Artikkel

– Audun ville gjort ære på et hvilket som helst amerikansk eller europeisk universitet

Audun Skaugen med turbulens i atmosfæren (skyer)
Audun Skaugen med turbulente forhold i atmosfæren – eller skyer. Foto: Hilde Lynnebakken/UiO

– Audun ville gjort ære på et hvilket som helst amerikansk eller europeisk universitet

Extraordinary. Excellent. Great scientific future. Den internasjonale komiteen som vurderte Audun Skaugens doktoravhandling, er full av lovord. Sitatet i tittelen stammer også fra dem, nærmere bestemt fra Harvard-professor David Nelson. Nå mottar Skaugen H.M. Kongens gullmedalje for innsatsen.

Audun Skaugen har studert turbulens og deformering av materialer – to tilsynelatende ulike fenomener, men som han har sett likheter mellom.

Turbulens er mye mer enn det vi opplever under urolige flyturer. Dette kompliserte fenomenet har fascinert både kunstnere og fysikere gjennom århundrer.

– Turbulens er et kjempestort fagfelt. Alle ingeniører er interessert i det, enten de skal finne ut hvor store rør de trenger eller designer fly, sier Skaugen.

Eksotisk helium

H.M. Kongens gullmedalje

H.M. Kongens gullmedalje tildeles en fremragende, yngre forsker for et vitenskapelig arbeid bedømt ved Universitetet i Oslo.

Arbeidet må være anerkjent som et virksomt bidrag til fagfeltets forskningslitteratur.

Overrekkelsen skjer på universitetets årsfest 2. september. Se listen over andre vinnere her.

Selv har han studert ganske eksotiske tilfeller av turbulens. Når vi kjøler ned helium, blir den flytende. Fortsetter vi å kjøle den ned, skulle man jo tro den ville bli til helium-is, men det er ikke det som skjer. I stedet får vi en superfluid, en væske som flyter helt fritt uten motstand.

I superfluider er rotasjon kvantisert, som betyr at den bare kan anta bestemte verdier.

Dette er fryktelig vanskelig å se for seg?

– Som så mye annet på skalaer som vi ikke er vant til, enten det er størrelse, fart eller temperatur. Tenk på det som en parallell til superledning, som mange kjenner til, sier Skaugen. Noen materialer har ingen elektrisk motstand ved bestemte temperaturer. Da kan elektrisitet flyte fritt uten tap.

Det andre fenomenet han har studert, er plastisitet – eller deformering av materialer. Skaugen studerte et krystall, et materiale hvor atomene er plassert som i et gitter, og hvordan det oppfører seg når man dytter på gitteret.

Dytter du forsiktig, går gitteret tilbake til utgangspunktet når du slutter å dytte. Dytter du hardt nok, begynner atomene flytte seg i forhold til hverandre.

– Hvordan atomene flytter seg i et krystall, har paralleller til virvler i superfluider, forteller Skaugen.

Vil du vite mer om Audun Skaugens forskning? Les hans egen populærvitenskapelige artikkel.

Kongens gull ni år etter veilederen

Luiza Angheluta mottar H.M. Kongens gullmedalje
Luiza Angheluta mottar H.M. Kongens gullmedalje i 2010. Foto: Francesco Saggio/UiO

– Egentlig var det veilederen min jeg først ble inspirert av, sier Skaugen når vi spør hva som fikk ham til å forske på akkurat dette. – Jeg tenkte at et prosjekt med henne være bra.

Veilederen er Luiza Angheluta, førsteamanuensis i fysikk ved UiO. For ni år siden var det hun som mottok Kongens gull for sin egen doktorgrad.

– Jeg synes også det er interessant å finne ut hvordan alt det vakre vi ser til daglig, faktisk oppstår – og hvordan mange små endringer på mikroplan virker sammen for at vi skal se det vi ser.

Er du interessert i forskningsnyheter om realfag og teknologi: Følg Titan.uio.no på Facebook eller abonner på nyhetsbrevet vårt

Nå er det magneter som gjelder

Audun Skaugen er allerede i gang med videre forskerkarriere. Han har begynt i en postdoktorstilling ved universitetet i Tampere i Finland, hvor han forsker på magneter.

– Med direkte anvendelser i spinntronikk, en ny type teknologi som utnytter elektronets kvantemekaniske spinn, avslutter han.

Les mer på Titan.uio.no:

Les også

A slow loris in sleeping posture

Dovenlorier avslører: Menneskets søvnrytme kan være mye eldre enn antatt

De javanesiske dovenloriene ser søte ut, med store øyne og silkemyk pels, men de har et giftig bitt. Men det er verken øynene eller bittet som gjør at de har fått hovedrollen i en ny vitenskapelig artikkel. Det er nemlig oppsiktsvekkende at de sover på samme måte som oss. Det tyder på at menneskets søvnrytme er mye eldre enn tidligere antatt, sier forsker Adriana Hernandez-Aguilar.