Artikkel

Helse-Norge kan spare mye penger – her er 14 ideer!

Helseforskere
Disse forskerne forteller med noen få setninger hver i hvordan arbeidet deres kan forbedre Helse-Norge på 1-2-3. De er alle en del av Avdeling for helsetjenesteforskning, som undersøker hvordan dagens helsetjenester kan bli bedre. Foto: Yngve Vogt/Apollon

Helse-Norge kan spare mye penger – her er 14 ideer!

Denne gjengen undersøker hvordan helsetjenestene fungerer i dag og hvordan de kan bli bedre. Håpet deres er å få politikere og helsebyråkrater til å tenke nytt.

– Hvis politikerne og helsebyråkratene hadde spurt oss hver gang de satte i gang nye tiltak, kunne Helse-Norge ha spart mye penger, poengterer førsteamanuensis Hilde Lurås ved Institutt for klinisk medisin på UiO og leder av Helsetjenesteforskningen på Ahus.

Hilde Lurås
– Vi ønsker, med tilgjengelige ressurser, å bedre situasjonen for pasientene, pårørende og de ansatte, sier Hilde Lurås. Foto: Yngve Vogt/Apollon

Senteret ble grunnlagt for 13 år siden og har rundt 30 forskere i stallen. Forskerne undersøker hvordan det norske helsevesenet fungerer og hvordan det kan bli mer effektivt. De ser på samspillet mellom kommuner og sykehus og hvordan den interne organiseringen av sykehusene påvirker behandlingsforløpet til pasientene. De studerer også hvordan stykkprisbetalingen legger føringer for den behandlingen pasienten får.

For å studere effekten av de ulike tiltakene før de settes ut i livet, kan forskerne ty til simuleringsmodeller.

– I disse modellene kan vi simulere atferden til alle aktørene. Da får vi langt bedre svar enn med regneark.

Forskerne studerer også pasientsikkerheten, hvordan finansieringen påvirker liggetiden på sykehus og hvilke insentiver som skal til for å skrive ut pasienter raskere.

Brorparten av forskningen deres dreier seg om eldre pasienter.

– Disse pasientene har mange lidelser, er sårbare og har et stort behov for hjelp. Da kreves det et stort samarbeid mellom ulike instanser. Vi ønsker å bedre situasjonen for pasientene, pårørende og de ansatte, understreker Lurås.

– God kommunikasjon gir bedre behandling

Professor Pål Gulbrandsen var med på å bygge opp forskningssenteret. Han er spesielt interessert i den kliniske kommunikasjonen på sykehusene og hvordan kommunikasjonen kan bedres mellom pasient og lege.

– God kommunikasjon fører til bedre medisinsk behandling og mer fornuftig ressursbruk, poengterer han.

I denne reportasjen får du en lynversjon av 14 av de pågående forskningsprosjektene. Blant noen tidligere resultater fra senteret er:

  • Fastlegene skriver ut for mange medikamenter til eldre.
  • Tre fjerdedeler av de psykisk syke som blir tvangsbehandlet hjemme, lider av schizofreni.
  • Flaskehalsene i behandlingen og rehabiliteringen av pasienter med hjerneslag.
  • Hvordan behandlingen av MS-pasienter kan bedres.
  • Råd til helsetjenesten om hvordan de kan håndtere det skadelige alkoholforbruket til pasienter.
  • Kostnaden med å behandle skadene når eldre kvinner faller, er dobbelt så høy som å ha tiltak mot fall.
  • Selv om de pårørende slites ut når kolspasienter får akutte pusteproblemer og angst, får de ikke den samme støtten som familier til kreftpasienter.
  • Til tross for at norske og utenlandske leger ønsker å samarbeide profesjonelt, velger de stillhet fremfor åpen diskusjon når de ser behovet for å korrigere praksisen.
Angela Labberton
Angela Labberton

Katastrofale hjerneslag

Hvert år kommer over 5000 hjerneslagpasienter for sent på sykehus.

Hvert minutt teller ved hjerneslag. Hjerneslag er en medisinsk nødsituasjon. Likevel venter folk med å ringe 113. Behandlingen må gis innen fire og en halv time. Halvparten kommer dessverre for sent på sykehus til å kunne få den beste og mest effektive behandlingen. Da er risikoen større for å bli alvorlig funksjonshemmet resten av livet.

 

Socheat Cheng
Socheat Cheng,

Medisinsk avhengighet

Nytt system oppdager medisinsk avhengighet hos eldre pasienter.

For å øke pasientsikkerheten er det viktig å oppdage medisinsk misbruk så tidlig som mulig. Det internasjonale systemet Severity of Dependence Scale (SDS), et standardisert spørreskjema som brukes til å finne ut av hvem som er avhengig av rusmidler, er godt egnet til å oppdage medisinsk avhengighet hos eldre pasienter.

 

Olav Nyttingnes
Olav Nyttingnes

Medisinfri behandling

Pasientgrupper flyttet debatten i norsk psykiatri.

I striden om medisinfri behandling greide kritikere av psykiatrien å utfordre den tradisjonelle fortellingen om medisinsk behandling av psykoser.  Flere psykiatriprofessorer engasjerte seg. Likevel vant man fram med argumentene om at det trengs nye tilbud for pasienter der medikamenter mot psykose har dårlig virkning.

 

Tahreem Siddiqui
Tahreem Siddiqui

Blir forvirret av medisiner

Har du en gammel, forvirret mor? Det kan skyldes medisinene.

Med alderen svekkes mange eldre mentalt. Hvis de bruker reseptbelagte medisiner mot smerte, angst og dårlig søvn over lengre tid, kan den mentale tilstanden deres bli verre. De kan særlig få problemer med språk, hoderegning, hukommelse og forståelsen av tid og rom.

 

Ellen Kristvik
Ellen Kristvik

Sorg som sykdom

Leger forkler sorg som sykdom for å kunne gi de sørgende nødvendig fri.

Akutt sorg har ofte store konsekvenser for funksjonsevnen til de sørgende. Selv om foreldre er i dyp sorg etter å ha mistet barn i dødfødsel, har ikke legene lov til å sykmelde dem. De sørgende blir derfor sykmeldt med andre diagnoser.

 

Kristin Häikiö
Kristin Häikiö

Pasienter med demens

Helsevesenet og pårørende samarbeider for dårlig. Det går ut over de demente.

Mange pårørende stiller opp både fysisk, økonomisk og emosjonelt for eldre personer med demens. De prøver å forhindre eller begrense skader på pasienter med demens som følge av udekkede behov. Innsatsen deres blir ikke alltid forstått av helsepersonellet. Da blir ikke alle behovene oppdaget. Det kan gjøre vondt verre for de demente pasientene.

 

Kim Rand
Kim Rand

Hjerneslag

Hjerneslag dreper flest i Innlandet og i Nord-Norge.

Sannsynligheten for å dø av hjerneslag før du blir lagt inn på sykehus, er avhengig av hvor i landet du bor. Hvis du er fra Oppland, Hedmark eller Finnmark, har du 50 prosent større risiko for å dø av hjerneslag enn hvis du bor i Rogaland og Hordaland. Dødsrisikoen er 30 prosent høyere i Nord-Norge og Innlandet enn i Oslo og på Vestlandet.

 

Henriette Høyer Beddari
Henriette Høyer
Beddari

Mindre bruk av tvang

Tvang kan reduseres i psykisk helsevern.

I dag er det store variasjoner i bruken av tvang i psykiatrien. Variasjonene kan skyldes måten sykehusene er organisert på. Oppfølgingen av tvangsvedtak blir bedre hvis de som har fattet vedtaket, også har ansvaret for å følge opp pasienten. Avstanden mellom legen og pasienten har dessuten betydning for hvor mye tvang som blir brukt.

 

Joe Viana
Joe Viana

Kø på kvinneklinikken

Datasimulering reduserer ventetiden på kvinneklinikken.

Datasimulering viser at kvinneklinikken med enkle grep kan behandle flere kvinner, samtidig som ventetiden og lengden på oppholdet blir kortere ved å endre oppmøtetidene, fjerne flaskehalsene, øke fleksibiliteten mellom yrkesgruppene og kjøpe inn en ekstra maskin som måler fosterhjertet og sammentrekningene i livmoren.

 

Beret Bråten
Beret Bråten

Sykehusprester

Kristent livssyn preger sykehusene.

Pasienter i den siste fasen av livet har rett til åndelig og eksistensiell omsorg. Tilbudet gis stort sett av sykehusprester tilknyttet Den norske kirke. Bare to av tjue helseforetak har ansatte med annen tro og livssyn. Forskere etterlyser nå nasjonale retningslinjer for å ansette åndelige veiledere med ulik tro og forskjellige livssyn.

 

Mathias Barra
Mathias Barra

Delvis abort

Det er ulogisk å forby reduksjon av antall fostre.

Hvis en kvinne er gravid med ett foster, gir abortloven henne rett til å velge abort. Om en kvinne derimot er gravid med to fostre, vil noen frata henne retten til å velge bort det ene fosteret, men det er ingen etisk forskjell på å ta abort og å redusere antall fostre fra to til ett. Fosterantallsreduksjon må godtas så lenge vi godtar provosert abort.

 

Jonas Lindstrøm
Jonas Lindstrøm

Betennelse i tarmen

Vil skreddersy behandling ved kronisk tarmbetennelse.

Fem millioner mennesker er plaget av tarmsykdommene Crohns sykdom og ulcerøs kolitt.  Ved å analysere både gen-aktiviteten i tarmen og se på samspillet med tarmbakteriene, ønsker forskerne å kunne forutsi hvem som vil ha nytte av ulike behandlinger og hvem som  er i faresonen for å utvikle kreft.

 

Meetali Kakad
Meetali Kakad

Matte hjelper politikere

Matte hjelper politikere til å ta langt bedre helsepolitiske beslutninger.

Det er ikke bare norske skolebarn som  har behov for å bli bedre i matte. Matte kan også hjelpe politikere til mer effektiv bruk av ressurser. Beregninger viser at byråkrater og politikere undervurderte behovet for akutte sengeplasser i kommunene med over 30 prosent da regjeringen bestemte seg for å overføre  pasienter fra sykehus til kommunene.

 

Julia Paola Menichetti Delor
Julia Paola
Menichetti Delor

Prostatakreft

Fire lure tips for pasienter med prostatakreft.

Har du fått prostatakreft i tidlig fase? Det første knepet er å bruke bekymringene dine for fremtiden til å ta vare på deg selv i nuet. De andre knepene er også enkle. Be legen vurdere alderen din i helseevalueringene, be om pålitelig og personlig informasjon om livsstilen din, og betrakt deg selv som hovedpersonen i omsorgssystemet.

Artikkelen ble først publisert i Apollon

Vil du ha flere forskningsnyheter om realfag, teknologi og helse: Følg Titan.uio.no på Facebook eller abonner på nyhetsbrevet vårt

Tags: 

Les også

Professor Nils Christian Stenseth blar andektig i Mendels gamle manuskript

– Fantastisk opplevelse å få bla i Mendels manuskript

Professor Nils Chr. Stenseth har opplevd mye i løpet av en lang forskerkarriere, men besøket i St. Thomas-klosteret i den tsjekkiske byen Brno ble likevel noe utenom det vanlige. Der fikk Stenseth nemlig lov til å bla i et av biologiens aller viktigste verk: Munken Gregor Mendels håndskrevne originalmanuskript fra 1865.