Artikkel

Kollektiv og inkluderende intelligens

Colourbox-UiO

Kollektiv og inkluderende intelligens

Hvordan kan mennesker og maskiner samarbeide for å fremme kollektiv og inkluderende intelligens? Digitaliseringsminister Nikolai Astrup vil ha en nasjonal strategi for kunstig intelligens. Det er bra, men er det vi trenger? Vår anbefaling er at Regjeringen utvikler en nasjonal strategi som er mye viktigere, nemlig en strategi for kollektiv og inkluderende intelligens?

I forbindelse med det pågående arbeidet med UiOs strategi kom vi over en tekst utarbeidet i forbindelse med et lignende strategiarbeid ved UC Berkeley – et av verdens beste universiteter. Teksten hadde overskriften «inclusive intelligence», som vi har oversatt med inkluderende intelligens.  Begrepet er ikke nytt, men vi har latt oss inspirere av teksten fra Berkeley. I tillegg har vi lagt til den kollektive dimensjon. Store samfunnsutfordringer må løses av individer, grupper og organisasjoner i tett samspill og deltakerne må ha ulike kompetanser. Samtidig må alle være i stand til å koble avansert informasjon fra flere ulike digitale kilder og omgivelser i konstant endring. 

Utvikling av kollektiv og inkluderende intelligens omfatter

  •  forskning og utdanning som ser menneskelig og kunstig intelligens i sammenheng, herunder hvordan mennesker og maskiner skal samhandle, utfylle og forbedre hverandre.
  • forskning og utdanning på digital transformasjon og hva digitalisering betyr for økonomiske, politiske, sosiale og kulturelle forhold.
  • utvikling som involverer mennesker med «alle» typer bakgrunner. Dette er nødvendig skal teknologiene bidra til en bærekraftig samfunnsutvikling, eller «to benefit the greater good» som Berkeley skriver i sin tekst,
  • aktiviteter som inkluderer et bredt fellesskap av forskere fra tilnærmet alle tenkelige fag- og samfunnsområder, og
  • utviklingen av samlingen av metoder og teknologier som utfører arbeid og understøtter kollektive og individuelle beslutningsprosesser og handlinger.

Litt forenklet kan de aktuelle metodene og teknologiene beskrives som følger;  

  • «data science» - algoritmer og verktøy som henter kunnskap og innsikt ut av data fra ulike kilder, herunder maskinlæring,
  • kunstig intelligens - samlingen av metoder og teknologier som gjør det mulig for maskiner å lære av erfaring, tilpasse seg nye situasjoner og utføre oppgaver vi oftest tenker på som forbeholdt mennesker.
  • robotikk og automatisering av prosesser og oppgaver, og
  • sanseteknologier/sensorer - teknologi som fanger inntrykk fra sine omgivelser (bilder, lyd, temperatur, etc.).

Utviklingen på disse områdene, både sammen og hver for seg, er muliggjort av en enorm økning i tilgangen på regnekraft og lagringskapasitet, utviklingen av kraftige nettverk for dataoverføring og kommunikasjon, og et stadig større tilfang av utstyr for innsamling av data. Det er også viktig å understreke at denne teknologien skal bakes inn i sikre og robuste datasystemer med arkitekturer som er i stand til å håndtere komplekse og dynamiske prosesser. Digitale infrastrukturer utvikler seg som avanserte hukommelsessystemer med innhold som kan aktiveres og kobles sammen til meningsfulle handlinger, med og uten mennesker.

En tilnærming langs de linjer vi skisserer her anerkjenner at de aktuelle teknologiene vil endre hvordan vi jobber, hvordan vi lærer, hvordan vi forstår verden, og hvordan vi lever i hverdagen. Vi må også anerkjenne at utviklingen kan skape større kulturelle og sosiale ulikheter og bidra til at makt konsentreres til noen individer, bedrifter og stater. I havet av de muligheter som oppstår er dette alvorlig. Grunnleggende forståelse av teknologiutviklingen er viktig, men det er ikke nok. Hele verden og Norge trenger en bred og inkluderende tilnærming til hvordan håndtere teknologier og tilhørende løsninger som i stadig større grad utfører arbeid som har vært forbeholdt mennesker og samtidig utfører nytt arbeid som aldri er gjort før. Vi bør iverksette satsinger som bygger på mulighetene digitaliseringen skaper ut i fra premissen om at det er gjennom koblingen mellom menneskelig og kunstig intelligens at individer og samfunn utvikles.  

Kunstig intelligens, slik den beskrives og forstås i dag, har verden drevet med i snart 40 år. Det kan vi! Det er vår kollektive og inkluderende intelligens som må forstås og utnyttes, i utdanning, næringslivet, offentlige sektor og i samfunnet forøvrig.

-----------------

Denne artikkelen ble første gang publisert ii Khrono 3. februar 2019.

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)