Artikkel

Verden digitaliseres

kuleramme

Verden digitaliseres
Fra kuleramme til kunstig intelligens

Alle snakker om digitalisering, og nå har vi fått vår første digitaliseringsminister! Hva er digitalisering, hvor omfattende er digitalisering, og hvorfor er digitalisering viktig?

Fra de første datamaskinene ble bygget i midten av forrige århundre, har disse maskinene gradvis erobret verden. De finnes i dag i mange titalls millioner utgaver koblet sammen i et globalt nettverk. De kraftigste datamaskinene utfører mange millioner milliarder regneoperasjoner per sekund. Alt som kan digitaliseres, blir digitalisert.

De er overalt, hele tiden

Datasystemer driver samfunnet framover gjennom å utføre avanserte oppgaver innen medisin og helse, miljø og energi, bank og finans, osv. Disse systemene er også en stor del av vår hverdag. Vi har alle en datamaskin i lommen, en smartklokke eller en mobiltelefon som gir oss tilgang til et hav av tjenester og til informasjon fra hele verden. Vi er storbrukere av globale datasystemer, som f.eks. Facebook og Twitter.

Stadig flere dingser styres av datasystemer, for eksempel din egen kaffemaskin. Samfunnet er avhengig av alle disse systemene som gjør en haug med ting for oss mennesker, enten vi er på jobben eller sitter hjemme i stua. Datasystemene er overalt, hele tiden!

En lang historie

Begrepet digital kommer fra latin og har med fingrene å gjøre. Det er ganske sikkert fingrene vi begynte å regne med en gang for mange tusen år siden, og titallsystemet har vi fordi vi har ti fingre. Hadde vi hatt åtte fingre, som f.eks. froskene har, hadde vi nok regnet md åttetallsystemet. Den første kuleramma ble utviklet i Mesopotamia for 5500 år siden, og vårt tallsystem ble utviklet da tallet NULL ble oppdaget i India for ca. 2400 år siden. Utviklingen av tallsystemet er etter vårt skjønn, ved siden av skriftspråket, verdenshistoriens viktigste oppdagelse.

Det tok noen år fra menneskene begynte å regne med fingre og kuleramme til de første ideen om å programmere oppsto. På slutten av 1600-tallet så den første mekaniske regnemaskinen dagens lys. Deretter tok det 150 år før engelskmannen Charles Babbage forsto at en effektiv regnemaskin måtte ha hukommelse. Babbages mest kjente maskin var den analytiske maskinen. Den hadde minne og kunne programmeres. En av studentene hans, Ada Lovelace, var først ute med å utvikle programmer for denne maskinen. Verdens aller første programmerer var altså en kvinne!

På midten av 1900-tallet fikk vi den første elektroniske regnemaskinen. John von Neumann hadde forstått at en elektronisk regnemaskin, i tillegg til regneenheten, trengte en kontrollenhet eller en klokke. Omtrent samtidig ble informatikkfaget født gjennom et banebrytende arbeid utført på 1930-tallet av Alan Turing. Etter annen verdenskrig la Turing frem sine tanker om hva fremtidens datamaskiner ville kunne utføre, og han definerte med det området vi i dag kaller kunstig intelligens.

Norge i front

Norges viktigste bidrag til datamaskinens og informatikkens historie kom på 1960-tallet, da Ole Johan Dahl og Kristen Nygaard, begge professorer i informatikk ved Universitetet i Oslo, oppdaget objekt-orientert programmering og lanserte programmeringsspråket Simula. Dette regnes, ved siden av Von Neumanns og Turings oppdagelser og utviklingen av Internett og transistoren omkring 1970, blant de absolutt mest betydningsfulle oppdagelser i informatikkens historie.

I dag er de fleste datasystemer utviklet gjennom bruk av objekt-orienterte teknikker og programmeringsspråk. For dette banebrytende arbeidet fikk Dahl og Nygaard Turing-prisen i 2001 – en pris som også kalles informatikkens nobelpris.

Bærekraft og digitalisering

Det er ikke mulig å forestille seg en fremtid uten de mulighetene digitalisering gir, og digitalisering vil være avgjørende når fremtiden store utfordringer skal løses.

Ny og avansert bruk av digitale verktøy vil være helt avgjørende for å realisere FNs bærekraftsmål. Beregningsorientert vitenskap vil være vesentlig både for økt forståelse for globale utfordringer og for å finne bærekraftige løsninger. Digitalisering er nødvendig for å sikre tilgangen til fornybar energi, gode helseløsninger og hvordan vi skal produsere og fordele mat til verdens økende befolkning.

Fra data til innsikt

Det ligger mye kunnskap og mange muligheter i de enorme datamengdene vi omgir oss med. For å realisere dette potensialet er matematikk, statistikk og informatikk særlig viktig, både som egne fag og integrert i andre fag. Den eksplosive økningen av data som digitaliseres medfører at verden «konvergerer». I denne sammenheng betyr konvergens at fag, metoder, bransjer og ideer med forskjellig utgangspunkt nærmer seg hverandre og smelter sammen. Konvergens fører til at nye problemstillinger avdekkes, at nye arbeidsformer etableres og at nye fagområder skapes. I dette bildet er det viktig å hente innsikt fra den store og økende flommen av data.

Dette blogginnlegget er et litt omarbeidet innlegg som tidligere er publisert i forskning.no

Les mer om digitalisering på Titan.uio.no:

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)