig i ferd med å bli samlet inn så mye data at også andre forskere kan få stor nytte av dem.

– Jeg har hatt opptil flere drømmer om det samme temaet, nemlig at jeg sitter på laboratoriet og analyserer og analyserer og aldri blir ferdig. Men når jeg er våken, synes jeg jo at dette er veldig interessant. Det skal bli spennende å finne ut mer om hva som driver utviklingen av de ulike soppsamfunnene som finnes i forskjellige hus. Kanskje det er utelufta som er den viktigste faktoren, eller de som bor der, eller materialene huset er bygd av, sier hun.

– Dessuten er jeg veldig klar over at dette prosjektet ikke kunne vært gjennomført uten de 300 «hjelperne» og barnehagene som gjorde jobben med å samle inn og sende støvprøver. Jeg kunne jo ikke dratt land og strand rundt og samlet inn disse prøvene selv, det ville tatt flere måneder. Isteden brukte de gode hjelperne kanskje ti-femten minutter på jobben i hvert sitt hus, men på den måten samlet de inn data som kan brukes i et stort forskningsprosjekt. Det viser virkelig verdien av det som kalles «citizen science» på engelsk, oppsummer Estensmo.

Kontakt:

Stipendiat Eva Lena Fjeld Estensmo, stipendiat ve Institutt for biovitenskap

Mer informasjon:

Forskningsprosjektets hjemmeside:
Applied DNA metabarcoding: Towards a streamlined approach for DNA based profiling of indoor mycobiomes (IndoorMyco)

Forskningsprosjektet IndoorMyco på Facebook 

Les mer på Titan.uio.no:

Les også

Professor Nils Christian Stenseth blar andektig i Mendels gamle manuskript

– Fantastisk opplevelse å få bla i Mendels manuskript

Professor Nils Chr. Stenseth har opplevd mye i løpet av en lang forskerkarriere, men besøket i St. Thomas-klosteret i den tsjekkiske byen Brno ble likevel noe utenom det vanlige. Der fikk Stenseth nemlig lov til å bla i et av biologiens aller viktigste verk: Munken Gregor Mendels håndskrevne originalmanuskript fra 1865.

Barn, lek

Partiklers oppførsel – forklart med tvillingers lek

Partikler kan oppføre seg på mange underlige måter. En av disse kalles kvantesammenfiltring, der partiklene ser ut til å kommunisere på en måte vi ikke kjenner til. Hva om vi sammenligner det med tvillinger?