Artikkel

Protoner skal gi flere pasienter nytte av immunterapi

Protonbestråling av kreftceller på Oslo-syklotronen
Stipendiat Anne Marit Rykkelid og masterstudent Vera Helene Tormodsrud bestråler kreftceller med protoner på Oslo-syklotronen. Foto: Hilde Lynnebakken/UiO

Protoner skal gi flere pasienter nytte av immunterapi

Immunterapi mot kreft med spredning har vist forbløffende gode resultater. Dessverre virker behandlingen bare på et fåtall av pasientene. Kanskje kan strålebehandling med protoner hjelpe flere.

Du har sikkert sett historiene om kreftpasienter som hadde forsøkt alt, blitt “dødsdømt,” men til slutt ble reddet av en vidundermedisin. Oftest er det snakk om immunterapi, en behandlingsform som stimulerer kroppens eget immunsystem til å gå løs på kreftcellene.

ProGRID

ProGRID er et samarbeid mellom UiO og Oslo universitetssykehus.

I tillegg deltar forskere fra Bergen, Århus og Stockholm.

Målet er å utvikle en kombinert immun- og protonterapi for kreft, med økt immunrespons på behandlingen og færre bivirkninger for pasientene.

Fantastisk for pasientene som kureres, men immunterapi virker dessverre ikke for alle pasienter. Problemet er sannsynligvis at immunsystemet ikke ser kreftcellene som farlige.

Immunterapi for flere

– Vi tror at ved å kombinere immunterapi med strålebehandling med protoner, kan flere pasienter få nytte av behandlingen, sier Nina Edin, medisinsk fysiker ved UiO.

I Norge tas protonterapi i bruk først i 2023, men forskningen på hvordan denne behandlingen best skal komme pasientene til gode, er godt i gang.

Stråleterapi virker ved at strålingen kutter av DNA-tråden i kreftcellene slik at de dør. Men også kroppens immunforsvar spiller en viktig rolle. Når cellene dør, skjer det en masse på molekylnivå. Blant annet sender de døende cellene signaler til immunforsvaret om at kreftcellene er farlige.

Protonterapi og immunterapi i kombinasjon
Ved å bestråle noen punkter i kreftsvulsten i lungen med protoner og kombinere det med immunterapi, er målsettingen at kroppens eget immunforsvar skal angripe kreftcellene som har spredt seg til andre organer. Illustrasjon:  ProGRID-prosjektet

 

Målet er at protonbestråling skal få immunsystemet til å gjenkjenne kreftcellene i kroppen, slik at immunterapien vil stimulere immunsystemet til å drepe både kreftcellene i svulsten som er bestrålt og de cellene som har spredt seg til andre organer.

I første omgang gjør forskerne eksperimenter på celler ved syklotronlaboratoriet i Oslo. I neste omgang, sannsynligvis til høsten, skal de prøve ut behandlingen i dyreforsøk ved det splitter nye protonsenteret i Århus.

Da vil vi forsøke behandling av mus med kreft i to lemmer. Vi vil bestråle svulsten på det ene beinet og se om det har effekt også på svulsten på det andre, forteller Edin.

Vil du ha flere forskningsnyheter om medisin, teknologi og realfag: Følg Titan.uio.no på Facebook eller abonner på nyhetsbrevet vårt

Hvorfor protonterapi?

I kontrollrommet på syklotronen
I fase 1 av prosjektet bruker forskerne Oslo-syklotronen, den eneste protonkilden som er tilgjengelig for cellebestråling fram til protonsenteret på Radiumhospitalet står klart i 2023. Her på kontrollrommet til syklotronen. Foto: Hilde Lynnebakken /UiO

Men hvorfor er det viktig å bruke protoner, ikke tradisjonell stråleterapi med fotoner?

Protoner og fotoner virker nokså ulikt i kroppen. Mens fotoner mister mest energi ytterst i vevet, vil protoner avgi mesteparten av energien der de stanser i vevet.

Protonstråling gir dermed mulighet for lavere stråling til vevet omkring kreftsvulsten. Dette er spesielt viktig i de tilfellene hvor kreften sitter tett på viktige organer, og for barn og unge for å redusere risikoen for å utvikle ny kreft som følge av strålebehandlingen senere i livet.

I vårt prosjekt håper vi å kunne stimulere immunresponsen med mindre doser til kreftsvulsten enn man må med røntgenstråler.

Punktbestråling

I konvensjonell stråleterapi, også dagens protonterapi, forsøker en å gi jevnt samme dose til hele svulsten.

Forskerne i Oslo vil gjøre forsøk med å bestråle svulsten med høy dose i noen punkter.

Professor i medisinsk fysikk, Nina Edin vil punktbestråle kreftsvulster.
Førsteamanuensis i medisinsk fysikk, Nina Edin vil punktbestråle kreftsvulster. Foto: Hilde Lynnebakken /UiO

Vi oppnår flere ting med det, forklarer Edin.

Ved punktbestrålingen kan en gi en svært høy dose til noen områder i svulsten med én strålebehandling.

Dagens strålebehandling av kreft gis typisk daglig i små doser, fem ganger i uka. Lengden på behandlingen varierer, men tre til fem uker er ikke uvanlig.

Ved å redusere antall behandlinger kan man bedre livskvaliteten for pasientene.

Ved gjentatte strålinger kan en også risikere å drepe immuncellene som er “vekket” ved første behandling. Immuneffekten antas derfor å bli bedre med én eller noen ganske få spredte bestrålinger.

Såvidt vi vet er det ikke gjort noen forsøk med kombinasjonen punktbestråling og immunterapi tidligere, sier Edin.

Kontakt:

Nina Edin, førsteamanuensis ved Fysisk institutt

Les mer om kreftbehandling på Titan.uio.no:

Les også

artrose, kne

Håp for alle med slitasjeskader i ledd

Flere hundre tusen nordmenn sliter med slitasjeskader i leddene sine. Nå er det håp. Om noen år kan den smertefulle plagen kanskje behandles med stamceller og genterapi.

Dag O. Hessen og Nils Chr. Stenseth

Norsk-kinesisk forskersamarbeid for å redusere nitrogenutslipp

Kina står i dag for en tredel av verdens forbruk av nitrogenholdig kunstgjødsel, som også forårsaker alvorlig forurensning. Men nå vil myndighetene i Kina redusere utslippene til et bærekraftig nivå. UiO-forskerne Dag O. Hessen og Nils Chr. Stenseth har samarbeidet med kinesiske forskere og beregnet hvordan det målet kan oppnås.