Artikkel

Europeisk mega-satsing skal finne trygge medisiner for gravide

Kan mors medisiner passere over til barnet via brystmelken?
Grunn til bekymring: Det er uvisst om mange medisiner kan passere fra mor til barn via brystmelken. Men nå skal forskerne lete grundig etter svarene. Foto: Colourbox

Europeisk mega-satsing skal finne trygge medisiner for gravide

Tenk deg at du er gravid og bruker en livsviktig medisin, men ingen vet om det vil skade barnet. Skal du slutte med medisinen? Eller ta sjansen på at det går bra? Slike spørsmål stiller mange gravide seg hvert eneste år. Nå tar EU grep for å tette kunnskapshullet, ved blant annet å analysere enorme datamengder fra europeiske helseregistre.

– I dag tar det i gjennomsnitt 27 år før det foreligger kunnskap om et legemiddel er trygt å bruke i svangerskapet, og pr. i dag har vi god kunnskap om sikkerhet i svangerskapet for kun 5 prosent av legemidlene på markedet. Det sier noe om hvor kort vi er kommet, forteller professor Hedvig Nordeng ved Farmasøytisk institutt på UiO.

En av årsakene til denne sørgelige tilstanden er at gravide som regel blir holdt utenfor de kliniske testene som gjennomføres før et nytt legemiddel kommer i salg. Med god grunn, forøvrig: Man eksperimenterer ikke med gravide og barna deres.

– Men nå er vi i ferd med å innlede et europeisk samarbeid som i fremtiden skal sikre oss rask og solid kunnskap om alle de medisiner som gravide og ammende kan ha behov for å bruke. Det er på høy tid! forteller Nordeng.

You can also read this article in English

Kombinere datakilder fra hele Europa

Det nye europeiske samarbeidet handler blant annet om å kombinere datakilder og helseregistre fra hele Europa. Samtidig skal det opprettes en ny morsmelk-biobank. Informasjon og opplæring av helsepersonell og gravide pasienter er også en sentral del av prosjektet.

– Deltakerne i dette store prosjektet sitter hver for seg med mange datakilder. Men hver enkelt datakilde, og ikke engang det totale antallet biobanker og helseregistre i Norge og Norden, inneholder nok data til å trekke sikre konklusjoner om til dels sjeldne effekter av medisiner. Derfor skal vi nå utvikle metoder for å samkjøre disse dataene, slik at vi kan gjøre praktisk bruk av den enorme datamengden som allerede er samlet inn, forklarer Nordeng.

– Slikt må ikke skje igjen!

EU-prosjektet med det ordspill-aktige navnet ConcePTION (som betyr «unnfangelse» på spansk og engelsk) viderefører i en viss forstand lærdommene fra den internasjonale thalidomid-katastrofen på 1950- og 1960-tallet. Den gangen ble mer 10 000 barn født med til dels alvorlige misdannelser etter at mødrene hadde brukt et kvalmestillende middel under svangerskapet.

Skandalen førte til at det ble opprettet fødselsregistre over hele Europa for å overvåke forekomsten av fødselsskader på grunn av medisinbruk. Legemiddelet thalidomid var mye brukt, og det forårsaket svært mange og svært synlige fosterskader. Men hvis et lite brukt legemiddel bare forårsaker en liten økning i risikoen for sjeldne og diffuse fosterskader, er det mye vanskeligere å oppdage sammenhengen.

Så sent som i 2018 måtte de europeiske legemiddelmyndighetene innskjerpe at legemiddelet valproat – brukt mot epilepsi og bipolar lidelse – utelukkende skal brukes av fertile kvinner hvis de bruker sikker prevensjon. Statens legemiddelverk har nå, senest i november 2018, advart på nytt om at valproat ikke skal brukes under graviditet på grunn av risikoen for misdannelser og hjernesvekkelser (lavere IQ) hos barnet.

Vil også frifinne de trygge medisinene

Gravid kvinne
Hva skal en gravid kvinne gjøre hvis hun ikke vet om medisinen hennes er sikker for fosteret? Ta sjansen på at det går bra? Det beste svaret er selvsagt å få kunnskap om risikoen. Illustrasjonsfoto: Colourbox

– Vi må sørge for at helsepersonell og gravide vet hvilke medisiner som er fosterskadelige, slik at de ikke foreskrives! Men dette store europeiske prosjektet skal ikke bare handle om risikable medisiner, for det er like viktig å frifinne de trygge medisinene. I dag er det nemlig et stort problem at kvinner lar være å bruke medisiner som de egentlig trenger, fordi de ikke tør å bruke dem, understreker professor Nordeng.

– Hvert år fødes det fem millioner barn i EU, og i de fleste tilfeller har mor brukt ett eller flere legemidler. Vi trenger høy presisjon og store datasett for å kunne overvåke de legemidlene som brukes og gi sikre anbefalinger, tilføyer hun.

– La oss si at vi skal studere hvordan vi best kan behandle bindevevssykdommen lupus eller multippel sklerose (MS) hos gravide. Dette er relativt sjeldne sykdommer som kan behandles med mange alternative livsviktige legemidler – som vi vet lite om. Da må vi samkjøre data fra mange europeiske kilder hvis vi skal ha håp om å finne sikre svar på om de ulike legemidlene er trygge, forklarer Nordeng.

– Men dette er lettere sagt enn gjort! De ulike europeiske datakildene har nemlig ikke registrert data på samme måte, og de har til dels ikke registrert de samme dataene. Derfor må vi jobbe mye med standardisering av protokoller og kvalitetssikringssystemer.

Vil du ha flee forskningsnyheter om farmasi, realfag og teknologi: Følg Titan.uio.no på Facebook eller abonner på nyhetsbrevet vårt

Medisiner testes ikke på gravide

Hedvig Noreng
Legemiddelprodusentene tester ikke nye medisiner på gravide kvinner. Men vi forskere kan i ettertid undersøke hvordan det gikk med kvinnene som brukte medisiner, og med barna deres, forteller professor Hedvig Nordeng. Foto: Gunhild M. Haugnes/UiO Bruk bildet

Professor Hedvig Nordeng leder PharmaTox, et av fem strategiske forskningsmiljøer innen livsvitenskap ved Det matematisk-naturfaglige fakultet på UiO. Pharmatox ble opprettet for å forske på nevrotoksisitet av legemidler og samler forskere ved Farmasøytisk institutt, Institutt for informatikk, Matematisk institutt og Institutt for biovitenskap. I det europeiske prosjektet kommer PharmaTox-forskerne til å bidra med å utvikle metoder og kartlegge langtidsvirkninger av en rekke legemidler på barnets hjerne.

Legemiddelprodusentene er pålagt å gjennomføre kliniske studier før et nytt medikament kan lanseres, men gravide kvinner blir – som tidligere nevnt – oftest ekskludert fra disse studiene. Studiene gir derfor ikke klare svar på hvordan legemidlene egentlig virker på gravide, og de gir enda mindre informasjon om langtidsbivirkninger hos barnet.

– Forskerne ved PharmaTox ønsker å tette «kunnskapshullet» som blir igjen etter de kliniske testene ved å undersøke utviklingen til barn av gravide kvinner som brukte ulike medisiner. Når gravide i praksis bruker disse legemidlene, og vi finner et vell av data om mor og barn i biobanker og helseregistre, kan vi jo undersøke hvordan det gikk! Erfaringene og kompetansen vår tar vi med oss inn i ConcePTION- prosjektet, forteller Nordeng.

Tryggere svangerskap og amming

Vi vet altså lite – altfor lite – om effekten av bruk av medisiner under svangerskapet:

– Men vi vet enda mindre om medisinbruk i den påfølgende ammeperioden! Vi vet for eksempel lite om hvilke medisiner som passerer fra mor til barn via melken, og her kommer vi liten vei med dyreforsøk. Men nå tar vi et felles europeisk ansvar for å sikre fremtidige studier på sikkerhet av legemidler ved amming, tilføyer Nordeng.

I regi av ConcePTION- prosjektet skal det nemlig utvikles europeiske standarder for hvordan studier på medisinenes overgang til human morsmelk skal utføres. Dette inkluderer standardisering av en hel rekke trinn som blant annet hvordan melkeprøvene skal tas, hvordan de kan oppbevares, hvordan de skal analyseres og så videre. I dag gjøres dette på et utall ulike måter, ofte ved at tilfeldige morsmelkprøver kommer forskere i hende.

– Da blir det vanskelig å sammenstille resultatene og trekke konklusjoner. På dette området er det rett og slett på høy tid med europeisk standardisering og harmonisering, understreker Nordeng.

Tar fram det tunge skytset

FORSKNING FOR TRYGGE SVANGERSKAP

  • EU-prosjektet ConcePTION skal bringe fram data om sikker medisinbruk både under svangerskapet og i den senere ammeperioden.
  • 15 internasjonale legemiddelprodusenter er med: Novartis, Glaxo, Pfizer, Merck, BMS, Takeda, Eli Lilly, Novo Nordisk, Sanofi, UCB, Teva, Janssen, Abbvie, Ellengard, Covance.
  • Koordineringen av prosjektet ledes av  Prof. Dr. Miriam Sturkenboom ved University Medical Center Utrecht (UMCU), som er administrerende enhet.

Det europeiske ConcePTION-programmet bærer preg av at EUs forsknings- og innovasjonsprogram, Horisont2020, tar fram det tunge skytset når viktige samfunnsproblemer skal løses. Her har nemlig representanter for 17 akademiske institusjoner og 15 private legemiddelprodusenter satt seg ned, sammen med Verdens helseorganisasjon og pasientrepresentanter, og brukt nærmere to år på å diskutere seg fram til en agenda før den endelige utlysningen kom i 2017.

Prosjektet er finansiert med 13 millioner euro fra EU-prosjektet Innovative Medicines Initiative (IMI) og ytterligere 13 millioner euro fra legemiddelprodusentene.

Universitetet i Oslo satser for tiden tungt på livsvitenskap, så tungt at UiO:Livsvitenskap er universitetets største satsing noensinne. Innen livsvitenskapen studerer forskere oppbygging, struktur og funksjon av levende organismer. Slik skal de få ny innsikt som blant annet gir bedre metoder for å diagnostisere, forebygge og behandle sykdommer.

Professor Hedvig Nordeng understreker at ConcePTION-programmet og hele IMI-initiativet er svært interessant for UiOs satsing på livsvitenskap og samarbeid med næringslivet.

– Denne EU-satsingen byr på mange spennende muligheter for livsvitenskap-forskerne ved UiO. I årene fremover er jeg sikker på at vi ser enda flere norske forskere med i slike prosjektet, tilføyer Nordeng.

Kontakt:

Professor Hedvig Nordeng, Farmasøytisk institutt

Mer informasjon:

"We found a way to share the unsharable" – an interview with the eTOX project coordinators

UiO:Livsvitenskap

Pharmatox - et endringsmiljø

Les mer på Titan.uio.no:

Les også

elementaerpartikler

Hvilken elementærpartikkel er du?

Ingvild Garmo Nilsson er antimyon. Hun jobber ved skolelaboratoriet på Cern, der de har laget en quiz som forteller deg hvilken elementærpartikkel du ligner mest på.

Professor Nils Christian Stenseth blar andektig i Mendels gamle manuskript

– Fantastisk opplevelse å få bla i Mendels manuskript

Professor Nils Chr. Stenseth har opplevd mye i løpet av en lang forskerkarriere, men besøket i St. Thomas-klosteret i den tsjekkiske byen Brno ble likevel noe utenom det vanlige. Der fikk Stenseth nemlig lov til å bla i et av biologiens aller viktigste verk: Munken Gregor Mendels håndskrevne originalmanuskript fra 1865.