Artikkel

Veien fra idé på lab'en til ferdig produkt kan være veldig lang

Innovasjon på lab-en
Skal et universitet lykkes med innovasjon, må det ha et godt støtteapparat rundt forskerne, ifølge fersk doktorgrad. Illustrasjonsfoto: Phovoir/Colourbox

Veien fra idé på lab'en til ferdig produkt kan være veldig lang

– Det ligger i mye av forskningens natur å drive med en eller annen form for innovasjon, sier Matthew Good. Han har forsket på hvordan universiteter kan bli bedre til å få fram nye produkter og tjenester.

«Innovasjon» er et ord som ofte dukker opp i festtaler og strategidokumenter, både i politikken, i næringslivet og på universitetene. Hva som faktisk ligger i begrepet, er ikke alltid like klart.

Matthew Good har forsket på innovasjon ved nordiske universiteter. Han er enig i at begrepet kanskje er utsatt for overforbruk. Men hva er det egentlig?

– Innovasjon er noe nytt som blir tatt i bruk, sier Good. – Ikke bare en oppfinnelse noen har laget i garasjen, men noe som faktisk blir til noe folk kan ha nytte av i sitt daglige liv.

Smarttelefonen er et godt eksempel på noe nytt. Men også hver lille forbedring av kameraet på telefonen er innovasjon, selv om ikke alle får det med seg engang.

Men innovasjon trenger ikke være et fysisk objekt.

– Ordet innovasjon kan også brukes bare til å snakke om nye prosesser, nye produksjonsmetoder eller nye tjenester, sier Good.

Nye medisiner og behandlingsmetoder er også en form for innovasjon.

Innovasjon ved universitetene

Både politikere og universitetsledelse er opptatt av at forskere skal være innovative, at det de driver med skal få konsekvenser utenfor kontorer og laboratorier. Det er ikke noe nytt eller revolusjonerende.

– Det ligger i mye av forskningens natur å drive med en eller annen form for innovasjon, sier Good.

Matthew Good
Matthew Good mener det er lurt å samarbeide om innovasjon. Foto: Eivind Torgersen/UiO Bruk bildet.

– Som forsker prøver man å bidra med noe nytt til forskningsfeltet sitt. Men å få det ut fra universitetet og faktisk ta det i bruk, er en veldig lang prosess som også kan ta mange former.

Datamaskiner fantes allerede på 1960-tallet, men det tok 30–40 år før det faktisk kom ut av universitetene og ble brukt i praksis av vanlige folk.

– Vi er vant til at det dukker opp nye produkter hele tiden og har glemt hvor lang tid det tok å komme hit vi er i dag.

Hva er det som skal til?

Good, som nylig var ferdig med doktorgraden ved Institutt for informatikk ved Universitetet i Oslo, innrømmer at det har vært vanskelig å studere innovasjon, i og med at det kan være så mye forskjellig og ta så mange ulike former.

Han har konsentrert seg om menneskene som er involvert i disse innovasjonsprosessene – selvfølgelig forskerne selv, men også miljøet de jobber i og folk de samarbeider med i næringslivet.

– Ved noen universiteter jobber andre tett på og er veldig støttende overfor forskere som driver med innovasjon. Dette kan være veldig effektivt, sier Good.

– Ved andre universiteter er innovasjonsprosessene mer konfliktbaserte og preget av konkurranse. Dette gjør det vanskelig for forskerne å kommersialisere ideene sine fordi de ikke vet hvem de skal henvende seg til for hjelp og støtte, og de befinner seg mitt i en kamp mellom andre aktører.

Ut fra hva han har sett, virker det mye bedre når folk samarbeider.

– Jeg kan ikke bevise det gjennom forskningen jeg har gjort, men for meg ser det slik ut, sier Good.

Kan ta lang tid

– Skal et universitet lykkes med innovasjon, må det ha et godt støtteapparat rundt forskerne. Men de må også hjelpe dem med å komme i kontakt med industri og næringsliv, sier Good.

På noen felter, som bioteknologi, kan dette ta veldig lang tid. Det legges ned årevis med arbeid før det er mulig å slå fast om et molekyl har en positiv effekt på et helseproblem og, ikke minst, at det ikke skaper andre problemer. Innenfor IT-bransjen er man tvert imot avhengig av at alt skjer veldig fort. Uansett er det ikke lett.

– Ikke alle er klar over hvor mye arbeid som kreves for å gjøre den grunnleggende forskningen om til noe nyttig.

Må være motivert

Good har sammenlignet universiteter i de skandinaviske landene, men det er ikke lett å si om noen er bedre enn andre. Blant annet fordi de har ulike ordninger for hvem som eier patentene. Er det forskeren eller er det universitetet?

Men uten en aktiv forsker går det i hvert fall ikke.

– Forskeren må være interessert i å kommersialisere helt fra starten av, sier Good.

Men det er langt fra sikkert at det er ideelt at forskeren er den øverste lederen dersom nyheten skal selges gjennom frittstående selskaper. Motivasjonen trenger uansett ikke bestå i ønske om egen rikdom og berømmelse.

– Det kan også være en mulighet til å skaffe mer penger til forskningen sin eller til en forskergruppe.

Vanskelig å endre kulturer

Good tror det kommer mer innovasjon ut av universitetene enn før.

– Jeg synes UiO går i riktig retning og bygger en mer innovativ kultur. Å støtte denne kulturen internt, vil utgjøre en stor forskjell, sier han.

– Kulturendringer er veldig vanskelig, kanskje særlig på et universitet.

Og noen kulturer preges heller av motstand mot innovasjon.

– Hvis den enkelte forskeren eller andre forskere rundt ikke er så støttende overfor entrepenørskap, er det gjerne mindre sjanse for at de prøve å kommersialisere forskningen sin, sier Good.

Ikke alle trenger å innovere hele tiden

Nå er det, heldigvis vil noen si, ikke nødvendig at alle forskere må tenke på nye produkter og metoder hele tiden.

– Det er ikke noe problem at ikke alle kommersialiserer hele tiden. Alt kan uansett ikke bli noe av utenfor universitetene, sier Good.

– Men uansett er det mulig for forskere å lære noe fra å jobbe mer næringsrettet. De kan få nye ideer.

Ny ideer som de kan ta med seg tilbake til kontoret eller til laboratoriet.

Doktorgraden:

Matthew Good: Technology Transfer Support at Universities: An Ecosystem Design Approach, Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo, 2019.

Les mer på Titan.uio.no

Kategori: 

Les også

Forskere ved CTCC og Hylleraas-senteret

Forskerne ved Hylleraas-senteret jakter på kjemiens hellige gral

Forskerne ved Hylleraas-senteret i Oslo og Tromsø jakter på kjemiens hellige gral: De vil bruke datamaskiner til å beregne hvordan kjemiske bindinger brytes og lages. Det kan nemlig gi oss en rekke nye kjemiske stoffer med egenskaper vi bare kan drømme om i dag. 

Simen Hermansen, Kristin Klausen og Marthe Ueland er med på årets Igem-lag fra Universitetet i Oslo

Går for gull med bakteriedrevet solcelle

Med en bakteriedrevet solcelle setter sju biologistudenter fra UiO seg på flyet til Boston i USA. Der skal de konkurrere med andre studenter om beste nyvinning innenfor syntetisk biologi.