Artikkel

Regnskogene er ikke jordas lunger – så hvor kommer oksygenet vi puster fra?

Amazonas-regnskogen i Brasil
Amazonas-regnskogen, her fra Brasil, er både vakker og viktig. Men den bruker like mye oksygen som den produserer. Foto: Neil Palmer/CIAT/Wikimedia Commons CC BY-SA 2.0

Regnskogene er ikke jordas lunger – så hvor kommer oksygenet vi puster fra?

Regnskogene bruker omtrent like mye oksygen som de slipper ut og påvirker ikke oksygeninnholdet i lufta rundt oss. Vi må veldig langt tilbake i tid for å finne forklaringen på hvorfor det livgivende oksygenet har hopet seg opp i atmosfæren vår.

Oksygen er det vanligste grunnstoffet i jordskorpa. Der ligger det bundet i forbindelser med andre grunnstoffer i blant annet mineraler og bergarter.

Oksygen utgjør også en femtedel av lufta i atmosfæren, og det er disse oksygenmolekylene (O2) vi er så avhengige av når vi puster.

Planter produserer oksygen gjennom fotosyntesen, og vi kan mange steder lese at de planterike regnskogene er «jordas lunger». Det er det flere som er lei av.

Mediekritiker Jan Arild Snoen spør i Minerva hva Kongehuset, VG, TV 2 og NRK har felles. Snoen svarer: «De sprer den gamle myten om at regnskogene er «jordens lunger» og viktige for produksjon av oksygen.»

Popartisten og høvdingen

– Jeg er veldig glad for at dette med «verdens lunger» blir problematisert, sier seniorrådgiver Torkjell Leira ved Naturhistorisk museum i Oslo.

Han har prøvd å finne ut hvor uttrykket kommer fra.

– Allerede i den store regnskogkampanjen i 1989, som var frontet av statsminister Gro Harlem Brundtland, artisten Sting og urfolkslederen Raoni, brukte man jordas lunger-argumentet, sier Leira til Titan.uio.no.

Artisten Sting og urfolkslederen Raoni i 1989
Artisten Sting og urfolkslederen Raoni i 1989. Foto: Gert-Peter Bruch/Wikimedia Commons CC BY-SA 3.0​

Han er veldig bekymret over de pågående brannene i Amazonas-jungelen, og det kommer vi tilbake til lenger ned i denne artikkelen. Men hvis vi prøver å ha to tanker i hodet samtidig, kan vi først se på hvorfor Leira og andre ikke frykter kvelning og åndenød.

Fra vann – ikke fra CO2

Det er helt riktig at oksygen er et resultat av fotosyntesen i plantene. Gjennom fotosyntesen tar planten til seg karbondioksid (CO2), vann og sollys. Ut i andre enden kommer sukker (stivelse), oksygengass og halvparten så mye vann som kom inn.

En forenklet formel for hva som skjer under fotosyntesen, ser slik ut:

6CO2 + 6H2O  ––>  C6H12O6 + 6O2

Det betyr at seks molekyler med karbondioksid og seks vannmolekyler som blir utsatt for sollys, blir til ett sukkermolekyl og seks molekyler med oksygengass.

– Det er fort gjort å tro at oksygenet som dannes, kommer fra CO2. Men oksygenet som slipper ut, kommer fra vann, sier plantefysiolog Ane Victoria Vollsnes fra Institutt for biovitenskap ved Universitetet i Oslo.

Fotosyntesen er nemlig mye mer komplisert og består av flere ulike prosesser. Først spaltes vannet ved hjelp av energien i sollys, og det er her O2-molekylene kommer løs. Energien overføres videre til de kraftkrevende reaksjonene der sukkeret dannes.

Bruker like mye

I den store sammenhengen er det jo ikke så viktig hvor oksygenet kommer fra når det først er fritt i lufta. Men, nettopp i den store sammenhengen, har ikke oksygenet regnskogen produserer så mye å si andre steder enn i den samme regnskogen.

– Du har en netto produksjon av oksygen fra hver enkelt plante, sier Vollsnes.

Ane Victoria Vollsnes
Ane Victoria Vollsnes er forsker ved Seksjon for genetikk og evolusjonsbiologi ved UiOs Institutt for biovitenskap. Foto: Eivind Torgersen/UiO Bruk bildet.

Men planten er en del av en skog, et økosystem. Og når den okysgenproduserende planten dør, da bruker den oksygen.

– Når bladene faller til bakken og råtner, er det sopp, bakterier eller insekter og andre små dyr som spiser plantematerialet på bakken.

De trenger oksygen for å leve og for å kunne gi sitt bidrag til å bryte ned planterestene.

Kort fortalt: Regnskogen bruker omtrent like mye oksygen som den «puster» ut.

Ikke bare regnskogen

Det gjør også granskogene her til lands. De produserer riktig nok betydelig mindre oksygen pr. kvadratmeter enn det regnskogen gjør. Men de bruker også mye mindre oksygen på nedbryting.

– Disse prosessene går mye langsommere når temperaturen er lav, sier Vollsnes.

Det er ikke bare på landjorda at det produseres oksygen.

– Alt som er grønt, lager oksygen. Også alger i hav og innsjøer lager oksygen, sier hun.

Selv om de fleste alger er bitte små, er havene så enormt store at algene der til sammen produserer to til tre ganger så mye oksygen som alle landarealene på jorda til sammen.

Hvor mye av dette som kan bli en del av oksygenreserven i atmosfæren, er veldig vanskelig å beregne. Og det er uansett forsvinnende lite.

Amazonas-regnskogen i Peru
I Amazonas-regnskogen i Peru produseres det veldig mye fritt oksygen gjennom fotosyntese. Omtrent like mye går med til nedbrytning. Foto: Shao/Wikimedia Commons CC BY-SA 3.0​

Ingen selvfølge med oksygen i atmosfæren

Men hvordan gikk det til at det ble så mye oksygen i atmosfæren i det hele tatt?

– Det finnes en viss mengde oksygenatomer som har vært her helt siden jorda ble til, sier forsker Anja Røyne fra Fysisk institutt på UiO.

– Oksygenatomer reagerer veldig lett med andre atomer, så det er ikke gitt at vi skal ha så mye fritt oksygen i atmosfæren, sier hun til Titan.

Veldig mye av det reaksjonsivrige oksygenet er fanget i mineraler, stein og fjell i jordskorpa. Likevel svever fritt oksygen rundt der ute i form av molekyler med to oksygenatomer, O2.

– Så lenge det er like mye nedbrytning som det er fotosyntese, vil det verken bli særlig mye mer eller mindre oksygen i atmosfæren. Det er omtrent slik det er nå, og det er slik det kommer til være på en menneskelig tidsskala, sier Røyne.

Milliarder av år

Det var det aller første livet og fotosyntesen som var startskuddet på de lange prosessene som førte til at den for oss så perfekte situasjonen med 21 prosent oksygen i lufta. Små organismer i havet begynte å sette fri oksygen for rundt tre milliarder år siden.

– Veldig lenge reagerte dette oksygenet med jern, forteller Røyne.

Anja Røyne
Forsker Anja Røyne på Fysisk institutt. Foto: UiO

Det er det vi kjenner bedre som rust.

– Da alt jernet hadde reagert og sunket til bunns i havet, kunne oksygen begynne å hope seg opp i atmosfæren, sier Røyne, som har skrevet om dette i boka Menneskets grunnstoffer – byggeklossene vi og verden er laget av.

Det var først for veldig omtrentlig 500 millioner år siden at oksygennivået i atmosfæren nærmet seg dagens 21 prosent. Og for at det skulle skje, måtte oksygenet fratas tilgangen på noe å reagere med.

Karbongrav på havbunnen

Dette skjedde da store mengder av det organiske og karbonholdige materialet ble fanget i sedimenter på havbunnen, der de ikke kommer i kontakt med det reaksjonsivrige oksygenet.

Det er det samme organiske materialet som er blitt til kull og olje, for eksempel.

– Da ble det et overskudd av oksygen. Oksygenet fikk ikke sjansen til å reagere med karbon og danne CO2, sier Røyne.

Vi kan se tilbake på den enkle formelen for fotosyntesen, der vann og CO2 blir til oksygen og sukker. Etterpå vil dette oksygenet, gjennom nedbrytning, bli gjenforent med karbonet og gjenoppstå som CO2.

Dersom karbonet er begravet, vil det bli overskudd av oksygen. Det frigjorte oksygenet har ikke mange nok karbonatomer å reagere med.

– Det henger der ute og venter på noe å reagere med. Og henger det lenge nok, så vil det finne noe.

CO2-balansen er mye skjørere

Hvert innpust du trekker ned i lungene er en mulighet for oksygenet til å finne noe å reagere med. Det kan også reagere med sykkelen din og med stein. Når du tenner en fyrstikk, er det oksygen som reagerer.

Å tenne en fyrstikk er ikke så farlig. Det er verre å brenne ned hele skoger. I begge tilfeller er det oksygen som reagerer med karbon, og danner CO2, men i veldig forskjellig størrelsesforhold, selvfølgelig.

Å brenne ned en skog, merkes ikke i oksygenregnskapet fordi det er så mye av det. CO2 er det mye mindre av, under en halv promille, og hvert nye molekyl får større betydning.

– Små forskjeller i CO2-innholdet i atmosfæren har veldig stor betydning for klimaet, sier Røyne.

– Regnskogen inneholder enorme mengder karbon. Hvis vi brenner opp disse, vil vi tilføre atmosfæren enorme mengder CO2, sier Røyne.

Og da er vi tilbake der vi startet: Selv om det er feil å kalle regnskogene for jordas lunger, er det ingen grunn til å ta lett på de pågående brannene i Amazonas.

Biologisk mangfold

Vollsnes, Røyne og Leira mener brannene i Amazonas er bekymringsfulle.

Ifølge Leira, som også står bak nettsiden BrasiLeira, er de største faremomentene knyttet til biologisk mangfold, til klimaet både lokalt i Sør-Amerika og i et globalt perspektiv og til livskvaliteten til menneskene som bor i og nær regnskogene.

– Verdens regnskoger dekker bare 7 prosent av jordas overflate, men inneholder over halvparten av jordas dyre- og plantearter. Det er der det biologiske mangfoldet er høyest, sier han.

Torkjell Leira
Seniorrådgiver Torkjell Leira ved Naturhistorisk museum. Foto: NHM/UiO

Hogst og branner vil krympe det mange kaller «livets bibliotek» og skape problemer både for regnskogene og naturen rundt. Det vil også frata oss mennesker tilgang på mulige matplanter og medisiner vi kunne klart å utnytte senere.

– Det å bevare biologisk mangfold er uhyre viktig – også for menneskets fremtidige overlevelse på jorda.

Klimaet i Sør-Amerika og i hele verden

Amazonas-regnskogen er ifølge Leira helt essensiell for klimaet i hele Sør-Amerika.

– Hvis vi hogger ned regnskog, vil klimaet bli tørrere ikke bare i Amazonas, men i hele det sørlige Sør-Amerika. Der bor det hundrevis av millioner mennesker, og det er der man finner de aller største landbruksarealene.

Blir det mindre regnskog i Amazonas, blir det mindre nedbør i disse områdene. Det er ikke lenge siden det var vannkrise og rasjonering i de brasilianske storbyene Rio de Janeiro og Sao Paolo.

– Det er helt forutsigbart med den avskogingen vi ser nå.

Klimaet på jorda

Amazonas-regnskogen er også veldig viktig for det globale klimaet fordi regnskogen inneholder så mye karbon.

– Når de brenner ned skogen, spys klimagassen CO2 ut i atmosfæren og framskynder de klimaendringene som allerede er underveis, sier Leira.

– 10–15 prosent av de samlede globale klimagassutslippene skyldes avskoging og drenering av regnskogene.

Færre varer og tjenester

Mindre regnskog vil også robbe oss for mange goder og mange oppgaver naturen utfører for oss mennesker.

Forskerne kaller dette økosystemtjenester, et begrep som blant annet brukes for å tallfeste verdien av «produkter» som mat, drikkevann, mineraler og jordbruksarealer – men også «tjenester» som for eksempel regn, pollinering av avlinger og å binde opp jorda og unngå erosjon.

– Hogger vi ned regnskogen, vil dette forsvinne. Det vil bli mye tørrere, mye varmere, det blir mer erosjon og dårligere avlinger, sier Leira.

Det vil merkes for de flere hundre millioner menneskene som bor i verdens regnskogområder.

– Disse er helt avhengig av tjenester og ressurser fra regnskogen for å leve gode liv, sier Leira.

Puste vil de kunne gjøre om så all skogen skulle forsvinne. Men hva slags verden har de å puste i.

Les mer på Titan.uio.no

Kontakt:

Ane Victoria Vollsnes, forsker ved Institutt for biovitenskap, Universitetet i Oslo

Anja Røyne, forsker ved Fysisk institutt, Universitetet i Oslo

Torkjell Leira, seniorrådgiver ved Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo

Kommentarer

Eivind Torgersen, du burde vel ha skrevet at det er under en halv promille CO2 i atmosfæren og ikke under en halv prosent som du gjør i artikkelen over.

Amazonas er også i beste fall CO2-nøytral da det er mye forråtnelse og lite jordsmonn. Over tropisk regnskog måles således de høyeste CO2-nivåer på planeten. Avlives CO2-myten om Amazonas er det imidlertid fare for at klimafanatikere også vil gå løs på den. Så det er kanskje best at vi holder kjeft om det.

Det har du selvfølgelig helt rett i. Jeg har oppdatert artikkelen nå. Det er jo strengt tatt ikke feil med «under en halv prosent», men veldig unøyaktig. Hilsen Eivind Torgersen

Det sies i artikkelen at: "Det er fort gjort å tro at oksygenet som dannes, kommer fra CO2. Men oksygenet som slipper ut, kommer fra vann, sier plantefysiolog Ane Victoria Vollsnes fra Institutt for biovitenskap ved Universitetet i Oslo." Men i reaksjonsligningen som oppgis, er det 12 oksygenatomer på høyre side (om man ser bort fra sukkermolekylet). På venstre side er det kun 6 oksygenatomer i vannmolekylene, så det betyr vel at det må komme 6 oksygenatomer fra karbondioksid også?

Hei. Det er derfor vi skriver at det er en forenklet forlmel. Tror egentlig det er riktigere å ha 12 vannmolekyler til venstre. Da får du sukkermolekyl + 6O2 + 6H2O til høyre.  Vi fjernet litt vann for å gjøre formelen mindre skremmende. :-) Hilsen Eivind Torgersen, Titan.uio.no

Ok, takk for godt svar.

"Blir det mindre regnskog i Amazonas, blir det mindre nedbør i disse områdene."
dette er jo også det som trolig har skjedd i Sahara ørkenen for 5000 år siden.

Les også