Artikkel

Halvard utvikler morgendagens solceller

Halvard Haug
Med materialvitenskap innen kjemi og fysikk er Halvard Haug blitt en forsker som jobber praktisk selv om han er veldig glad i teori. Foto: Martine Ruud/UiO

Halvard utvikler morgendagens solceller

Solcelleforsker Halvard Haug jobber med teknologiutvikling og grunnforskning. Han bidrar til at fornybar energi  snart blir billigere og mer effektiv.

Skal vi klare å komme vekk fra fossile energikilder, er vi nødt til å finne bedre alternativer. Halvard Haug forsker på solceller og jobber for at de i nær framtid skal bli et enda bedre alternativ som energikilde nå som energietterspørselen på verdensbasis øker for hver dag som går.  

På Kjeller utenfor Lillestrøm holder Institutt for energiteknikk (IFE) til. På nettsiden slår de fast at de forsker for en bedre fremtid, og det er her Haug holder til.

Forskerprofil

Navn: Halvard Haug

Født: I Tønsberg, er 34 år gammel.

Stilling: Forsker på Institutt for energiteknikk og førsteamanuensis II ved Institutt for teknologisystemer (UiO).

Men før vi får lov til å komme inn på kontoret og laben, må legitimasjon vises og registreres, vi må gjennom flere låste dører og får aldri lov til å gå alene. Det er delvis på grunn av forretningshemmeligheter og konfidensiell forskning som som har verdi for næringslivet, delvis på grunn av HMS og delvis fordi de har en atomreaktor inne på området.

Billigere og mer effektiv solenergi

Når man omsider kommer inn i avdelingen hvor Haug holder til, ser det ut som et helt alminnelig kontor. Det eneste som skiller seg ut, er den store laben bakerst i lokalet, hvor det foregår forskning på solceller.

– Her prøver vi å utvikle teknologien rundt solceller for å gjøre solcellene enda mer effektive og billigere, slik at strømprisene fra solenergi stadig går ned, forklarer Haug. 

– I fjor var 2 prosent av verdens elektrisitetsproduksjon fra solceller, og vi kommer snart til å være oppe i 5 prosent. Det er ikke så mange prosent, men det utgjør en veldig stor mengde energi.

– Om vi tenker frem til for eksempel 2050, er det mange som mener at solenergi vil være den viktigste energikilden i verden.

– Hvorfor er solcelleteknologien viktig for oss?

– Om vi skal klare å komme oss vekk fra fossile energikilder og gjøre noe med klimaendringene fort nok, må vi utvikle og bygge ut solcelleteknologien enda raskere. Det må vi gjøre ordentlig og storstilt, for vi trenger stadig mer energi etterhvert som stadig flere får bedre levestandard rundt omkring i verden. Det må vi unne dem, men da er vi nødt til å finne fornybare måter å lage energi på. 

– Hva liker du best med jobben din?

– Jeg får jobbe med fag som kjemi og fysikk, og som den fagnerden jeg er, så trives jeg veldig godt med det. 

Redder verden med spennende fag 

Halvard Haug
– Som den fagnerden jeg er, trives jeg veldig godt med å få jobbe med kjemi og fysikk, sier Halvard Haug. Foto: Martine Ruud/UiO

Men å forske på solceller er ikke alt Haug gjør. Hver høst underviser han på Universitetet i Oslo i faget TEK5360, som handler om datasimulering av blant annet solceller. I tillegg veileder han master- og doktorgradsstudenter, og som om ikke det var nok, er han nettopp blitt nestleder ved Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) innen solenergi. Her jobber han med å koordinere forskningsaktiviteter over hele landet på tvers av universiteter og næringsliv.

– Jeg gikk på studieprogrammet materialer, energi og nanoteknologi ved Universitetet i Oslo. Utdanningen ga meg en bred bakgrunn i både fysikk og kjemi og litt matematikk og programmering, i tillegg til spisskompetanse i den typen «smarte» materialer vi trenger til for eksempel solceller. Det er et veldig forskningsrettet studium, så utdanningen gjorde meg godt rustet for den jobben jeg har i dag, sier Haug

– Jeg kunne gått i en annen retning etter studiene, men så var det litt kombinasjonen av å redde verden og spennende fag som trakk meg hit til Kjeller, og jeg angrer ikke. Her er det et veldig fint arbeidsmiljø, legger Halvard til. 

Realfag er for alle 

Utdanningen han tok, la grunnlaget for at Haug i dag får betalt for å forske. Han sier at hvis man jobber godt, kan man være heldig:

– Når man driver med forskning, er det ikke lenger slik at man har en fasit. Nå må man prøve å finne ut av ting på egen hånd. Hvis man står på litt, finner man kanskje noe nytt som verden ikke visste om fra før av. Det er det som er så spennende med forskning, at man føler at man bidrar litt til å utvide ikke bare sin egen, men også alle andres kunnskap om ting.

– Hva skal til for å bli forsker innenfor solcelleteknologi?

– Det kreves nok en litt over gjennomsnittlig interesse for realfag og tekniske ferdigheter. Men jeg tror egentlig at det er noe de fleste kan lære seg. Jeg tror ikke det er så stor forskjell på meg og andre når det gjelder å lære seg realfag. Det man holder på med lenge, blir man god i, og hvis folk lurer på om de har mulighet til å lære seg realfag, så sier jeg at det kan de – om de bare vil.

Halvard Haug
Halvard Haug forsker bak låste dører. Foto: Martine Ruud/UiO

– Hvordan ser du jobben din i en større sammenheng?

– Her på IFE er vi med på å skape arbeidsplasser, og vi bidrar til økonomien. Vi har en viktig jobb å gjøre med å hjelpe til med de litt vanskelige tingene som næringslivet trenger, siden vi jobber i skjæringspunktet mellom teknologi og grunnleggende forskning.

– Om vår forskning bidrar til at bedrifter når målene sine, er det fint, særlig hvis det er gode mål. Som for eksempel 1,5-gradersmålet til FN. 

Men hva er egentlig dette 1,5-gradersmålet? I 2018 la FNs klimapanel (IPCC) frem en rapport som viser at klimagassutslippene må reduseres med 40-50 prosent innen 2040 for å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader sammenlignet med førindustriell tid. For at vi skal klare dette, er det flere tiltak som må til, og det å skaffe energi fra fornybare kilder som solcellepaneler er et godt alternativ til dagens fossile energikilder. 

– En helt annen verden

Solcellene Haug og kollegaene hans har vært med å utvikle, har vært rundt oss i lang tid, men vi har enda til gode å se solceller på de fleste hustak her i landet. Dette mener Haug at vi kanskje burde revurdere.

– Hvis du ser på de gamle solcellepanelene folk har på hytta – fra 80-tallet – så er det en helt annen verden nå. Det er mange som bør oppdatere seg litt på hva de tror solceller er og hva det koster, for selv i Norge vil det lønne seg å sette opp solceller. Og dette er jo med verst tenkelige betingelser til tider, fordi vi har så lite sol og billig strøm. 

Et kjapt søk på nettet viser at prisene for solceller på private hustak er blitt mye billigere i løpet av de siste tiårene, og vil du installere det på ditt eget hus, er prisen gjerne mellom 40 000 og 130 000 kroner, avhengig av anleggets størrelse og hvor mye av installeringen du klarer å gjøre selv. 

- Søk jobb før du er ferdig! 

Til slutt viser Haug gledesstrålende frem laben bak de låste dørene. her de ulike arbeidsstasjonene og deler av et solcellepanel. Men hva kreves for å få en fot innenfor hans bransje?

– Jeg vil tipse studenter som vil ut i arbeidslivet om at de må begynne tidligere å tenke på hvilke arbeidsplasser som finnes og hva de som ansetter ser etter. Søk jobb allerede før du er ferdig med studiet, og send gjerne en e-post og vis at du er interessert. Vi ser etter folk med litt tæl, så ikke vær redd for å vise at du er der. Å skaffe seg relevante sommerjobber er også en fordel.

Les også

Professor Nils Christian Stenseth blar andektig i Mendels gamle manuskript

– Fantastisk opplevelse å få bla i Mendels manuskript

Professor Nils Chr. Stenseth har opplevd mye i løpet av en lang forskerkarriere, men besøket i St. Thomas-klosteret i den tsjekkiske byen Brno ble likevel noe utenom det vanlige. Der fikk Stenseth nemlig lov til å bla i et av biologiens aller viktigste verk: Munken Gregor Mendels håndskrevne originalmanuskript fra 1865.

Eva Lena Fjeld Estensmo undersøker hvor mye støv som har samlet seg på Kristine Bonnevie

Enkle støvprøver avslører hvem andre som bor i huset ditt

Eva Lena Fjeld Estensmo undersøker støvprøver fra barnehager og private hjem, for å kartlegge hva slags mikroskopiske sopper – både skadelige og harmløse – som vokser innendørs i Norge. Men analysemetodene er så fintfølende at støvprøvene til og med kan avsløre hva folk har i kjøleskapet. 

Barn, lek

Partiklers oppførsel – forklart med tvillingers lek

Partikler kan oppføre seg på mange underlige måter. En av disse kalles kvantesammenfiltring, der partiklene ser ut til å kommunisere på en måte vi ikke kjenner til. Hva om vi sammenligner det med tvillinger?