Artikkel

Gammelt DNA: Krevende arbeid gir ny kunnskap

Dinosaur
Det er nok ingen som klekker ut dinosauregg i rugemaskiner og fostrer opp dinosaurunger. Men visste du at det finnes forskere som arbeider med prosjekter som ligner det arbeidet forskerne i "Jurassic Park" holdt på med? Foto: Colourbox

Gammelt DNA: Krevende arbeid gir ny kunnskap

Kunnskap fra gammelt DNA er god hjelp for forskere. Men hvor enkelt er det å få DNA ut fra tusener av år gamle prøver?

Da filmen Jurassic Park kom ut i 1993, var det nok mange kinogjengere som satt med tallerkenstore øyne klistret til lerretet mens de opplevde en verden hvor dinosaurer kom tilbake til jorden.

Maja Sannum
Maja Sannum er masterstudent i økologi og evolusjon ved Institutt for biovitenskap. Teksten er skrevet som en del av formidlingskuset MNKOM.

Forskerne i filmen ga liv til dinosaurene ved hjelp av millioner av år gammelt DNA fra dinosaurblod som var hentet fra insekter bevart i rav (forsteinet kvae fra trær) – der insektene hadde drukket blod fra dinosaurer.

Men visste du at det finnes forskere som arbeider med prosjekter som ligner det arbeidet forskerne i Jurassic Park holdt på med?

Gammelt DNA er en tidsmaskin

Nei da, det er nok ingen som klekker ut dinosauregg i rugemaskiner og fostrer opp dinosaurunger. Fint å vite for dere med frykt for Velociraptorer. Men det finnes forskere som jobber med å få DNA ut fra tusener av år gammelt materiale. Gammelt DNA er nemlig en tidsmaskin som blant annet gir innblikk i det forhistoriske artsmangfoldet og arters evolusjonære historie.

For eksempel kan forskere bruke DNA fra historiske funn som bein og tenner til å klargjøre slektskap mellom utdødde og nålevende arter, samt spore historiske migreringer. Men hvor enkelt er det å få DNA ut fra tusener av år gamle prøver?

Tiden er en fiende

Tusen år er en hodepinegivende lang tid for mange som prøver å tenke på det. Skader på DNA samler seg opp over tid etter organismers død, siden mekanismene som reparerer skader på DNA i levende celler ikke lenger fungerer. Da kan du prøve å forestille deg kvaliteten på den lille mengden DNA du kan få fra flere tusen år gamle prøver. Hint: ikke god.

Begrepet gammelt DNA eller ancient DNA brukes om DNA i dårlig tilstand, ofte sett i gammelt materiale og materiale preservert med for eksempel etanol og formalin.

Ancient DNA er naturlig nok mer krevende å arbeide med enn DNA av god kvalitet. For forskere som arbeider med gammelt DNA, er kvalitet derfor en hindring det er viktig å tenke på i arbeidet.

Ikke alt som glitrer, er gull

Så analysene dine har påvist funn av DNA? Hurra! Du bør likevel ikke selge skinnet før bjørnen er skutt.

Forskere hevdet i en vitenskapelig artikkel fra 1994 at de fikk DNA ut fra to 80 millioner år gamle beinfragmenter antatt å være fra dinosaur. Flere andre forskere som undersøkte funnet, uttrykte sin skepsis og konkluderte med at DNA-funnet fra den originale studien sannsynligvis ikke stammet fra dinosaur, men fra kontaminering (forurensning) underveis i arbeidet.

Kontaminering gir falske resultater

Dinosaur-DNA eller ikke, eksempelet over introduserer et kjempeproblem for forskere som arbeider med gammelt DNA. Farer for kontaminering lurer overalt, også på steder hvor man minst skulle vente det. Fremmed DNA sniker seg bak frontlinjene og produserer falske positive resultater. En liten hudcelle, et host. Sorry, du fikk ditt eget DNA, ikke DNA fra Tyrannosaurus Rex. Din egen plan om en Jurassic Park er dessverre knust.

Forskere må være ekstra forsiktige når de arbeider, slik at sannsynligheten for at prøver kontamineres av fremmed DNA, minskes. Kontaminering motkjempes ved at arbeid med gammelt materiale skjer med kjempestrenge rutiner under ekstra sterile forhold i laboratorier spesielt beregnet for arbeid med ancient DNA.

Skatter av kunnskap

Man kan se at forskning med gammelt DNA er krevende arbeid hvor hindre som kvalitet og kontaminering må overkommes. En virkelig Jurassic Park er nok for mye å forvente, men likevel kan man ende opp med skatter av kunnskap hvis man vet hva man driver med.

Les mer om DNA på Titan.uio.no:

Les også

Professor Nils Christian Stenseth blar andektig i Mendels gamle manuskript

– Fantastisk opplevelse å få bla i Mendels manuskript

Professor Nils Chr. Stenseth har opplevd mye i løpet av en lang forskerkarriere, men besøket i St. Thomas-klosteret i den tsjekkiske byen Brno ble likevel noe utenom det vanlige. Der fikk Stenseth nemlig lov til å bla i et av biologiens aller viktigste verk: Munken Gregor Mendels håndskrevne originalmanuskript fra 1865.

Eva Lena Fjeld Estensmo undersøker hvor mye støv som har samlet seg på Kristine Bonnevie

Enkle støvprøver avslører hvem andre som bor i huset ditt

Eva Lena Fjeld Estensmo undersøker støvprøver fra barnehager og private hjem, for å kartlegge hva slags mikroskopiske sopper – både skadelige og harmløse – som vokser innendørs i Norge. Men analysemetodene er så fintfølende at støvprøvene til og med kan avsløre hva folk har i kjøleskapet. 

Barn, lek

Partiklers oppførsel – forklart med tvillingers lek

Partikler kan oppføre seg på mange underlige måter. En av disse kalles kvantesammenfiltring, der partiklene ser ut til å kommunisere på en måte vi ikke kjenner til. Hva om vi sammenligner det med tvillinger?