Artikkel

Åtte grunner til å elske havet

Ketil Hylland
Livet, døden og havet. Mest havet for marinbiolog Ketil Hylland. Foto: Eivind Torgersen/UiO Bruk bildet.

Åtte grunner til å elske havet

Havet binder mennesker sammen, gir oss ro og masser av mat. Og så er det så mye spennende en marinbiolog kan studere der nede.

Professor Ketil Hylland vokste opp ved sjøen på Nøtterøy i Vestfold.

– Det at jeg var på sjøen hele sommeren, var nok ikke helt uviktig for at jeg ble marinbiolog, sier han.

Et helt liv ved, på og i havet har gitt ham mange grunner til å elske havet, både personlig og profesjonelt.

1. Uendelig – og nært

Mer enn 70 prosent av kloden er dekket av hav. Noen mener vi burde kalle planeten vår Havet istedenfor Jorda.

– Havet gir oss en følelse av noe uendelig. På samme tid er havet noe som er nært, sier Hylland.

Han føler seg trygg ved havet. Til tross for den enorme utstrekningen og de nesten like enorme dypene det byr på.

– Jeg er ikke i tvil om at havet påvirker oss psykisk. Man får en ro når man er ved havet.

2. Fullt av fantastiske organismer

– Havet er fullt av fantastiske organismer, fantastisk liv, og vi kjenner bare en brøkdel av det. Vi kjenner det som finnes helt øverst, sier Hylland.

Han sammenligner livet i den tredimensjonale vannsøylen med livet på landjorda og i lufta.

– I lufta har vi riktig nok fugler og insekter, men sammenlignet med havet er ikke lufta mye brukt. Det er alger, bakterier, dyreplankton og fisk på alle dyp, sier Hylland.

Han synes noe av det det aller mest fascinerende er at veldig mye av livet befinner seg der hvor det både er dypt og mørkt.

– Nesten alle artene der nede har en form for lysorganer som de enten bruker til å lokke til seg bytte eller til å tiltrekke seg det annet kjønn.

Ketil Hylland
Ketil Hylland på laben i Tollboden i Drøbak, der han har feltkurs med ferske biologistudenter. Her studerer Hylland et medlem av trollhummerfamilien, nærmere bestemt en langfingerkreps (Munida rugosa). Foto: Eivind Torgersen/UiO Bruk bildet.

3. Matfatet

– Jeg elsker å spise fisk, sier Hylland.

Fisk og andre sjødyr utgjør en viktig del av matfatet til hele klodens befolkning.

– Vi spiser veldig mye fra havet. Og vi kunne spist enda mer, ting som vi nå ikke er vant til.

En dyreplanktonburger, kanskje. Men da vil du trenge 1000–2000 individer til en 100-grams burger. De er jo så forsvinnende små. Foreløpig går det mest i fisk.

– Fisk har evnen til å konvertere maten de får om til fiskekjøtt mye mer effektivt enn en okse konverterer gress, for eksempel, sier Hylland.

4. Havet som reisemål

Som tenåring hadde Hylland en drøm om å seile jorda rundt i seilbåt. Det er foreløpig ikke blitt noe av. Han foretrekker vannveien, ikke på grunn av flyskam, men heller av kjærlighet til havet.

– Kan jeg bruke båt, så gjør jeg det. Jeg tar ferge til Danmark istedenfor å fly.

Bortsett fra danskebåtene og Kiel-ferga er det ikke så mange ruter som trafikkeres av passasjerskip lenger. Det tar dessuten veldig mye lenger tid. Likevel styrer havet valg av feriemål for professoren.

– Jeg tenker alltid på havet når jeg velger reisemål. Og jeg har nesten alltid med meg svømmeføtter, dykkermaske og snorkel.

5. Kystkultur

Hylland er også full av beundring for kystfolkets forhold til havet.

– Det er noe intimt over forholdet folk som bor ved kysten, kanskje særlig fiskere, har til havet. De hater havet litt fordi man kan dø i det, men samtidig elsker de det fordi de får levebrødet derfra.

Ketil Hylland
Drøbaksundet i bakgrunnen av Hylland er bare en bitte liten del av havet. Foto: Eivind Torgersen/UiO Bruk bildet.

Det er en uforutsigbarhet der som minner professoren om gambling.

– Plutselig kan du få en kjempegevinst. Denne spenningen tenker jeg at de som livnærer seg som fiskere, kjenner på.

Langs alle verdens kystlinjer lever folk i dette elsk–hat-forholdet til havet.

– Havet er uendelig samtidig som det knytter sammen hele jorda. De fleste land i verden har en kystlinje.

6. Fascinerende på bunnen

Havbunn er det habitatet det er mest av på jordkloden. Bunnen er mest leire og sand. Det forskerne kaller sediment eller bløtbunn.

– De organismene som lever i denne bløtbunnen, og kanskje særlig på dypt vann, er utrolig fascinerende, sier Hylland.

Det eneste de der nede har å leve av, er det som synker ned på bunnen. De lever en tålmodig tilværelse mens de venter på at noe skal dale ned.

– Det er mye av det som kalles flerbørstemark, mark som har veldig mange ulike former. Men det er også små krepsdyr og muslinger.

7. Liv uten sollys

Det eneste økosystemet på jorda som ikke er avhengig av sola, finnes i havet. Kanskje med noen unntak i dype jordsprekker.

– Det kommer kjemiske stoffer fra vulkanlignende utstøt fra under havbunnen. I disse utstøtene er det kjemisk energi som bakterier kan bruke til å vokse.

Disse bakteriene er igjen næring for andre organismer.

– Noen ganger lever også veldig store organismer i nærheten av slike «undervannsvulkaner», forteller Hylland.

8. Myter og skumle skapninger

Havet har også vært opphav til utallige myter og fortellinger.

– Det mytiske var veldig toneangivende for noen hundreår siden. Selv om vi vet mer og mer, oppdager vi jo hele tiden nye og spennende dyr, sier Hylland.

Noen ganger er disse dyrene veldig, veldig store. For eksempel dukker det opp store haier i dypet som ikke har vært sett før.

Og så har du de enorme blekksprutene som man visste måtte finnes fordi man fant arr etter kjempestore sugekopper på spermhvaler. Så drev noen 20 meter lange individer av utysket i land på New Zealand.

– Etterhvert har man også sett dem i levende live, forteller Hylland.

Han antar det er slike skapninger som har gitt opphav til fortellinger om kraken, et kjempestort sjøuhyre eller en gigantisk fisk som fiskere skal ha sett langs kysten av Norge, Island og Irland. Og til historier om store skip som er blitt dratt ned under vann.

Kjempeblekksprut

Slik så kunstneren Victor Nehlig i 1881 for seg en kjempeblakksprut som angriper en fiskebåt. Angrepet skal ha funnet sted utenfor Newfoundland i 1873. Kilde: Wikimedia Commons

Professorens favorittfortelling fra havet er Moby Dick, Herman Melvilles fortelling om kaptein Ahabs jakt på den store, hvite hvalen.

– Det er riktignok litt merkelig for en biolog når Melville prøver å overbevise leseren om at en hval er en fisk.

…og noen grunner til å være lei seg

Onsdag morgen skal Hylland fortelle om det elskede havet sitt på Frokostmøte: Verdien av havet på Nationaltheatret. Der er det ikke kjærlighetserklæringer, men bekymringsmeldinger han skal framføre.

– Vi vet at det er mange arter som blir borte. Vi må prøve å holde på den biodiversiteten vi har.

– Vi har tenkt at havet er usårbart siden det så uendelig stort. Men vi ser jo tydeligere og tydeligere at det er sårbart. Vi overfisker, vi dreper millioner av hval, og da endrer vi verden, sier han.

Han er også urolig over at havet er blitt brukt som søppelbøtte for til dels veldig farlig avfall.

– Tungt nedbrytbare miljøgifter hoper seg opp, for eksempel i en torskelever, sånn at vi ikke bør spise altfor mye av den. Det er fryktelig trist.

Det er grunn til å være bekymret for klimaendringene fordi det påvirker temperaturen i havet. Selv en liten temperaturendring i havet kan få store konsekvenser.

– Det er overraskende hvor mye en temperaturendring på én grad betyr for fordelingen av arter. Disse samspillene er så fint balansert at hvis endringen skjer i løpet av 30 år, er det ikke tid til å skape et nytt samspill, sier Hylland.

Les mer på Titan.uio.no

Kontakt:

Ketil Hylland, professor ved Institutt for biovitenskap, Universitetet i Oslo

Les også

Professor Nils Christian Stenseth blar andektig i Mendels gamle manuskript

– Fantastisk opplevelse å få bla i Mendels manuskript

Professor Nils Chr. Stenseth har opplevd mye i løpet av en lang forskerkarriere, men besøket i St. Thomas-klosteret i den tsjekkiske byen Brno ble likevel noe utenom det vanlige. Der fikk Stenseth nemlig lov til å bla i et av biologiens aller viktigste verk: Munken Gregor Mendels håndskrevne originalmanuskript fra 1865.

Eva Lena Fjeld Estensmo undersøker hvor mye støv som har samlet seg på Kristine Bonnevie

Enkle støvprøver avslører hvem andre som bor i huset ditt

Eva Lena Fjeld Estensmo undersøker støvprøver fra barnehager og private hjem, for å kartlegge hva slags mikroskopiske sopper – både skadelige og harmløse – som vokser innendørs i Norge. Men analysemetodene er så fintfølende at støvprøvene til og med kan avsløre hva folk har i kjøleskapet.