Artikkel

Rød snø i sommerfjellet skyldes alge – en grønnalge

Rød snø skyldes algen  Chlamydomonas nivalis
Det er verken spor fra slep av blødende lik eller av at Den norske turistforening har gått bananas i løypemerkingen. Rød snø skyldes algen Chlamydomonas nivalis. Foto: Eivind Torgersen/UiO Bruk bildet.

Rød snø i sommerfjellet skyldes alge – en grønnalge

Algen Chlamydomonas nivali bidrar dessuten til å svekke albedoeffekten og dermed gjøre jorda varmere.

Det kan se ut som blodspor – stripene i snøen ved Finse forskningsstasjon. Eller som om representanter for Den norske turistforening er blitt vel ivrige når de har merket opp løyper.

Rød snø skal ha blitt beskrevet allerede av den greske filosofen og «biologen» Aristoteles, ifølge engelsk Wikipedia. Lenge trodde man fenomenet skyldtes pollen fra planter eller malm med mineraler.

Men rødfargen på snøen skyldes bare en uskyldig alge. Ikke en rødalge, som man kanskje skulle tro, men en grønnalge.

Algen heter Chlamydomonas nivalis – den har ikke noe norsk navn – og tilhører en gruppe grønnalger som heter Chlorophyceae.

Tilhørigheten blant grønnalgene hindrer ikke Chlamydomonas nivalis i å farge vår- og sommersnøen rød.

Produserer rødt pigment

– Den har evnen til å produsere et pigment som farger den rød, forteller professor Bente Edvardsen ved Institutt for biovitenskap ved Universitetet i Oslo.

Chlamydomonas nivalis er en encellet alge som ikke er større enn 10–30 mikrometer. Det er det samme som 1–3 hundredels millimeter. En teskje med smeltet snøvann kan inneholde én million individer, skriver Artsdatabanken på Forskning.no.

Algen finnes mest i høyfjellet og i polare områder over hele verden.

– Den er tilpasset ekstreme forhold, og den kan klare seg i is og mørke i lang tid, sier Edvardsen.

En av hemmelighetene er det røde pigmentet som kalles astaxantin.

Rød snø skyldes algen Chlamydomonas nivalis
Det kan være så mye som én million alger i en teskje smeltet snø. Foto: Eivind Torgersen/UiO Bruk bildet.

Beskytter mot stråling

– Den produserer særlig dette pigmentet når den får lite nitrogen og blir utsatt for sterkt lys, sier Edvardsen.

Astaxantin beskytter nemlig algen mot sterkt lys og stråling. Dessuten: Når snøen blir rød, absorberer den mer stråling.

Noe av dette lyset bruker algen til fotosyntese, men noe av strålingen blir også til varme som smelter isen og snøen rundt algen.

– På den måten får den tilgang på litt mer næring, forklarer Edvardsen.

Grønn tidlig på våren

Det er særlig om våren og sommeren du kan se rødfargen fra denne algen i snøen. Om vinteren vil stadig nysnø holde den skjult. Der kan den overleve fordi den om våren og sommeren har utviklet en ekstra tykk cellevegg.

– Når snøen begynner å smelte og det blir lysere på våren, går den over til et grønt stadium, sier Edvardsen til Titan.uio.no.

Bente Edvardsen
Professor Bente Edvardsen ved Seksjon for akvatisk biologi og toksikologi, Institutt for biovitenskap. Foto: Helene Thorstensen/UiO Bruk bildet.

Da har den lite av det røde astaxantinet, og det er det grønne klorofyllet som dominerer. I det grønne stadiet formerer den seg gjennom celledeling. I denne perioden har den også to svømmetråder som gjør at den kan bevege seg oppover og bortover i snølaget, nærmere lyset.

Så fullendes årssyklusen ved at den produserer rødfarge igjen fordi grønnfargen ikke beskytter mot sollyset. Rødsnøalgen Chlamydomonas nivalis er altså der hele året, men det er bare når den ligger oppå den smeltende snøen og er full av astaxantin at vi lett kan se den.

– Det er for øvrig det samme pigmentet som gjør laks og krepsdyr røde. De får det ved å spise marine alger som også inneholder astaxantin, sier Edvardsen.

Klimatrussel

Den tilsynelatende uskyldige algen har også en mørk side. Er det mye av den, kan den nemlig redusere jordas evne til å reflektere sollys, det som kalles albedoeffekten.

– Albedo er veldig viktig for å kjøle ned jorda, og forskere har beregnet at Chlamydomonas nivalis bidrar til en vesentlig senkning av albedo fordi det er så mye av den i områder med snø, sier Edvardsen.

Mindre albedo betyr at mer varme blir igjen på jorda.

– Det kan bidra ytterligere til at snø og is smelter i polare områder.

En alge med såpass stor betydning, burde kanskje snart få et norsk navn?

– Rødsnøalgen, kan vi kalle den, foreslår Edvardsen.

Selv om den fortsatt tilhører grønnalgene, da.

Les mer på Titan.uio.no

Les mer i Botanisk - og plantefysiologisk leksikon

Rød snø

Grønnalger

Systematikk – Chlorophyta - grønnalger

Karotenoider

Kontakt:

Bente Edvardsen, professor ved Institutt for biovitenskap

Les også

Livsvitenskap er UiOs største satsing gjennom tidene

– Livsvitenskap handler om helse, miljø og bærekraft

– Hvis folk spør meg, sier jeg at det er livsvitenskap hvis det har med helse, miljø og bærekraft å gjøre, sier Carl Henrik Gørbitz. Han er leder for Universitetet i Oslos største faglige satsing noensinne, på nettopp livsvitenskap.

Line Pedersen på Fysikermøtet 2019.

Fersk fysiker kastet rett på forskerscenen

Allerede den tredje dagen på doktorgradsstudiet blir Line Pedersen kastet til ulvene. Fra scenen må hun presentere forskningen sin for garvede fagfeller på Fysikermøtet 2019.

Brent jordhytte etter at feltskjæren Akulinin døde av pest på steppen i Kirgisia

Sovjetisk lærdom: Pestbakterien kan kontrolleres, men ikke utryddes

Myndighetene i Sovjetunionen brukte enorme ressurser – og enorme giftmengder – i et forsøk på å utrydde pestbakterien som blant annet forårsaket Svartedauden. Bakterien lot seg ikke utrydde, men til gjengjeld lærte sovjeterne en bedre strategi for å bekjempe slike sykdommer.