Artikkel

Én av fem mente de var ekstra følsomme mot medisiner

Ett spørsmål fra legen kan avsløre overfølsomhet mot medisiner
Ett eller to spørsmål fra legen kan avsløre overfølsomhet mot medisiner og dermed kanskje bidra til at behandlingen får bedre effekt. Foto: Colourbox

Én av fem mente de var ekstra følsomme mot medisiner

De tror de er mer utsatt for bivirkninger enn andre. Dette kan føre til at de ikke tar medisinen slik de skal. Og det kan gå ut over effekten den har.

Hver femte av de spurte i en fersk studie tror de er spesielt følsomme mot medisiner. De har for eksempel en oppfatning om at de får bivirkninger lettere enn andre.

Placebo og nocebo

Placebo er en «narremedisin», et virkningsløst medikament, gjerne i form av sukkerpiller, som pasienten inntar i den tro at det virker. Denne forventningen i seg selv kan ha positiv effekt i behandlingen.

Nocebo er det motsatte av placebo, det at negative forventninger hos en person fører til redusert effekt av behandling.

Kilder: Ordnett og Store norske leksikon

Det som er litt dumt, er at dette igjen kan føre til at medisinen virker dårligere. Takket være nocebo-effekten, placebo-effektens onde tvilling.

Der placebo gir en positiv virkning fordi vi tar noe vi tror virker, er det omvendt med nocebo. Hvis vi tror at vi kommer til å oppleve bivirkninger, øker risikoen for slike plager.

– Nocebo er et spennende og interessant fenomen, men også et fenomen vi ønsker å minimere, sier farmasøyt Karin Svensberg.

Hun har tatt doktorgraden og er gjesteforsker ved Farmasøytisk institutt ved Universitetet i Oslo. Hun er også førsteamanuensis ved OsloMet.

– Placebo er derimot noe positivt som vi ønsker å forsterke for å styrke effekten av medisinene, sier Svensberg til Titan.

Våre oppfatninger påvirker effekten

Mennesker er nemlig ikke roboter som bare gjør det farmasøyten på apoteket eller fastlegen sier de skal gjøre.

– Om en person i det hele tatt velger å ta medisinen sin, er blant annet avhengig av hvilke forestillinger og oppfatninger man har om hva det innebærer å ta medisiner, sier Svensberg.

Hun og forskerkollegaene hennes har spurt medisinkjøpere om hvilket forhold de har til tabletter, miksturer og salver.

De ville prøve å kartlegge hvordan folk opplever å ta medisiner for å se hvor mange som er rammet av det de kaller «følsomhet mot medisiner».

Begrepet skal fange opp hva den enkelte opplever i kroppen når de tar medisiner, om de oppfatter seg som ekstra sensitive eller om de har hatt erfaringer med bivirkninger – om det er ting de har opplevd som gjør at de gruer seg til å ta medisinen.

– Det er viktig å forstå dette for å hjelpe pasientene å ta medisinene riktig, sier Svensberg.

Tidligere bivirkninger øker følsomheten

Forskerne stilte seg opp på tre utvalgte apoteker i Oslo og snakket med folk som kom dit med reseptene sine. Drøyt 200 sa ja til å svare på nøyaktig de samme spørsmålene. Resultatene ble nylig publisert i tidsskriftet International Journal of Clinical Pharmacy.

Nesten hver femte av de spurte, nærmere bestemt 18 prosent, scoret høyt på skalaen over følsomhet mot medisiner.

Blant disse var det mye vanligere å ha opplevd bivirkninger som hodepine, svimmelhet eller forstoppelse.

– Men vi fant ingen sammenheng mellom denne følsomheten og behandling for bestemte sykdommer, sier Angela Lupattelli, postdoktor ved Farmasøytisk institutt på UiO.

– Vi tolker det som at denne følsomheten er noe pasientene har, uavhengig av hvilke medisiner de skal ta eller hvor mange.

Angela Lupattelli og Karin Svensberg
Angela Lupattelli og Karin Svensberg har forsket på folks oppfatninger av medisiner. Foto: Eivind Torgersen/UiO Bruk bildet.

Ett spørsmål  kan være nok

– Det er viktig for helsepersonell å være klar over at folks oppfatninger kan påvirke medisinbruken, sier Svensberg.

– Det finnes pasienter som opplever at de er ekstra følsomme og som faktisk kan oppleve at de har flere bivirkninger av medisinene de bruker. Det kan resultere i at de lar være å ta medisinene.

Leger, sykepleiere og farmasøyter kan stille de samme spørsmålene Svensberg og Lupattelli har brukt i sin undersøkelse.

– Vi vet at både leger og farmasøyter er presset på tid, men kanskje holder det å stille ett spørsmål, sier hun.

De kan for eksempel spørre pasientene om de opplever at kroppen overreagerer på medisiner eller om de har tidligere erfaringer med bivirkninger. Det tar cirka tre sekunder. Hvis svaret er nei, er det ikke mer å bekymre seg for.

Er svaret ja, går det an å gå litt videre for å kartlegge eventuell frykt og for å forsikre seg om at medisinene blir tatt slik det er ment at de skal.

Fikk bekreftet at verktøyet funker på norsk

følsomhet mot medisiner

Betyr at kroppen din overreager på eller er veldig følsom for medisiner, at du vanligvis har sterkere reaksjoner på medisiner enn de fleste, tidligere erfaring med bivirkninger eller at små mengder medisin kan gjøre kroppen din i ulage.

Kvinner scoret høyere enn menn på skalaen over følsomhet mot medisiner. Mindre utdanning så ut til å virke motsatt vei.

Det var ikke mange nok deltakere i undersøkelsen til å påvise årsakssammenhenger mellom folks oppfatninger og virkningen av medisinene. Det var heller ikke målet med denne studien.

– Dette var den første studien av dette i Norge, og vi ville kartlegge i hvilken grad folk er følsomme mot medisiner, sier Lupattelli.

– Og så ønsket vi å teste ut dette verktøyet for å måle denne følsomheten og å se om det fungerte på norsk, sier Svensberg.

Det gjorde det, og forskerne håper de kan bruke det for å gå litt dypere inn i fenomenet. Det kan for eksempel være aktuelt å se nærmere på om fenomenet er mer utbredt i noen pasientgrupper eller om det er knyttet til bestemte medisiner eller lidelser.

Referanse:

Karin Svensberg, Hedvig Nordeng, Sahar Gaffari, Kate Faasse, Rob Horne, Angela Lupattelli: Perceived sensitivity to medicines: a study among chronic medicine users in Norway. International Journal of Clinical Pharmacy, april 2019, doi: 10.1007/s11096-019-00826-2.

Les mer på Titan.uio.no:

Kategori: 

Les også

Fridtjof Nansen

Nå samles alle avdøde nordmenn gjennom 200 år

Alle som har levd i Norge siden begynnelsen av 1800-tallet samles nå i en omfattende database som inkluderer helseregistre, fengselsprotokoller og mye mer. – Vi er lengst fremme i verden med et slikt historisk befolkningsregister, sier initiativtaker Lars Holden.

A slow loris in sleeping posture

Dovenlorier avslører: Menneskets søvnrytme kan være mye eldre enn antatt

De javanesiske dovenloriene ser søte ut, med store øyne og silkemyk pels, men de har et giftig bitt. Men det er verken øynene eller bittet som gjør at de har fått hovedrollen i en ny vitenskapelig artikkel. Det er nemlig oppsiktsvekkende at de sover på samme måte som oss. Det tyder på at menneskets søvnrytme er mye eldre enn tidligere antatt, sier forsker Adriana Hernandez-Aguilar.