Artikkel

Blåskjelljakt på Sognsvann

Sognsvann
Sognsvann er et populært badevann og turområde i Oslo. Det er ferskvann og ligger 183 meter over havet. Så hvordan kan det være blåskjell her? Foto: Colourbox

Blåskjelljakt på Sognsvann

Rundt Oslofjorden er det vanlig å lete etter blåskjell, men det er få som leter oppe ved Sognsvann. Det kan være verdt å ta en tur.

Renate Rosseland Johansen
Renate Rosseland Johansen er masterstudent ved Institutt for geofag. Teksten er skrevet som en del av formidlingskurset MNKOM.

Se for deg en varm sommerdag ved Sognsvann. Solen varmer mot huden, og fugler kvitrer i tretoppene. Du ligger og soler deg mens vennene dine tar seg en dukkert. Du setter deg opp og kjenner noe skarpt under låret. Dette må undersøkes, du strekker hånden inn under strandhåndkleet. Det du drar frem, forundrer deg. Et blåskjell? Hvordan i all verden har det endt opp her? Jo det skal jeg fortelle deg.

Istider og mellomistider

Jorden har gått gjennom mange istider og mellomistider. Den siste store istiden var i en epoke kaldt Pleistocen, som varte fra for 2,5 millioner år til 11 000 år siden. Da økte temperaturen med flere grader, og isbreene begynte å smelte. Temperaturskiftet markerte overgangen til en ny epoke kaldt Holocen.

For å finne svar på spørsmålet om blåskjellene, må vi ca. 11 000 år tilbake i tid, til slutten av den siste store istiden. Is dekket Norge, slipte landskapet og formet fjellene og dalene vi har i dag.

Oslo under vann

Overgangen fra istid til mellomistid virket nok ikke like dramatisk for menneskene på Sognsvann som det Istid-filmene illustrerer. Jeg tror ikke menneskene måtte løpe for livet slik Sid, Manny og Diego måtte da dalen dere ble oversvømmet. Det vi vet, er at det kom en enorm hetebølge over jorden, som økte overflatetemperaturen med mange grader.

Området rundt Oslo var frem til Holocen trykket ned av store, tunge isbreer. Da disse isbreene forsvant, fikk landmassene litt «sjokk», endelig fri! Landmassene begynte sakte, men sikkert å heve seg igjen. Det at landmassene var trykket ned, kombinert med et høyt havnivå, førte til at det vi i dag har gitt navnet Oslo, lå under vann.

Mammutene forsvinner

Blåskjell
Finner du blåskjell ved Sognsvann, er de uten mat. Selv om de ikke er forsteinet, er de fossiler. Illustrasjonsfoto: Colourbox

Den marine grensen var 220 meter høyere i Oslo for 11 000 år siden enn det den er i dag. Havnivået var derfor på omtrent samme høyde som Sognsvann, som nå ligger 183 meter over havet. Før isen smeltet, var det kanskje noen store mammuter som tilbrakte litt tid der, før menneskene kom og jaktet på dem. Mammuter var hovedmatkilden til mennesker på den tiden.

Da isen forsvant, forsvant også mammutene, noe som skapte et problem for menneskene. Hva skulle de spise nå? De fant seg sikkert en hule oppe ved Sognsvann, hvor de forsynte seg grådig av fruktene i de grønne skogene og dyrene som bodde der. De ble nok et jeger/sanker-samfunn. Slike vi lærte om på skolen.

Jorden i evig endring

Skolen lærte oss også at blåskjell hører til i havet. Finner du blåskjell oppe ved Sognsvann en vakker sommerdag, er disse klassifisert som fossiler. Selv om de ikke er blitt forsteinet, er de så gamle at de blir sett på som fossiler. Dette er nok et bevis på at jorden er i evig endring. Havnivå endres, landmasser flytter på seg og isbreer smelter.

Les mer på Titan.uio.no:

Les også