Artikkel

Honours-studiet – hva er det egentlig?

Studenter på campus
Foto: Jarli&Jordan/UiO

Honours-studiet – hva er det egentlig?

UiOs nyeste studieprogram, Honours-programmet, har fått mye oppmerksomhet. Hva er egentlig tanken bak? Vi spurte en av initiativtakerne, professor Anders Malthe-Sørenssen.

– Vi merker på en del av de flinke studentene som kommer til oss at de ser på seg selv som noe annet enn realister, de er mer generalister og tenker at "bare" fysikk, for eksempel, blir litt for snevert. Med honours-programmet lager vi et tilbud som favner denne gruppen av studenter, forteller Anders Malthe-Sørenssen, som er professor i fysikk ved UiO og leder for honours-programmet.

Veien til oppstarten har vært en tiårig prosess som akselererte da stortingsmeldingen om Kultur for kvalitet i høyere utdanning ble lagt fram i 2017. Meldingen nevner spesielt det nederlandske initiativet om å opprette honoursprogrammer. 

Tørste etter kunnskap

Anders Malthe-Sørenssen
Fysikkprofessor Anders Malthe-Sørenssen leder programrådet for honours-programmet ved UiO. Han er også leder for Center for Computing in Science Education (CCSE). Foto: Hilde Lynnebakken /UiO

– Jeg opplever studenter flest som veldig tørste etter å lære, og en del ønsker å lære raskere eller mer enn det vi legger opp til med de vanlige studieprogrammene. Vi har diskutert flere ulike modeller – en kan jo se for seg å tilby raskere progresjon, som å ta en master på kortere tid, eller flere studiepoeng. Men dette klarer studenter fint med det tilbudet som finnes allerede, sier Malthe-Sørenssen.

Honours-programmet til UiO legger til rette for de studentene som ønsker å utvikle seg bredere, ikke bare ta ekstra studiepoeng. 

– For å få til dette, kreves det faglig rådgivning, derfor får studentene tilgang til en mentor som kan hjelpe dem å sette sammen sin utdanning, forklarer han.

Honours-studentene tar en vanlig bachelor, i enten realfag eller humaniora, med litt mer fleksibilitet enn det som vanlig. I tillegg har de egne honours-emner, hvor hovedmålet er å lære å jobbe tverrfaglig.

– Vi landet på at ved UiO ønsket vi et tverrfaglig program basert på UiOs styrker: høy kvalitet, internasjonalt orientert, brede fagmiljøer og det at vi ligger i hovedstaden med alt som skjer omkring oss. Dessuten tror vi store samfunnsutfordringer krever at vi kan jobbe sammen i team på tvers av fag.

Her ligger det også muligheter for læring for UiO: Hvordan skal vi veilede studentene hvis det er tverrfaglighet vi ønsker at de skal lære?

Les også: Studentene viste umiddelbart at dette var noe de ønsket seg: Studiekomet mest populær i landet

Læringsmiljø for "dumme" spørsmål

For å jobbe tverrfaglig trengs dybdekunnskap om eget fagfelt og trygghet som fagperson for å kunne blottstille seg og spørre de dumme spørsmålene. 

– Dette har jeg erfaring med selv, når jeg som fysiker samarbeider med biologer om hjerneforskning. Jeg må ofte stille spørsmål om helt elementær biologi. Da hjelper det å vite at jeg har kompetanse på andre ting, mener Malthe-Sørenssen.

– For honours-studentene ønsker vi derfor å skape et læringsmiljø hvor dette er mulig, hvor studentene har gjensidig respekt for hverandres fagfelt og hvor de etterhvert bygger seg en trygghet som fagperson, sier han.

Honours-programmet er altså ikke et program hvor du lærer litt av hvert. Ideen er å utdanne fagpersoner som har trening i å jobbe tverrfaglig og som kan se en problemstilling fra flere fags perspektiver og vite hva andre fag kan bidra med.

Tanken er at du dermed får et metaperspektiv på egen kompetanse. Gjennom å møte andre med en annen bakgrunn, får du ny innsikt om eget fag.

Tverrfaglige team

Det første kullet av honours-studenter skal jobbe med temaet kunstig intelligens. Det første året vil eksperter belyse temaet fra sitt ståsted gjennom foredrag og diskusjoner med studentene.

– Det studentene egentlig skal lære, er ikke fakta om kunstig intelligens, men hvordan ulike fag forholder seg til temaet.

Studentene deles inn i små grupper som sammen diskuterer seg fram til hvilke spørsmål som kan passe å stille foredragsholder. For å komme fram til det, må de gjerne lese bakgrunnslitteratur. Gjennom dette bygges en kultur for faglige diskusjoner. 

– Vi har god erfaring med små, tverrfaglige team fra PGP, et senter for fremragende forskning hvor geologer og fysikere jobbet sammen, forteller Malthe-Sørenssen.

Selv om geologi og fysikk er ulike fag, er de ikke ulike. I honours-programmet møter studentene – og lærerne – en mye mer radikal tverrfaglighet, mellom matematikk, fysikk, filosofi og litteratur.

Er du interessert i forskningsnyheter om realfag og teknologi: Følg Titan.uio.no på Facebook eller abonner på nyhetsbrevet vårt

Programmering for humanister

Det andre året skal studentene lære om metoder i ulike fag. Realfagsstudentene kommer til å få undervisning i kvalitative metoder, mens humaniorastudentene skal lære programmering i Python, programmeringsspråket som også realistene på UiO bruker.

– Disse emnene, som programmering spesielt tilpasset humaniora, får vi mulighet til å utvikle gjennom honours-programmet, sier Malthe-Sørenssen.

Semesteret etter skal de jobbe med en problemstilling med reelle data, igjen i små, tverrfaglige team. Tredje året i bachelorgraden kommer de til å jobbe med et større prosjekt.

Tema kunstig intelligens

Det første kullet vil ha kunstig intelligens som gjennomgangstema alle tre årene av bachelorgraden.

Kunstig intelligens ble valgt fordi det finnes gode problemstillinger i både realfag og humaniora, metodene er allerede i ferd med å forandre fagene og potensielt også å endre samfunnet.

Hva skal programmet ta for seg senere som kan være like interessant og aktuelt?

– Det kan godt hende vi beholder kunstig intelligens som tema for flere kull, det er så mange aspekter ved dette at vi neppe blir "ferdige".

Også flere av FNs bærekraftsmål, som energi og fattigdom, kan være interessante. De temaene tror jeg ville blitt styrket av å ha med samfunnsvitenskap og kanskje også jus. Vi får se hva som skjer de neste årene, sier Malthe-Sørenssen.

Interessert i utdanning? Les mer på Titan.uio.no:

Kategori: 

Les også

Barn, lek

Partiklers oppførsel – forklart med tvillingers lek

Partikler kan oppføre seg på mange underlige måter. En av disse kalles kvantesammenfiltring, der partiklene ser ut til å kommunisere på en måte vi ikke kjenner til. Hva om vi sammenligner det med tvillinger?

Mastersprogram i Mosambik

– Afrikanske forsker-talenter kan redde både Afrika og kloden

– Afrika er en verdensdel med over 1,2 milliarder mennesker, men med en forskerutdanning som er gjennomgående svært dårlig. Det betyr at et uhørt antall store forskertalenter aldri får anledning til å utvikle seg faglig. – Dette er folk som kunne bidratt til å løse problemene som oppstår på grunn av blant annet klimaendringene og den sterke befolkningsveksten i store deler av Afrika, sier professor Nils Chr. Stenseth.