Artikkel

Kreering i Aulaen - 6. juni 2019

solen

Kreering i Aulaen - 6. juni 2019

Den andre av årets fire kreeringer er gjennomført og her kan du lese gårsdagen tale til kandidatene. Dette er den 26. kreeringstalen som dekan siden jeg holdt den første for litt over 6 år siden i mars 2013. Alle de 26 talene er å finne her på bloggen.

---------------------------------

 

Konvergens er når flere ulike forhold – fag, metoder, ideer, oppgaver, bransjer eller sektorer med forskjellig utgangspunkt nærmer seg hverandre og skaper nye sammenhenger og helheter.

Konvergens fører til nye arbeidsformer. Konvergens speiler et dynamisk tverrgående tankesett og står stadig sterkere i moderne kunnskapsutvikling.

Konvergens og tverrfaglig tilnærming er nødvendig for å løse utfordringene formulert i bærekraftmålene.

Bærekraftmålene uttrykker et langsiktig endringsbehov som krever betydelig innsats fra en hel verden.

Som en stor og viktig bidragsyter på viktige fagområder, har vi et betydelig ansvar for at grunnforskning og høyere utdanning knyttes til de store globale utfordringene.

Fornybar energi, hav, helse og bærekraftig digitalisering er stikkord som opptar oss og våre studenter. Stadig flere studenter bruker sin verdifulle tid ved Universitetet i Oslo på oppgaver som handler om å forstå og finne løsninger på vår tids store globale utfordringer. Dagens kandidater er intet unntak.

Så til dagens oppgave!

Jeg har den glede å presentere for Universitetets rektor våre kandidater som har forsvart sine doktorgrader ved det Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet.  Jeg vil be kandidatene komme opp i to puljer.

Første pulje består av kandidater innen kjemi, geofag, fysikk og informatikk og jeg ber følgende 10 kandidater komme opp til podiet:

  • Kristian Blindheim Lausund
  • Jon Einar Bratvold
  • Thomas Neset Sky
  • Lisa de Ruiter
  • Joanna Dziadkowiec
  • Lei Li
  • Oskar Andreas Landgren
  • Valentin Zuchuat
  • Dipesh Pradhan
  • Ling Shi

I starten skal det handle om viktig småtteri dvs. atomer og ting på størrelse med en nanometer. Husk da at forholdet mellom en nanometer og en meter er som forholdet mellom diameteren på en kronestykke og diameteren på jorda.

Kristian Blindheim Lausund har i sin avhandling utviklet en metode for å lage tynne filmer av en type porøse materialer. Materialene kan brukes i sensorer, innen mikroelektronikk, eller på andre områder som i systemer for hydrogenlagring, i utvikling av antibakterielle overflater og i utstyr for medisinsk diagnostikk.

Jon Einar Bratvold har i sin avhandling utviklet en prosess for å konstruere tynne filmer av oksydert jern og en legering med nikkel. Filmenes tykkelse er på atomnivå. Dette arbeidet er viktig for å forstå og realisere viktige magnetiske egenskaper hos disse filmene. Dette er egenskaper som blant annet har stor betydning ved konstruksjon av elektronikken i moderne datamaskiner.

I sin avhandling har Thomas Neset Sky studert oppførselen til atomer i halvledermaterialet ZnO.  I arbeidet er det blitt avslørt fundamentale og mikroskopiske egenskaper til dette materialet, som i tur er av stor betydning for egenskapene til aluminium dopet med ZnO. Aluminium dopet med ZnO brukes f.eks. i solceller

Sementindustrien slipper ut mye CO2. Kan vi lære av naturen? Sement er vanlig i naturen da de fleste sedimentære bergarter består av korn som er limt sammen av sement. I sin avhandling har Lisa de Ruiter studert naturlige sementeringsprosesser for å finne nye typer industriell sement. Målet med forskningen er å finne metoder for å produser sement med betydelig mindre utslipp av CO2.

Den mekaniske styrken til en bergart sier mye om hva denne bergarten kan brukes til. Tåler undergrunnen en stor bygning eller bro, hva skjer ved jordskjelv eller er det mulig å lagre CO2 i porøse steinformasjoner. Joanna Dziadkowiec har gjennom avanserte eksperimenter undersøkt hvordan to ulike bergarter oppfører seg på nanometer nivå når de utsettes for stress.  Nye viktige egenskaper ved disse bergartene er avdekket.

Stein, keramikk, metaller og mange andre materialer er satt sammen av krystaller som vokser frem og kan forårsake store skader på bygninger, statuer, o.l. Lei Li har ved hjelp av nye og bedre måleteknikker studert krystallvekst og oppnådd nye resultater som stiller spørsmål ved etablerte teorier for krystallvekst og ved tidligere målinger av dette fenomenet.

Oskar Andreas Landgren har i sin avhandling studert hva som skjer med polare lavtrykk, som gjerne kalles «arktiske orkaner», når vi får en varmere klode. Resultatene tilsier at sesongen for disse lavtrykkene blir kortere og at de forskyves mot våren. I motsetning til andre værfenomener som synes å bli mer ekstreme viser beregningen at polare lavtrykk blir mindre vanlig i en varmere verden.

Utah’s urørte landskap i fjellkjeden Rocky Mountains er et kjent laboratorium for geologer. Valentin Zuchuat har i sin avhandling studert et spesifikt intervall av rekker av sedimentlag i ørkenen i Utah. Funnene gir nye perspektiver og dypere forståelse av en dramatisk klimaendring i Jura-tiden for 160 million år siden.

Ny storskala programvaresystemer må være fleksible for å kunne utføre et stort antall ulike oppgaver. I utviklingen av slike systemer må det gjennomføres mange tester, men disse må også være kostnadseffektive. Dipesh Pradhan har i sin avhandling, basert på ideer fra evolusjonsteori, utviklet metoder for kostnadseffektiv testing av storskala programvaresystemer.

Ling Shi har i sin avhandling studert hvordan tema som digitale tvillinger, tingenes Internett, senorteknologi, kunstig intelligens, maskinlæring, smarte byer og bygninger påvirker utviklingen i byggebransjen.  Integrasjon av data fra ulike kilder og hvordan dataintegrasjon påvirker byggebransjen har stått sentralt i arbeidet.

På grunnlag av innstillingen fra de oppnevnte sakkyndige og fra fakultetet har Rektor vedtatt å kreere dere til doktor. Jeg ber rektor om å overrekke doktordiplomene.

Den andre puljen består av kandidater innen matematikk og biovitenskap, samt kandidater som med forskjellig utgangspunktet har arbeidet ulike med utfordringer innenhelse. Jeg ber følgende 10 kandidater komme opp til podiet:

  • Jarle Stavnes
  • Ella Thoen
  • Ida Marie Johannessen
  • Sandra Gran Stadniczeñko
  • Agnieszka Ewelina Wrobel
  • Joel Benjamin Heim
  • Heidi Dietrichson Pharo
  • Esther Namatovu Landén
  • Maren Christin Stillesby Levernæs
  • Runar James Strand-Amundsen

Teknikker og konsepter som er knyttet til kombinatorikk blir ofte brukt innen algebraisk geometri. Jarle Stavnes har i sin avhandling regnet ut og undersøkt de universelle deformasjonsrommene til en klasse av såkalte toriske degenerasjoner innen algebraisk geometri.

Sopp er, på forskjellig vis, viktige komponenter i alle økosystem. Ella Thoen har i sin avhandling studert sopp som er assosiert med planterøtter og deres mange roller. Avhandlingen viser hvordan ulike faktorer er med på å strukturere soppsamfunn på forskjellige skalaer i økosystemet. Observasjoner i felt er bekreftet gjennom kontrollerte laboratoriestudier.

Hybridiseringbarrierer hindrer ulike plantearter fra å krysse seg med hverandre. Ida Marie Johannessen har i sin avhandling studert hvordan slik barrierer virker. Dette er viktig for å forstå bedre hvordan nye arter oppstår, hvorfor eksisterende arter forhindres fra å krysse seg med hverandre, og hvordan skape nye plantearter, som kan være viktige for økt matproduksjon i en verden med stadig flere mennesker.

Marine kystområder er blant de mest produktive økosystemene i verden. Protister er en mangfoldig organismegruppe som for det meste er encellede og mikroskopiske og inkluderer såkalte mikroalger. I tillegg til store sesongvariasjoner av protister og tilhørende virus fant Sandra Gran Stadniczeñko i sin avhandling et større mangfold av marine protister i Skagerak enn hva tidligere studier har vist. Resultatene er viktig for å avdekke miljø- og klimaendringer og hva dette betyr for marint liv og vannkvalitet.

Bakterien Yersinia ruckeri forårsaker det som kalles rødmunnsjuke som er en alvorlig infeksjon hos fisk, både i saltvann og ferskvann. Infeksjonen kan føre til store tap av fiskebestand og den er en trussel for oppdrettsnæringen. Agnieszka Ewelina Wrobel har studert hvordan denne bakterien overlever i et akvatisk miljø som i sin tur kan brukes til utvikle metoder slik at bakterien ikke skaper denne rødmunnsjuken hos fisk.

Joel Benjamin Heim har i sin avhandling studert tredimensjonale strukturer som viser hvordan bakterielle gifter, eller toxiner, binder seg til ulike varianter av sukker.  Resultatene kan brukes til utvikling av nye medisiner og vaksiner.

En biomarkør kan defineres som en merkelapp som indikerer en gitt sykdom eller tilstand. Disse markørene kan detekteres i vev eller kroppsvæsker. Heidi Dietrichson Pharo har i sin avhandling utviklet biomarkører for deteksjon av blærekreft. Disse markørene har deretter blitt analysert i vev og urin fra blærekreftpasienter. Resultatene er meget lovende.

Esther Namatovu Landén har i sin avhandling studert implementering av helseinformasjonssystemer i Uganda og Malawi. Denne type implementering er krevende og mange hensyn må tas, bl.a. er det viktig å forstå forholdet mellom hva som skjer på detaljnivå og hvordan data fra detaljnivå skal aggregeres til meningsfylt informasjon om helsesituasjonen for en region eller et land.

I sin avhandling har Maren Christin Stillesby Levernæs bidratt med ny kunnskap om ulike analyseteknikker for opparbeidelse og deteksjon av spesifikke sykdomsmarkører i blodprøver. Denne kunnskapen er viktig i utviklingen av nye metoder for analyse av proteiner, som i sin tur er viktig i oppfølging av sykdommer.

Bio-impedans handler om elektriske egenskaper ved biologisk vev. Runar James Strand-Amundsen beskriver i sin avhandling hvordan bio-impedans-målinger kan brukes av kirurger for å øke presisjonen i operasjoner som omfatter tarmer i magen. Økt presisjon vil i sin tur vil kunne redusere senere komplikasjoner eller død.

Så la meg avslutt omtrent der jeg startet. Det er like mye energi i en times sollys på jordas overflate som hele verdens forbruk av energi i løpet av ett år. Så, det er grunn til å være optimist, selv om vi fortsatt er et stykke unna løsningen.

På grunnlag av innstillingen fra de oppnevnte sakkyndige og fra fakultetet har Rektor vedtatt å kreere dere til doktor. Jeg ber rektor om å overrekke doktordiplomene.

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)