Artikkel

Latter og vitenskap i Arendal

Nils Christian Stenseth
Nils Christian Stenseth kan være både seriøs og morsom om pest. Foto: Gunhild M. Haugnes/UiO Bruk bildet.

Latter og vitenskap i Arendal

Hvor morsomt kan det være å drive med vitenskapelig arbeid? Og, hvor lett er det å forstå for andre enn forskerne selv?

Ett av de spørsmålene forskerne har stilt seg i mange år, er hvordan pesten, eller bakterien Yersinia pestis, kunne ta livet av så mange menneskeliv opp igjennom historien. Dette kan du lese mer om her, men hvis du vil ha en litt morsom gjennomgang av denne historien, kan du komme på vårt Arendals-arrangement Pestbefengt humor. Du møter professor Nils Christian Stenseth og komiker Dag Sørås, som sammen forklarer hvordan det hele henger sammen, med et skrått blikk!

pestBakteriens tre pandemier

  • Bakterien Yersinia pestis forårsaket Den justinianske pesten, som tok livet av en stor andel av befolkningen i det gamle Romerriket i årene 541-542 e.Kr.
  • Bakterien forårsaket også Svartedauden, som tok livet av rundt 50 prosent av befolkningen i Vest-Europa på 1300-tallet.
  • Den tredje pandemien: Pest-sykdommen kom tilbake til Europa i 1899 og forsvant igjen rundt 1950.
  • I våre dager er pestbakteriene hovedsakelig et problem i land med mye fattigdom og et svakt helsevesen.

Svartedauen og andre pandemier

Tidlig på 1930-tallet startet det en kampanje i Sovjetunionen for å utrydde pest-bakterien som vokste i omfang fram mot 1950. Etter mange år med store anstrengelser og giftsprøyting over enorme områder, konstaterte myndighetene i Sovjetunionen at det er umulig å utrydde bakterien som forårsaket Svartedauden. Men «nederlaget» ga nyttig kunnskap om sykdommer som smitter fra dyr til mennesker.

Professor Nils Christian Stenseth ble klar over den sovjetiske pest-kampanjen tidlig på 2000-tallet, da han ble kontaktet av professor Herwig Leirs ved Universitetet i Antwerpen. Leirs ledet på den tiden et stort EU-program som handlet om å omskolere sovjetiske forskere fra militære til sivile oppgaver.

I mange år har Stenseth arbeidet med å forstå hvorfor Svartedauden ble så stor, men det er god grunn til å anta at kroppslopper og kroppslus spilte en viktig rolle. På den tiden var det jo helt vanlig å ha både lopper og lus, og når hygienen i dag er blitt mye bedre, er det også blitt mye vanskeligere for Yersinia pestis å spre seg fra gnagere til mennesker. I dag er pesten først og fremst et problem i fattige land med et dårlig utviklet helsevesen, og Stenseth er helt sikker på at det ikke vil bli et nytt pestutbrudd i Norge.

NRK-programmet Latterlig smart

I NRK-programmet Latterlig smart fikk den kjente komikeren Dag Sørås fem dager på seg til å sette opp et stand-up show om Svartedauden. Mens klokka tikket hadde han ett eneste hjelpemiddel: En litt for kunnskapsrik professor. Sammen med UiOs ekspert på feltet, professor Nils Chr. Stenseth, reiste han til Kasakhstan, hvor pest-bakterien fortsatt trives. Hvor stor grad av nærkontakt med pestbefengte rotter skal til før man kommer i kontakt med sin indre hypokonder? 

En komiker, en professor, et dystert tema – kan det bli standup-show av sånt? 

På dette arrangementet får du komikerens og akademikerens fremstilling av pesten – og ikke minst noen høydepunkter fra NRK-programmet Latterlig smart. Kom – hvis du tør.

Tid og sted: 14. august 2019 kl 20.00–21.00 i Arendal, MS Sunnhordland

Er du interessert i forskningsnyheter om realfag og teknologi: Følg Titan.uio.no på Facebook eller abonner på nyhetsbrevet vårt

 

Tags: 

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)