Artikkel

Youtube-videoer kan sprite opp fysikkundervisningen

Skoleelev foran PC-skjerm
Mange lærere bruker videosnutter fra Youtube som et supplement til fysikkundervisningen. Illustrasjonsfoto: Colourbox

Youtube-videoer kan sprite opp fysikkundervisningen

Men elevene er strenge: De liker ikke videoer som ikke forklarer stoffet godt nok.

For en fysikklærer kan det være fint å krydre undervisningen med videoer fra en underholdningskanal elevene kjenner godt: Youtube.

For elevene kan de samme videoene være en kjærkommen variasjon – et avbrekk fra lærerens stemme og presentasjon av stoffet.

Youtube-videoer kan også være nyttige for oss som aldri har studert fysikk, men som har lyst til å få noen små drypp av ny kunnskap.

– Det gir en mulighet til å se visualiseringer av stoffet som ikke er så lett for en lærer å gjøre i klassen – fenomener som ikke er så lette å vise i et eksperiment i klasserommet, sier førsteamanuensis Maria Vetleseter Bøe ved Universitetet i Oslo.

For eksempel er det ikke så lett å vise at en fjær og en bowlingkule faller like fort i vakuum. Med mindre du har tilgang på et vakuumkammer, slik BBC og Brian Cox har i denne videoen.

Bøe tror det er ganske utbredt blant lærere å vise videoer i timene eller gi dem som lekse.

Men hvordan virker videoene på elevene? Det har Børge Olsen-Hagen Sømme prøvd å finne ut av i masteroppgaven sin.

Nytteverdien er det viktigste

Sømme undersøkte hvordan 24 fysikkelever i videregående skole reagerte på et utvalg Youtube-videoer. I tillegg har rundt 200 svart på en nettundersøkelse han sendte ut i forkant.

– Hovedfunnet var at elevene ønsket å lære av videoene, sier Sømme.

De vil forstå innholdet, og de likte ikke videoer som ikke forklarte stoffet godt nok.

– Nytteverdien av videoen var det viktigste, sier Sømme til Titan.uio.no.

Børge Olsen-Hagen Sømme
Børge Olsen-Hagen Sømme har forsket på hvordan videregåendeelever opplever bruk av video i fysiikkundervisningen. Foto: Eivind Torgersen/UiO

Selv om en video kan være både morsom og underholdene å se på, var det altså læringsutbyttet som var det viktigste for elevene.

– For denne gruppa med fysikkelever var det ikke nok med høy wow-faktor og fascinasjon. De vil også forstå noe de ikke visste fra før, sier Maria Vetleseter Bøe.

En video kan vekke interessen

Det er neppe mulig å bestå en eksamen bare ved å se fysikk på Youtube.

– Videoer kan være et nyttig supplement hvis det brukes riktig, sier Bøe.

Ulike videoer kan brukes på forskjellige måter.

– En spektakulær video som viser et fenomen, kan det være lurt å bruke før undervisningen. Da kan videoen være en trigger som vekker interesse, sier Sømme. – Andre kan brukes mer som en oppsummering, for eksempel til repetisjon før en prøve.

Hvordan skille godt fra dårlig?

Hvem som helst kan publisere videoer på Youtube. Det er ingen som sjekker det faglige innholdet. Så hvordan skal lærere og elever vite hvem de kan stole på?

– Det er det som er utfordrende med Youtube. Alle kan jo legge ut en video. Det finnes utrolig mye forskjellig, sier Sømme.

Maria Vetleseter Bøe
førsteamanuensis Maria Vetleseter Bøe ved Universitetet i Oslo vil gjerne ha mer forskning på bruk av Youtube-videoer i skolen. Foto: Eivind Torgersen/UiO

Både Sømme og Bøe sammenligner Youtube-videoene med Wikipedia. Det kan være lurt å oppsøke en kilde til dersom man ikke selv har kunnskapen som må til for å vurdere om noe er riktig eller galt.

– Derfor bør man gå til etablerte kanaler som har mange seere, sier Bøe. – Det er ikke noen garanti, men de har så mange seere at de sannsynligvis vil få beskjed hvis noe er feil.

Lenger ned i denne artikkelen får du konkrete anbefalinger fra Børge Olsen-Hagen Sømme.

Vil gjerne forske videre

Førsteamanuensis Bøe vil gjerne ha nye masterstudenter som kan følge opp Sømmes undersøkelser.

– Nå har vi et utgangspunkt med spørreskjemasvar fra mange elever og intervjuer med noen få. Det hadde vært spennende å intervjue flere og kanskje følge elever gjennom et helt år, sier Bøe.

Da er det kanskje mulig å få vite mer om hvordan videoene brukes og hvilke effekter de har.

Sømme mener det også kan være nyttig å se nærmere på hvordan videoene er laget.

– Det hadde vært interessant å gå mer inn på oppbygning og utforming av videoene for å se hva elevene liker best og hva som fungerer best, sier han.

Fire anbefalinger til fysikk på Youtube:

Her er et knippe med videoer og kanaler Børge Olsen-Hagen Sømme anbefaler.

Veritasium

– En veldig populær kanal, som mange har hørt om fra før. Derek Muller er frontfiguren, og han skrev faktisk doktorgraden sin om populærvitenskapelige videoer og Youtube.

– Denne videoen ble likt av elever i studien min. De likte den fordi det ble brukt forskjellige eksempler under både forklaring av magnuseffekten og til bruken av den.

MinutePhysics

– Dette er også en veldig populær kanal, med en noe særegen stil. Videoene fra denne kanalen er typisk korte, noe som gjør videoene lette å se. De går derimot av og til litt fort, noe elevene i studien min ikke likte.

– Dette er en litt kul video som tar opp et spørsmål som ofte kan bli stilt som en spøk.

Standupmaths

– En kanskje litt mindre kjent kanal som strengt tatt ikke er rettet mot fysikk, men mer mot matematikk, med innslag av fysikk. Matt Parker er matematiker og standupkomiker, og videoene inneholder derfor ofte noe humor rettet mot personer interessert i realfag.

– 14. mars er kjent som pi-dagen for mange. I den anledning regner Parker seg frem til en tilnærming til pi på forskjellige fiffige måter. I denne videoen bruker han en pendel laget av en pai, en pi-endulum.

SmarterEveryDay

– En kanal som bruker høyhastighetskamera til å studere fiffige fenomener. Videoene får derfor ofte en wow-effekt.

– I denne videoen undersøker han en Prince Ruperts dråpe med en høyhastighetsfilm og forklarer mysteriene rundt egenskapene til dråpen.

Kontakt:

Førsteamanuensis Maria Vetleseter Bøe, Fysisk institutt, Universitetet i Oslo

Les mer på Titan.uio.no:

Les også

Mosken

Tidevannet kan sende torskeyngelen ut av kurs

Tidevannet kan ha overraskende mye å si for hvordan torskeyngelen blir ført fra Lofothavet til Barentshavet. Det kan ha betydning i valget av hvilke havområder som bør vernes mot mulig fremtidig oljeutvinning.

Tanzania

Det elektroniske avfallets videre liv skal granskes

Elektronikk vi i Norge har avskrevet som søppel, kan bli folks levebrød i Tanzania. Det utsetter både dem og omgivelsene for problematiske miljøgifter  som med vinden også kan finne veien til Arktis og Antarktis.