Artikkel

Flaks kan trenes opp

flaks, blink
- Flaks! sier vi ofte når noen fått til noe uventet. Men flaks handler ikke bare om flaks... Illustrasjon: Colourbox

Flaks kan trenes opp

Oppmerksomhet og nysgjerrighet er avgjørende egenskaper for å ha flaks. Dette kan man trene opp, og det gjør kanskje at tilfeldigheter ikke bare er tilfeldigheter.

Små tilfeldigheter kan ha store konsekvenser. Med riktig flaks kan det meste skje. Tilfeldigheter påvirker viktige valg i livet vårt. Som å møte riktig partner eller finne drømmejobben. Livet svinger i alle retninger.

Ofte er ikke tilfeldigheter bare flaks eller uflaks. Noen har nemlig forsket på flaks, og de har funnet visse mønstre og egenskaper som kan hjelpe oss å bli mer lik fetter Anton.

Amerika, penicillin og malerkunst

Menneskets historie er full av tilfeldigheter. Amerika ble for eksempel oppdaget av Columbus, ikke fordi han var spesielt dyktig, men fordi han var under gjennomsnittet dyktig til å navigere. Fleming oppdaget penicillinet fordi noen bakterieskåler ble forurenset med spor fra mugg. Picasso har forandret kunstverden med nye kombinasjoner av former og farger, kanskje av ren tilfeldighet. 

Verden seiler av gårde fordi rett person er på rett sted til rett tid. Mine mugne middagsretter har ikke reddet noen menneskeliv, snarere tvert imot. Så tilfeldigheter kan ikke bare være tilfeldigheter. Hvorfor det er slik, kan flaksforskningen svare på. I de kretsene brukes ordet serendipitet om flaks – og for å stave det ordet riktig, trenger man hjelp fra oven. 

1: Leter etter én ting, finner noe annet

Alexander Fleming
Alexander Flemings oppdagelse av penicillin startet i noen forurensede skåler. Foto: Imperial War Museum/Wikipedia

Forskere har kartlagt tre mønstre knyttet til serendipitet. Fleming hadde nok kjent seg igjen i det første mønsteret. Det er når man søker etter en løsning på noe og ender opp med å oppdage løsningen på noe annet, helt uventet og uavhengig av det man lette etter. Det første mønsteret er altså å oppdage en løsning på et annet problem mens man leter etter en løsning på et problem man har nå.

2: Nye inntrykk gir ny åpenbaring

Det andre mønsteret har likheter med legenden om Newton og eplet. Da trenger ny informasjon seg inn i hjernen. Informasjon fra uforutsette situasjoner. Som et fallende eples støt mot hodebunnen. De nye inntrykkene blir til hjernemat. Resultatet kan bli neuron-vitaminer. Med ny innsprøytning av vitaminer kan man være så heldig å få en åpenbaring. Plutselig ser man nye muligheter. Vips, så er gravitasjon oppdaget. Enkelt og greit. Det andre mønsteret er altså at nye inntrykk sakte blir til nye åpenbaringer.

3: En løsning fra uventet hold

Det tredje mønsteret ligger nok nærmere Picasso. Picasso har en rekke bilder som tilhører den «blå perioden». Perioden handler lite om hans interesse for jazz. Man kan tenke seg at Picasso en kveld var tom for alle farger utenom blått. Derfor ble det blått på kosten, og han malte og malte, og da bildene var ferdige, syntes han de var så fine at han fortsatte med blått i tre år til.

Picasso hadde et problem, han ville lage vakre bilder, men løsningen var ikke som han trodde. Det var ikke vanlige kombinasjonen av farger som var løsningen. Løsningen var derimot å bruke blått. Så løsningen på problemet kom fra uventet hold. Slik er det tredje mønsteret.

Etter tre nye år oppdaget Picasso rosa. Senere oppdaget han kuber. Muligens kan hele den moderne kunsthistorien forklares ut fra mønsteret om serendipitet.

Les mer om hva som skjer etter at forskere har hatt flaks og uflaks: Følg med på UiOs forskningsnyheter i realfag og teknologi, enten på Facebook eller i nyhetsbrevet vårt

Vi må selv bidra til flaksen

Det store spørsmålet er jo hva vi vanlige folk kan lære av disse oppdagelsene. Er alt bare flaks? Maler vi alle med feil farge på kosten? Sannsynligvis ikke. Forskningen på serendipitet sier at vi må skape situasjonene selv. Da trengs to egenskaper: nysgjerrighet og oppmerksomhet.

Nysgjerrighet handler om å se detaljene i det ukjente. Oppdage noe nytt. Som et nytt skur på vei hjem fra jobb, eller et nymalt gjerde, eller kanskje et nytt kontinent. Oppmerksomhet er evnen til å være forberedt og klar. Fleming var oppmerksom nok til å forstå muligheten i bakterieskålen. Ferdighetsnivået er så klart viktig. Man kan ikke oppdage penicillin uten å kunne litt om bakterier, mugg og sånt.

Man kan ikke alltid kontrollere hvordan ting går. Noe er flaks. Noe er uflaks. Dessverre. Heldigvis kan flaks trener opp. Noen professorer trener nå studentene sine i å være oppmerksomme og nysgjerrige. Dette er noe man aktivt kan trene opp. Hjemme og på jobb.

Neste gang du legger merke til noe rart, kan du kanskje se hva det kan lede til. Kanskje et hav av muligheter åpner seg. Kanskje ikke. Hvis ikke kan du jo begynne å male. Picasso brukte ikke fiolett, du kan jo starte der. Hvem vet? Lykke til.

Artikkelforfatteren er masterstudent i innovasjon og entreprenørskap. Teksten er skrevet som en del av formidlingskurset MNKOM.

Les også: Gründer i magen? Bli inspirert av innovatører i toppklasse

Tags: 

Les også

Forskere ved CTCC og Hylleraas-senteret

Forskerne ved Hylleraas-senteret jakter på kjemiens hellige gral

Forskerne ved Hylleraas-senteret i Oslo og Tromsø jakter på kjemiens hellige gral: De vil bruke datamaskiner til å beregne hvordan kjemiske bindinger brytes og lages. Det kan nemlig gi oss en rekke nye kjemiske stoffer med egenskaper vi bare kan drømme om i dag. 

Simen Hermansen, Kristin Klausen og Marthe Ueland er med på årets Igem-lag fra Universitetet i Oslo

Går for gull med bakteriedrevet solcelle

Med en bakteriedrevet solcelle setter sju biologistudenter fra UiO seg på flyet til Boston i USA. Der skal de konkurrere med andre studenter om beste nyvinning innenfor syntetisk biologi.