Artikkel

Møt professoren som vinner priser for å lære studentene å komme seg lengst mulig vekk

AST2000
Studentene skal blant annet beregne banene til satellittene slik at de lander på riktig sted. Illustrasjon: UiO

Møt professoren som vinner priser for å lære studentene å komme seg lengst mulig vekk

Frode K. Hansen hørte på studentene og gjorde et tungt fag mer praktisk. De får i oppdrag å dra på en fiktiv romferd, noe som har gitt ham Olav Thons pris for fremragende undervisning.

– Prisen er en stor ære, sier Frode K. Hansen, som er professor ved Institutt for teoretisk astrofysikk ved UiO. Nylig ble han tildelt Olav Thon-stiftelsens pris for fremragende undervisning.

– Samtidig er det mange flere enn meg som har bidratt til at undervisningen er blitt så god at det er blitt, spesielt har meget dyktige gruppelærere bidratt. De har fulgt opp studentene nøye gjennom kurset. I tillegg har flere tidligere studenter på kurset hjulpet meg til stadig å utvikle det, sier Hansen.

Forskerprofil

Frode K. Hansen

Født: 1974.

Kommer fra: Tønsberg.

Stilling: Professor ved Institutt for teoretisk astrofysikk.

Aktuell: Har fått Olav Thon-stiftelsens pris for fremragende undervisning. Prisen er på en halv million kroner. Er også tidligere priset for sin undervisning. Hansen ønsket ikke å bli fotografert til denne saken.

Dette er ikke den første prisen han har vunnet for sine innovative undervisningsmetoder. I 2017 fikk han undervisningprisen fra Studentparlamentet ved UiO.

– Studenparlamentets undervisningspris er veldig viktig, siden det faktisk er studentene selv som velger hvem som skal få prisen. Det må vel bety at en stor del av studentene var fornøyd med undervisningen min, sier han.

Å gjennomføre fremragende​ undervisning betyr for ham "en undervisning som både gjør at studentene lærer mer enn vanlig og at de blir inspirert".
 Hvordan klarer han det?

Et alternativt løp

Kurset "AST2000: Innføring i astrofysikk" på bachelorprogramet Fysikk og astronomi går i 3. semester, og studentene har allerede hatt ett år med matematikk og programmering og noe grunnleggende fysikk.

– Kurset mitt er et introduksjonskurs i astrofysikk som dekker mange forskjellige temaer. Meningen er å gi studentene smakebiter av astrofysikken, sier Hansen.

Gjennom kurset lærer studentene å løse realistiske problemstillinger i astrofysikken, som beregning av banen til en sonde som skal myklande på en planet eller analyse av data fra observasjoner av stjerner. Kurset har også en stor del som består av en introduksjon til relativitetsteori. Så langt er det et ganske vanlig kurs.

AST2000
Stuentene får tildelt en planet der ferden starter, og så velger de seg en å lande på. Illustrasjon: UiO

Men etter at Hansen innså at store deler av det studentene lærer på kurset, tilsvarer det man trenger for å gjennomføre en romferd, tok han kontakt med en tidligere doktorgradsstudent og forsker ved instituttet, Nicolaas Groeneboom, som lager grafikk for dataspill. Groeneboom utviklet koder for å lage randomiserte verdener som ser svært realistiske ut, forklarer Hansen.

– Jeg laget derfor et "prosjektløp" for de studentene som ville gjøre et stort prosjektarbeid og få karakter på det i stedet for å ta eksamen. Hver student som velger prosjektløp, får dermed utlevert sitt eget tilfeldig genererte solsystem og en hjemmeplanet. De må så velge hvilken planet de ønsker å lande på.

Revolusjonerende vurderingsformer

Studentenes prosjekt går dermed ut på å bruke det de lærer i kurset til å bygge en rakett, beregne banene til planetene i solsystemet og banen til satellitten slik at den kommer frem og lander på planeten. Underveis kan de bruke instrumentene om bord på satellitten til å ta bilder og få blant annet spekteret av lys fra planeten for å analysere hva atmosfæren inneholder.

Alle studentene på kurset bruker også 3D-dataspillmotoren til oppgavene i relativitetsteori.

– Det er lettere å få forståelse og intuisjon for dette vanskelige temaet når man kan se effektene av relativitetsteorien med egne øyne, forklarer Hansen.

Studentene som velger prosjekt, får en annen type motivasjon for læring enn når man lærer kun for å bestå en eksamen, mener han.

Å lære gjennom å forklare

Prosjektstudentene skal skrive enten en vitenskapelig rapport om romferden sin eller en blogg med ukentlige bloggoppdateringer. Karakteren blir dermed basert på enten rapporten eller bloggpostene. Bloggene skal ha fysikkelever på videregående skole som målgruppe.

Her kan du følge bloggernes ferd mot verdensrommet

– Skal man forklare noe til noen som ikke har samme bakgrunn som en selv, må man virkelig forstå det godt. Dermed blir bloggingen en unik mulighet til å lære gjennom å skrive og forklare vanskelige temaer til noen med mindre matematikk- og fysikkunnskap, påpeker Hansen.

AST2000
Slik ser det ut på en av de fiktive planetene. Illustrasjon: UiO

– De gjør ofte oppgavene uten å ha full forståelse for hva de gjør, og det er først under skriveprosessen etterpå, der de må forklare hva de har gjort, at de endelig lærer og forstår stoffet skikkelig selv.

Selv om Hansen tidligere hadde hørt pedagoger si dette, ble hendelsene aha-opplevelser for ham, og det har preget hvordan han har endret undervisningen sin de siste årene.

Dynamisk undervisningsopplegg

– Hvordan skaper du "fremragende" undervisning?

– Det som trengs, er rett og slett motivasjon til å drive god undervisning, spesielt det å bruke mye tid på å lage et godt opplegg. Ikke minst ha en løpende dialog med studentene for å forstå hva som funker og ikke funker og dermed lage et dynamisk undervisningsopplegg som endrer seg ut fra hva som funker.

Da Frode K. Hansen vant Studentparlamentets undervisningspris, begrunnet utdelingskomiteen tildelingen med at han "lytter til studentene og tar undervisning på alvor".

– Hvor viktig er det å ha et godt forhold til studentene?

– Det er selvfølgelig veldig viktig. Undervisning er gøy hvis jeg ser at studentene blir motivert og lærer. Det er kun mulig hvis forholdet mellom foreleser og studenter er godt.

Er du interessert i forskningsnyheter om realfag og teknologi: Følg Titan.uio.no på Facebook eller abonner på nyhetsbrevet vårt

Hansens undervisningsfilosofi

Å snakke med studentene for å forstå hva det er som gir dem læring, og justere undervisningsformene tilsvarende, er Hansens undervisningsfilosofi.

– Jeg forsøker å få til så mye dialog som mulig i forelesningene, på den måten lærer jeg studentene bedre å kjenne, studentene blir vant til at de kan snakke med meg om temaer de lærer, men også om selve undervisningen, samtidig som jeg fort ser hva studentene forstår og ikke forstår.

– Er det noen person som inspirerer deg i undervisningen?

– To professorer på instituttet som nå er pensjonerte, Jan Trulsen og Egil Leer, opplevde jeg som fantastiske undervisere da jeg selv var student, og de inspirerte meg til å ville gjøre en god jobb med undervisningen.

– Hva er ditt mål med undervisningen?

– Det aller viktigste for meg er at studentene lærer noe. Hvis de går ut av kurset uten å ha lært noe, har undervisningen vært bortkastet. En annen viktig ting er selvfølgelig at studentene blir motivert til å studere videre, men jeg tror det er en sammenheng der: Lærer du mye, kommer vanligvis også interessen og motivasjonen.

Kurset Hansen foreleser i, går hvert høstsemester. Men om våren er han helt fokusert på forskningen sin.

Han forsker på kosmisk bakgrunnsstråling, som er ettergløden fra Big Bang. Ved å bruke observasjoner av denne, prøver han å finne ut noe om fysikken ved universets begynnelse for 13,8 milliarder år siden. Han har deltatt i den norske Planck-gruppen siden 1999.

Hansen liker forskning og undervisning like godt og synes at de komplementerer hverandre. Men når han underviser, sier han det tar det all hans tid – og ganske mye mer enn det.

Kontakt:

Frode K. Hansen, professor ved Institutt for teoretisk astrofysikk

Les mer på Titan.uio.no om nye undervisningsformer:

Les også

elementaerpartikler

Hvilken elementærpartikkel er du?

Ingvild Garmo Nilsson er antimyon. Hun jobber ved skolelaboratoriet på Cern, der de har laget en quiz som forteller deg hvilken elementærpartikkel du ligner mest på.

Professor Nils Christian Stenseth blar andektig i Mendels gamle manuskript

– Fantastisk opplevelse å få bla i Mendels manuskript

Professor Nils Chr. Stenseth har opplevd mye i løpet av en lang forskerkarriere, men besøket i St. Thomas-klosteret i den tsjekkiske byen Brno ble likevel noe utenom det vanlige. Der fikk Stenseth nemlig lov til å bla i et av biologiens aller viktigste verk: Munken Gregor Mendels håndskrevne originalmanuskript fra 1865.