Artikkel

Med lupe og pinsett kartlegger forskerne livet på vidda

Rune Halvorsen, Anders Bryn og Sindre Jakobsen på feltarbeid ved Finse.
Professor Rune Halvorsen (t.v.) peker og forklarer, førsteamanuensis Anders Bryn sitter klar til å supplere, mens masterstudent Sindre Jakobsen lærer og noterer under feltarbeid ved Finse. Foto: Eivind Torgersen/UiO Bruk bildet.

Med lupe og pinsett kartlegger forskerne livet på vidda

Innenfor denne kvadratmeteren kan det finnes så mye som 40–50 ulike vekster. Sindre Jakobsen må kartlegge dem alle. Og en rekke andre tilsvarende ruter i fjellet ved Finse.

Innenfor en liten kvadratmeter på vidda ved Finse kan det finnes så mye som 40–50 ulike vekster. Sindre Jakobsen må kartlegge dem alle. Og en rekke andre tilsvarende ruter.

Det kan virke som en uoverkommelig oppgave for en masterstudent. Heldigvis er han ikke alene.

Med seg på feltarbeidet på forskningsstasjonen på Finse har han et A-lag av gode hjelpere. Professorer, amanuenser og innleide ekstrahjelper er med både i felten og på laboratoriet for å hjelpe ham i gang.

– Det er veldig kult. Det veldig ålreit at de er engasjert i prosjektet og er ivrige på at det skal bli bra, sier Jakobsen.

Sindre Jakobsen
Masterstudent Sindre Jakobsen på feltabeid på Finse. Foto: Eivind Torgersen/UiO

Han tilbringer noen uker denne sommeren på Finse forskningsstasjon for å gjøre feltarbeid i forbindelse med mastergraden han tar ved Universitetet i Oslo og Naturhistorisk museum.

– Det er ikke helt uvanlig, sier professor Rune Halvorsen fra Naturhistorisk museum om hjelpen han og andre bidrar med. – Ofte inngår mastergrader i større prosjekter.

Kan se klimaendringer

Det er også tilfellet denne gangen. De botaniske tungvekterne gjør ikke dette bare for at Jakobsen skal klare å fullføre en mastergrad. De gjør en jobb som kommer neste generasjon forskere til gode.

– Vi etablerer permanente prøveflater for vegetasjonsundersøkelser som vi tror vi kan få mye glede av framover, forteller Halvorsen.

Innenfor et avgrenset område på vidda har de merket opp en rekke linjer i terrenget, og langs disse har de merket av kvadratmeterstore ruter. Takket være GPS-målinger har de eksakt plassering på dem.

– I disse rutene skal vi kartlegge alle planter, moser og lav og gjøre mange målinger av miljøforhold, sier Halvorsen.

I tillegg kommer informasjon om snødekket og snødybden som geofysikerne har utarbeidet for det samme området.

– Dette kan fortelle om hvilke arter som finnes på hvilket sted og hvordan dette endrer seg over tid. Det er veldig relevant i klimaendringssammenheng.

Høyere temperaturer kan føre til at snøen smelter raskere i fjellet og at arealet med snøleier krymper. Snøleier, som er forsenkninger der snøen ligger langt utover sommeren, er vurdert som en sårbar naturtype av Artsdatabanken og står på den norske rødlista for naturtyper fra 2018.

Sindre Jakobsen og Torbjørn Høitomt kartlegger vegetasjonen med pinsett og lupe.
Sindre Jakobsen på magen i forsøksfeltet. I bakgrunnen går moseekspert Torbjørn Høitomt fra Biofokus enda grundigere til verks. Foto: Eivind Torgersen/UiO Bruk bildet.

Forpliktelse som forskere

Halvorsen blir nesten blank i øynene når han tenker på hvilke muligheter han selv ville hatt dersom noen hadde gjort denne oppmerkingen for 50 år siden.

– Da hadde vi fått vite eksakt hva som skjer med artssammensetningen i fjellet i løpet av 50 år. Vi kunne kommet tilbake og sett at de og de plantene var der for 50 år siden. Vi kunne sett hvilke som er blitt borte og hvilke som har kommet til, sier Halvorsen.

Professor Rune Halvorsen
Professor Rune Halvorsen fra Naturhistorisk museum under feltarbeid ved FInse. Foto: Eivind Torgersen/UiO Bruk bildet.

Da kunne forskerne fått et ganske nøyaktig bilde av endringene og funnet svar på om det var et systematisk endringsmønster eller om endringene skyldes tilfeldigheter.

– Men det var ingen som gjorde det for 50 år siden, slår han nøkternt fast.

Og gjør heller det han kan for at kommende forskergenerasjoner skal stå bedre rustet.

– Det er en del av vår forpliktelse som forskere i faste universitetsstillinger å etablere undersøkelser som kan gi svar på slike spørsmål. Om ikke akkurat nå, så i hvert fall om noen år, sier Halvorsen.

Kan bli noen frustrerende timer

Sindre Jakobsen nyter godt av ekspertisen til Halvorsen og de andre veteranene.

Inne i laboratoriet får han instruksjoner fra veileder Harald Bratli om hva han skal se etter i mikroskopene.

Harald Bratli og Sindre Jakobsen i lab-en på Finse forskningsstasjon.
Førsteamanuensis Harald Bratli (t.v.) ved Naturhistorisk museum veileder Sindre Jakobsen i lavjungelen på lab'en på Finse forskningsstasjon. Foto: Eivind Torgersen/UiO Bruk bildet.

Ute på vidda ligger og sitter hele gjengen lenge rundt den første ruta Jakobsen skal undersøke. Det handler om framgangsmåte, om hva som skal noteres ned og hva som må bli med til grundigere undersøkelser under mikroskopet.

Tipsene om hvor mange arter som finnes i denne ene ruta, varierer fra 37 til 41.

Når de kunnskapsrike hjelperne har overført sin grundighet og nøyaktighet, blir det opp til Jakobsen å fullføre den omstendelige jobben.

– Når jeg kommer i gang, går det nok litt fortere. Men det blir nok noen frustrerende timer, vil jeg tro, der det kan virke litt uoverkommelig, sier Jakobsen.

Les mer på Titan.uio.no:

Kontaktperson

Rune Halvorsen, professor ved Naturhistorisk museum

Les også

Fridtjof Nansen

Nå samles alle avdøde nordmenn gjennom 200 år

Alle som har levd i Norge siden begynnelsen av 1800-tallet samles nå i en omfattende database som inkluderer helseregistre, fengselsprotokoller og mye mer. – Vi er lengst fremme i verden med et slikt historisk befolkningsregister, sier initiativtaker Lars Holden.