Artikkel

17 mål - 17 stemmer

Bærekraftsmål, FN, SDG

17 mål - 17 stemmer
Bærekraftsmålene

UiO og Akademiet for yngre forskere (AYF) samler unge (og litt eldre) forskere til bærekraftsstafett. FNs bærekraftsmål er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. De ambisiøse målene krever betydelig innsats fra hele verden. For å nå målene er vi avhengig av samarbeid – på tvers av institusjoner, fagområder og generasjoner.

UiO og Akademiet for yngre forskere (AYF) har derfor samlet et lag av unge (og litt eldre) forskere fra et bredt lag av institusjoner til stafetten. Oppgaven vi har gitt dem: Fortell en kort historie – 4 minutter – om forskning som bidrar til å løse/belyse ditt bærekraftsmål. Vi skal gjennom alle  de 17 målene.

Da en av deltagerne måtte melde avbud tok jeg utfordringer og under kan du lese mitt bidrag.  De 16 andre bidragene får du med deg hvis du er i Arendal og møter opp på båten Sunnhordland kl. 1900 i kveld (tirsdag 13. august).

-----------------------------------------------

Utrydde sult (bærekraftsmål nr. 2)

«Det var i den tid jeg gik omkring og sultet i Kristiania, denne forunderlige by som ingen forlater før han har fåt mærker av den ...»

Dette er den første setningen i romanen SULT av Knut Hamsun.  Denne romanen, som ble publisert i 1890, regnes som Hamsuns gjennombrudd. Samtidig, på slutten av 1800-tallet, var verden i ferd med å gå opp store oppsamlede lagre av avføring fra sjøfugl – det som kalles GUANO! Verden trengte mat og verden trengte gjødsel.

Det smalt kraftig i gamle festsal ved Universitetet i Oslo da Kristian Birkeland skulle teste sin elektriske kanon. Eksperimentet ble mislykket, men der og da skal Kristian Birkeland ha forstått hvordan han kunne hente nitrogen ut av lufta. I 1905 startet Norsk Hydro, nå Yara, produksjon av kunstgjødsel på Notodden.  Yara er i dag verden største gjødselprodusent. Produksjon av gjødsel handler om å gjøre luftens nitrogen tilgjengelig for planter.

Nye prosesser for produksjon av gjødsel har kommet og de utvikles fortsatt. Ved Universitetet i Oslo, sammen med Yara, utvikler vi materialer til fremtidens katalysatorer som igjen brukes i et bredt spekter av anvendelser, inkludert produksjon av gjødsel.

Det arbeides også videre med Birkelands ideer. Er det mulig å fange og bruke energien i sollys på en slik måte at den sterke trippelbindingen i nitrogenet i atmosfæren kan brytes? Forskerne tror det, men dette er det svært vanskelig å få til. Kanskje umulig, men jeg tror forskerne lykkes, selv om det kommer til å ta tid. Og lykkes forskerne med dettye vil det kanskje være mulig å bygge et lite apparat som alle bønder verden over kan bruke for å gjøre luftens nitrogen tilgjengelig for sine planter – for matproduksjon.

Men det å utrydde sult er mer enn teknologi og matproduksjon. Selv om antallet mennesker som lever i kronisk sult fortsatt er svært høyt, har andelen sunket fra 24 prosent i 1990-92 til 13 prosent i 2014-2016. Det er fortsatt 820 millioner mennesker som er rammet av kronisk sult, og nesten 2 milliarder mennesker opplever i perioder manglende matsikkerhet. Dette er kritisk!

Vi må tenke nytt om hvordan vi dyrker maten, vi må ikke minst tenke nytt om hvordan vi fordeler maten, og vi må definitivt tenke nytt om hvordan vi bruker maten – hva vi spiser! Gjør vi dette riktig vil jordbruk, skogbruk og fiske sørge for næringsrik mat til alle, og samtidig være en viktig inntektskilde for mange.

Målet er at vi – menneskeheten, innen 2030 skal utrydde sult og sikre alle mennesker, særlig fattige og personer i utsatte situasjoner, bl.a. spedbarn, tilgang til trygg, ernæringsmessig god og sist men ikke minst tilstrekkelig med mat hele året.

SULT av Hamsun er et slags selvbiografisk verk.  SULT ble en salgssuksess og Hamsun var nok aldri sulten mer.

Men, nå skal sult utryddes innen 2030, og vi - menneskeheten, har en stor jobb foran oss.

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)