Artikkel

Kreering i Aulaen - 19. september 2019

solen

Kreering i Aulaen - 19. september 2019

Dette var 27. gang sittende dekanat hadde gleden av å kreere doktorgradskandidater i universitetets Aula. Denne gangen var det prodekan Solveig Kristensen som holdt talen og du kan lese hele den flotte talen hennes her.

----------------------------------

Det matematisk- naturvitenskapelige fakultet forvalter en lang kunnskapstradisjon innen bredden av naturvitenskap, matematiske fag, teknologi, og helseprofesjonen farmasi. Fakultetet driver forskning og utdanning på høyt internasjonalt nivå og har et omfattende samarbeid med eksterne aktører, både nasjonalt og internasjonalt.

Fakultetet er Norges største innen realfag og teknologi, med 800 doktorgradskandidater, 6000 bachelor- og masterstudenter, 1100 vitenskapelig ansatte og en teknisk-administrativ stab på 450 ansatte. Basert på en sterk grunnforskningsprofil er fakultetet en viktig bidragsyter til ny kunnskap, problemforståelse og løsninger som er nødvendige for en bærekraftig utvikling av fremtidens samfunn.

Fakultetet har et utstrakt samarbeid med både næringsklynger, bedrifter og enheter i offentlig sektor, og er en viktig bidragsyter i økosystemet for innovasjon i Norge. I årene som kommer vil verden oppleve at avstanden mellom grunnforskning og innovasjon blir kortere. I dette bildet har fakultetet en særlig viktig rolle som pådriver for at forskning bidrar som grunnlag for innovasjoner og nyskapning i hele samfunnet.

Vårt aller viktigste bidrag til samfunnet er utdanning av gode kandidater – kandidater som bringer forskningen videre, som er ettertraktede i næringsliv og offentlig sektor, og som deltar aktivt i samfunnsdebatten.

Det er derfor en stor glede for meg å presentere for Universitetets rektor våre 26 kandidater som har forsvart sine doktorgrader ved det Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet.

Jeg vil be kandidatene komme opp i tre puljer. Første pulje består av kandidater som har arbeidet med oppgaver og utfordringer innen biovitenskap, farmasi og medisinsk teknologi. Jeg ber følgende 8 kandidater komme opp til podiet:

  • Katrine Wickstrøm
  • Ignacio Cuervo Torre
  • Marianne Lea
  • Erlend Johannesen Egeland
  • Viviane Timmermann
  • Simen Tennøe
  • Aleksander Babić
  • Trygve Bærland

Katrine Wickstrøm har undersøkt bruken av radioaktivt thorium i kreftbehandling og hvordan målrettede thorium forbindelser kan kombineres med molekyler som hindrer DNA-reparasjon i kreftceller. Slik kombinasjonsbehandling kan gi økt effekt ved lavere strålingsdoser, og er et bidrag til nye og mer effektive behandlingsmetoder for kreft.

Ignacio Cuervo Torre har studert dannelse av stamceller og regulering av kreftceller. Resultatene gir ny viten om spredning og overlevelsen til celler i kreft, og kan blant annet brukes til videre forskning på nye hemmere i prostatakreft.

Økt levealder og medisinske fremskritt fører til at stadig flere eldre pasienter har et sammensatt sykdomsbilde som krever mange medisiner og et stort behov for helsetjenester. Marianne Lea har gjennom sitt arbeid vist hvordan man kan oppnå tryggere legemiddelbehandling og forbedret prognose hos disse sårbare pasientene.

Erlend Johannesen Egeland har forsket på nyretransplanterte pasienter som får livslang behandling med immundempende legemiddel for å unngå at immunforsvaret skal angripe og avstøte den nye nyren. Ved hjelp av en ny beregningsmetode kan pasienter med rask nedbrytning av legemiddelet identifiseres, og tiltak iverksettes for å unngå avstøting av nyren.

Viviane Timmermann har brukt nye datasimuleringer til å identifisere hvordan endringer i mekanikken i hjerteveggen kan føre til livstruende rytmeforstyrrelser ved hjertesykdom. Datasimuleringene kan bidra til utvikling av nye legemidler som vil redusere risikoen for plutselig død hos disse pasientene.

Nervesystemet er et svært komplekst system, og verktøy og modeller for beregninger kan hjelpe oss med å forstå hvordan det virker. Simen Tennøe har i sin avhandling utviklet en programvarebasert verktøykasse for å foreta usikkerhetsanalyser i beregningsmodeller innen nevrovitenskap.

Ultralyd er et av de viktigste verktøyene leger bruker for å undersøke hjertet. Aleksander Babić har utviklet programvare og algoritmer som gjør det mulig å kombinere flere ulike typer bilder for å forbedre medisinsk diagnostikk og behandling. Metodene kan blant annet brukes i planleggingen av pacemaker-implantasjon.

Trygve Bærland har utviklet effektive metoder som datamaskiner kan bruke for å løse komplekse problemer, for eksempel innen biomekanikk. Metodene er til god hjelp for å utføre simuleringer av hjernen, og kan hjelpe oss med å avdekke mekanismene som fører til Alzheimers.

På grunnlag av innstillingen fra de oppnevnte sakkyndige og fra fakultetet har Rektor vedtatt å kreere dere til doktor. Jeg ber rektor om å overrekke doktordiplomene.

Andre pulje består av kandidater som har arbeidet med oppgaver innen beregningsorientert nevrovitenskap, klima og miljø. Jeg ber følgende 8 kandidater komme opp til podiet:

  • Svenn-Arne Dragly
  • Andreas Våvang Solbrå
  • Christopher Sæbø Serck
  • Sonja Kistenich
  • Even Sannes Riiser
  • Barbro Taraldset Haugland
  • Le Xu
  • Susanne Støle-Hentschel

Balansen mellom å bevare eksisterende minner og samtidig lære ny kunnskap er nøye regulert av molekyler i hjernen. Svenn-Arne Dragly beskriver i sin avhandling matematiske analyser og databehandlingsverktøy som gjør det mulig å studere hvordan stedsansen påvirkes av disse molekylene.

Andreas Våvang Solbrå har utviklet matematiske modeller som kan beregne transport av ioner i hjernevev på mange ulike skalaer. Modellene kan bidra til å forklare en rekke hjerneprosesser, og kunnskap om denne typen transport er viktig for å forstå forløpet til sykdommer som migrene og epilepsi.

Christopher Sæbø Serck har sammenlignet seismiske data fra det sørvestlige Barentshavet med feltstudier i Oman og oppdaget viktige sammenhenger i områder preget av tektoniske prosesser som fører til at jordskorpen blir fortynnet. Avhandlingen gir ny kunnskap om geologiske platebevegelser.

Tropisk regnskog er et habitat som er kjent for sitt mangfold av liv. Sonja Kistenich har utviklet en metode for å analysere DNA fra svært gammelt plantemateriale. Forskningen hennes viser at mangfoldet av lavarter i regnskogen er større enn tidligere antatt, noe som det bør tas hensyn til ved bla. ved skogshogst.

Even Sannes Riiser har studert samfunnet av mikroorganismer – mikrobiomet - i Atlanterhavstorskens tarmflora. Resultatene viser at ytre, miljømessige faktorer, som eksponering for råolje, former sammensetningen av mikrobiomet i større grad enn indre, genetiske faktorer.

Oppdrett av laksefisk i åpne merder fører til utslipp av avfallsstoffer til det marine miljøet. Barbro Taraldset Haugland har undersøkt to av de mest vanlige tareartene langs norskekysten. Små doser av lusemiddel viste seg å være skadelig for sukkertaren, mens stortare som vokser nær oppdrettsanlegg har et annerledes og mindre variert påvekstsamfunn. Andre deler av tareskogen viste få tegn til endringer som følge av utslipp, noe som er gode nyheter.

Le Xu har i sin avhandling klassifisert mønstre for forskjellige strømningsrater når væske strømmer i en sprekk. Disse mønstrene er viktige i mange naturlige prosesser som forvitring og kjemiske endringer av bergarter, samt stabilitet av demninger og CO2-lagring. Funnene kan anvendes av blant annet oljeindustrien.

For å kunne forutsi bevegelsene til bølger på havet og forstå når bølger blir farlige, må vi bruke et bredt spekter av metoder; fra målinger på havet og i laboratoriet til simuleringer og statistiske beregninger. Susanne Støle-Hentschel har ved hjelp av radarbilder utviklet en ny målemetode. Resultatene viser at vi kan forvente oss store forbedringer i observasjonen av sjøtilstanden i tiden fremover.

På grunnlag av innstillingen fra de oppnevnte sakkyndige og fra fakultetet har Rektor vedtatt å kreere dere til doktor. Jeg ber rektor om å overrekke doktordiplomene.

Tredje pulje består av kandidater som har arbeidet med oppgaver innen materialvitenskap og teknologi. Jeg ber følgende 10 kandidater komme opp til podiet:

  • Mads Eide Ingebrigtsen
  • Ilia Kolevatov
  • Øyvind Nøstdahl Gløersen
  • Karina Vieira Hoel
  • Ijlal Loutfi
  • Francisco Javier Velázquez-Garcia
  • Endre Hegland Hjort Kure
  • Daniel Paul Lupp
  • Lorena Arcega Rodriguez
  • Sumit Pandey

Mads Eide Ingebrigtsen har forsket på galliumoksid, som er et nytt og spennende materiale for kraftelektronikk. Han har særlig undersøkt defekter i krystallstrukturen, og de nye funnene bidrar til økt forståelse av materialets egenskaper.

Silisium er et viktig materiale innen mikroelektronikk og solcelleindustri. Ilia Kolevatov har ved hjelp av elektriske karakteriseringsmetoder studert sentrale urenheter og defekter i silisiumkrystaller, og oppdaget nye, ukjente signaler i materialet. Dette gir oss ny og viktig kunnskap om egenskapene til silisium.

Øyvind Nøstdahl Gløersen har utviklet en metode for å estimere kravet til kroppens energiomsetning i en typisk langrennskonkurranse. Metoden, som er basert på fremskritt innen bærbar sensorteknologi, er anvendt på en gruppe eliteskiløpere, og benytter en kombinasjon av satellittnavigasjon, treghetssensorer og fysiologiske målinger.

Karina Vieira Hoel har i sitt arbeid vist at 3D-printing kan brukes til å produsere nøyaktige og funksjonelle komponenter for radiofrekvenser og mikrobølger. Dette åpner for nye design-muligheter som kan møte de stadig skiftende behovene i nye systemer.

Smart-telefoner og laptop’er er en essensiell del av dagens samfunn, og vi er avhengige av slik teknologi både i arbeids- og privatlivet. Ijlal Loutfi har forsket på online brukerautentisering og utviklet nye løsninger for å ivareta sikkerhet og konfidensialitet ved bruk av slike mobile enheter.

Francisco Javier Velázquez-Garcia har i sin avhandling vist at multimedia-applikasjoner kan flyttes mellom heterogene enheter uten at det oppstår merkbare forstyrrelser og uten sentrale servere. Løsningene som foreslås er nyttige for komponentbaserte applikasjoner som prosesserer en eller flere datastrømmer og bruker internettforbindelser.

Behovet for data-trafikk øker eksponentielt, noe som blant annet gjør informasjonsteknologi til en stadig større forurensningskilde. Endre Hegland Hjort Kure har undersøkt hvordan kombinasjonen av ny teknologi kan gi mer energieffektive løsninger, og studert bruk av fornybare energikilder. Det er behov for betydelige endringer for at et grønt skifte kan finne sted.

Prosessering av data er en viktig og vanskelig oppgave for industrien. Daniel Paul Lupp har utviklet strategier, metoder og algoritmer for å tolke datasett som tar høyde for mangler og ulikheter i formatet i settene. Dette gjør det mulig å utnytte og prosessere datasett med ulike formater sammen, slik at de kan brukes til forskning eller andre formål. 

Mens det finnes mange tilnærminger til vedlikehold for kildekodebaserte IT-systemer, er tilfellet det motsatte for modellbaserte systemer. Arbeidet til Lorena Arcega Rodriguez bidrar til å endre dette. Forskningen er blant annet prøvd ut i to reelle industribedrifter og i en simulert case-undersøkelse.

Sumit Pandey legger i sin avhandling frem nye måter å forstå og designe smarte enheter i smartteknologier på. Arbeidet er et bidrag til designforskningsfeltet, og presenterer en ny definisjon på smarte enheter og hvordan disse enhetene kan relateres til og avviker fra tradisjonelt design.

På grunnlag av innstillingen fra de oppnevnte sakkyndige og fra fakultetet har Rektor vedtatt å kreere dere til doktor. Jeg ber rektor om å overrekke doktordiplomene.

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)