Artikkel

Kroppens celler: Verdens beste postsystem

Molekyl
Illustrasjon: Wikimedia Commons

Kroppens celler: Verdens beste postsystem

Inne i alle menneskelige celler blir veldig mange "pakker" med molekyler sendt rundt i stor hastighet. Det er essensielt at disse pakkene når rett sted, ofte også til rett tid. Hvordan greier egentlig cellene å sende riktige molekyler til riktig sted når de er inne i pakker?

Når vi sender pakker, setter vi merkelapper på dem for at Posten skal vite hvor de skal. Slik kan de lese av merkelappen og sende pakken til riktig sted, uten at de trenger å vite hva som er inni.

I kroppen vår finnes det også et postsystem. I det systemet bruker celler også slike merkelapper. Disse merkelappene er en familie med proteiner som kalles «rab-proteiner». Disse proteinene er fascinerende, og det sier jeg ikke bare fordi jeg skriver masteroppgave om et av dem. 

Hvilket rab-protein som er utenpå pakken, gir cellen en pekepinn om hvor pakken skal eller hvor langt i systemet den har kommet. Pakken kan inneholde mye forskjellig og dermed utføre mange forskjellige oppgaver, som forflytning av nye eller ødelagte proteiner, fett eller et signal som kommer utenfra. 

Riktig innhold i riktig pakke

Når vi sender en pakke i posten, har ikke Posten noe med hva som er i pakken. I cellene er det annerledes, siden cellen er avsender, postmann og mottager. Når cellen vil flytte noe, må den først samle det den skal flytte. Det er som regel veldig rotete i cellen, alt er blandet sammen i en tykk røre. Derfor har cellen egne proteiner som kan kjenne igjen og gripe tak i molekylene som skal flyttes. Når disse proteinene har fått tak i lasten, samler de seg sammen. Deretter tilkaller de

proteiner som lager en boble rundt dem, slik at både proteinene og lasten får plass. 

Denne boblen lages fra membraner i cellen. På et punkt ser boblene ut som dråper. Det kan være vanskelig for boblen å løsne ordentlig fra membranen. Derfor finnes det et protein som kun eksisterer for å knipe rundt halsen på dråpen. Dette proteinet legger seg som et nett rundt den tynne delen av boblen og strammer til slik at boblen løsner. Da er pakken sendt.

Proteinene har føtter

Neste steg er å sende pakken til riktig sted. Dette blir gjort ved hjelp av motorproteiner som drar med seg boblen. Motorproteinene har fått navnet sitt fordi de er motorer som kan gå, bokstavelig talt. Proteinene har faktisk to føtter som de går med langs cellens skjelett.

Når de har kommet fram til målet sitt, er de innen rekkevidde for «ankerproteinene». Disse forankrer boblen til membranen og drar den helt inntil membranen. Deretter åpnes pakken, og innholdet slippes løs. 

Spesielt viktig i hjernen

Å reagere på signal og tilpasse seg deretter, er viktig for alle celler i kroppen. Så viktig er det, at tre forskere som forsket nettopp på reguleringen av cellenes postsystem, fikk nobelprisen i medisin i 2013. En journalist spurte visstnok en av de tre “Hva skjer hvis man ikke har dette systemet?”. Svaret er at man dør innen veldig kort tid, fordi mange av cellens verktøy ikke vil fungere ordentlig. Det er ekstra viktig at dette går fort, spesielt i hjernen. Postsystemet er essensielt for at nervecellene skal kunne sende signaler til hverandre. Derfor kan selv små feil i postsystemet til cellen føre til alvorlige hjerneskader.

Viktig i mange arter

Siden cellens postsystem er så viktig, er det også godt bevart gjennom evolusjonen. Sopp, trær og katters «cellulære postsystem» ligner veldig mye på det vi har. Postsystemet hjelper cellen med å håndtere spising og drikking (ja, celler drikker de også), i tillegg til å ta opp signaler fra andre celler.

Dessuten er postsystemet viktig for immunsystemet, siden det brukes til å ta opp deler av andre infiserte celler eller bakterier. Med alle disse oppgavene, som blir godt utført i de aller fleste levende organismer, tror jeg vi trygt kan kalle cellens postsystem for verdens beste.

Sigmund Berg holder på med en mastergrad i molekylærbiologi og skriver om naturvitenskap i Argument studenttidskrift

Artikkelen ble først publisert i Argument

Les mer på Titan.uio.no:

Kategori: 

Les også

Fridtjof Nansen

Nå samles alle avdøde nordmenn gjennom 200 år

Alle som har levd i Norge siden begynnelsen av 1800-tallet samles nå i en omfattende database som inkluderer helseregistre, fengselsprotokoller og mye mer. – Vi er lengst fremme i verden med et slikt historisk befolkningsregister, sier initiativtaker Lars Holden.

A slow loris in sleeping posture

Dovenlorier avslører: Menneskets søvnrytme kan være mye eldre enn antatt

De javanesiske dovenloriene ser søte ut, med store øyne og silkemyk pels, men de har et giftig bitt. Men det er verken øynene eller bittet som gjør at de har fått hovedrollen i en ny vitenskapelig artikkel. Det er nemlig oppsiktsvekkende at de sover på samme måte som oss. Det tyder på at menneskets søvnrytme er mye eldre enn tidligere antatt, sier forsker Adriana Hernandez-Aguilar.