Artikkel

– Fremtidens skaperkultur må starte i grunnskolen

Skaperskolen
Ideen bak Skaperskolen er at elevene i grunnskolen skal lære å bruke både analoge og digitale kunnskaper til å løse praktiske oppgaver. Foto: Gorm K.Gaare.

– Fremtidens skaperkultur må starte i grunnskolen

I fremtiden trenger vi mer og mer teknologisk allmenndannelse, nærmere bestemt grunnleggende kunnskap om hvordan teknologiske systemer er satt sammen og fungerer. – Da må skolen bli mer praktisk, for teknologi er en arena der man må bruke både hender, hode og skapende evner, mener Liv Oddrun Voll ved Naturfagsenteret og Skaperskolen.

Visjonen: Skaperkultur møter skolekultur
Fremtidens skaperskole blir mer praktisk, men uten at teorien helles ut med badevannet. Illustrasjon: Elisabeth Rebekka Killie Kanebog/Naturfagsenteret

Naturfagsenteret og de ti regionale vitensentrene har nylig fått tildelt 15 millioner kroner fra Sparebankstiftelsen DNB for å samarbeide om et prosjekt som skal bringe teknologiutdanningen sterkere inn i grunnskolen. Prosjektet Skaperskolen er ikke veldig stort, men kan få store ringvirkninger.

Omgitt av teknologi

Skaperskolens initiativtaker og prosjektleder i oppstartsfasen, Liv Oddrun Voll ved Naturfagsenteret, påpeker at vi er omgitt av teknologi i hverdagen. Og mer skal det bli. Derfor må teknologifaget sterkere inn i grunnskolen, men på den riktige måten.

– I fremtiden trenger vi mer og mer teknologisk allmenndannelse, nærmere bestemt grunnleggende kunnskap om hvordan teknologiske systemer er satt sammen og fungerer. Da må skolen bli mer praktisk, for teknologi er en arena der man må bruke både hender, hode og skapende evner, påpeker Voll.

Denne erkjennelsen er så viktig at Naturfagsenteret og vitensentrene vil bidra til å etablere og videreutvikle en landsdekkende skaperkultur på skolene – som kan bidra til en mer praktisk tilnærming til teori, helhetlig læring og utvikling av teknologisk allmenndannelse. Den gode nyheten er at det er unødvendig å finne opp kruttet på nytt.

– De såkalte skaperverkstedene og andre tiltak ved vitensentrene har allerede lagt et godt grunnlag, så vi starter ikke på scratch. Planen vår er å samle det som allerede finnes, sette det inn i en læringsteoretisk ramme og utvikle et konsept som kan fungere for lærerne, forteller Voll.

Hun ser på Skaperskolen som et middel til å gjøre grunnskolen opp til tiende klasse mer praktisk – og samtidig mer fremtidsrettet og morsommere – men uten å helle teorien ut med badevannet.

 – Det er nemlig ikke egentlig noen motsetning mellom teori og praksis. Det blir lettere å lære teori når elevene ser at den har praktiske anvendelser, sier Voll.

Derfor skal kidsa lære koding

skaperskolens tenketank

Skaperskolens tenketank består av representanter fra:

  • Faglærerutdanningen i kunst og håndverk ved OsloMet
  • Seksjon for digitalkompetanse, lærerutdanningen ved OsloMet
  • Udir Betalab (tidligere IKT-senteret)
  • Skolelabben NTNU
  • MN-fakultetet ved UiO (matematikk)
  • Ingeniørutdanningen ved Nord universitet

De som har levd en stund, husker sikkert at praktiske fag hadde en større plass i skolen tidligere, den gangen guttene lærte sløyd og jentene håndarbeid. Ingen ønsker at den kjønnsdelingen skal komme tilbake, men samtidig er det trist at slike fag mer eller mindre har forsvunnet i takt med at skolen er blitt mer teoretisk.

– Vi har et teknologi- og designemne som kom inn i læreplanen i 2006, men det har ikke fungert etter hensikten. Teknologi og design ligger tematisk sett i nærheten av naturfagene, men det er ikke en del av naturfaglærernes identitet, påpeker Voll.

– Ideen bak Skaperskolen er at elevene i grunnskolen skal lære å bruke både analoge og digitale kunnskaper til å skape redskaper, verktøy eller andre gjenstander som kan løse et problem. Vi ser for oss at elevene skal lære både enkle håndverksteknikker, bruk av materialer, lure triks med tannhjul og vektstenger og bruk av programmering og små motorer, slik at de kan lage små roboter eller andre «dingser» som kan utføre det de ønsker, tilføyer hun.

Dermed har Liv Oddrun Voll forklart hvorfor slagordet «Lær kidsa koding», som var på manges lepper høsten 2018, er så viktig. Kidsa skal ikke bare lære koding, men de skal lære å bruke kodingen til noe praktisk.

– I dette ligger at elevene skal lære både å bruke og å skape teknologi. Da kan de bli herrer over teknologien istedenfor at teknologien blir herrer over dem, tilføyer hun.

Skaperskole med tenketank

Teknologien oppstod da en knokkel ble brukt som slagvåpen.
Teknologi er ikke en ny oppfinnelse: Den oppstod i en viss forstand første gang en knokkel ble brukt til å slå med. Illustrasjon: Rim Tusvik/Naturfagsenteret

En viktig del av prosjektet er utviklingen av nettstedet Skaperskolen.no, som blant annet skal inneholde ressurser for lærere som ønsker å gi elever i grunnskolen den teknologikompetansen de trenger når de skal ut i fremtidens arbeidsliv.

– Nettstedet er allerede oppe og går, og i løpet av våren skal vi knytte kontakt med pilot-skoler som vil være med på å utvikle prosjektet. Vi skal etablere lærernettverk som skal prøve ut og teste ressursene, og vi skal holde kurs. Men når pilotfasen er over, skal de ressursene som ligger på nettsidene være så langt utviklet at alle interesserte lærere kan ta dem i bruk, sier Voll.

Skaperskolen har også etablert en «tenketank» med representanter for fagmiljøer som driver med teknologi og utdanning på ulike nivåer. Denne tenketanken skal utvikle en rapport som blir Skaperskolens didaktiske plattform.

Voll presiserer at «teknologi» ikke er nytt begrep, selv om det til tider kan virke slik. Menneskene har strengt tatt brukt teknologi i ulike former helt siden den første huleboeren plukket opp en avspist knokkel fra et byttedyr og brukte den til å slå med. I dag er teknologien rett og slett en del av vår kulturhistorie.

Vil du ha flere forskningsnyheter om realfag og teknologi: Følg Titan.uio.no på Facebook eller abonner på nyhetsbrevet vårt

Bruk mest mulig av hjernen

Naturfagsenteret og initiativtakerne bak Skaperskolen gjør ikke alt dette for at grunnskolen skal bli morsommere, men fordi mye forskning tyder på at barn og unge lærer fortere og bedre på denne måten.

Eva Grothe (Sparebankstiftelsen DNB), Merethe Frøyland, Liv Oddrun Voll (begge fra Naturfagsenteret)
F.v. Eva Grothe (Sparebankstiftelsen DNB), Merethe Frøyland og Liv Oddrun Voll (begge fra Naturfagsenteret) samarbeider om Skaperskolen. Foto: Kari Øverby, UiO

– Det er nesten ingen grenser for hva barn og ungdom kan lære seg hvis de først blir interessert i et tema, og det beste er å jobbe med et tema på flere ulike måter. Hvis elevene for eksempel skal bygge et verktøy som inneholder en elektrisk krets, må de ha litt teoretisk kunnskap om elektrisitet, og så må de kunne litt praktiske ting, som å koble lyspærer eller kontakter, forteller hun.

– I den pedagogiske teorien sier vi at dette er ulike representasjoner, og det er godt dokumentert at du lærer bedre desto flere representasjoner du jobber med i hjernen din.

Årsaken til at det er slik, er at hver enkelt «representasjon» bruker sin egen lille del av hjernen og oppretter nye koblinger mellom noen av nervecellene i hjernen. Og hvis hjernen din kobler sammen flere slike representasjoner, for eksempel en teoretisk og en praktisk representasjon, oppstår det flere koblinger mellom de ulike nervecellene i hjernen. Jo flere nerveceller som har vært med på å jobbe med et tema, jo flere nerveceller er også med på å huske det du har lært.

– Å «forstå» betyr at vi har laget en mental modell som gir mening for oss. Mange representasjoner bidrar til at hjernen din lager det som kalles robuste mentale nettverk. Det ligger solid pedagogisk innsikt bak påstanden om at jo flere koblinger du klarer å knytte i hjernen, jo bedre sitter det i ettertid, konstaterer Voll.

Skole for framtida

de regionale vitensentrene

Norge har i dag ti regionale vitensentre:

  • Vitensenteret Sørlandet (Arendal og Kristiansand).
  • Inspiria science center (Sarpsborg).
  • Vitenparken (Ås).
  • VilVite (Bergen).
  • DuVerden (Porsgrunn).
  • Oslo vitensenter, Norsk teknisk museum.
  • Jærmuseet (Sandnes og Nærbø).
  • Nordnorsk vitensenter (Tromsø og Alta).
  • Vitensenteret i Trondheim.
  • Vitensenteret Innlandet (Gjøvik).

Kilde: Vitensentrene i Norge

Dette handler til syvende og sist om det som kalles «21st century skills» i utenlandske rapporter, eller «Kompetanse for det 21. århundret» på norsk. Når samfunnet og kompetansebehovet endrer seg, må også skolen endre seg.

Det er vanskelig å ha full oversikt over hva slags kompetanse «kidsa» i dagens skole trenger i fremtidens arbeidsliv. Men da Ludvigsen-utvalget leverte en rapport om Fremtidens skole i 2015, var en av konklusjonene at kreativitet må inn i alle fag. Utvalget anbefalte også innføring av dybdelæring, at barna må lære å lære, kommunisere og delta – og at de må få kompetanse i å utforske og skape.

– Dagens grunnskole må tilpasse seg det kompetansebehovet vi ser foran oss. Kunnskap om og praktisk erfaring med både analoge og digitale verktøy, materialer og teknikker er en sentral del av utdanning for liv og arbeidsliv. Det er jo ikke sånn at Skaperskolen skal klare alt dette helt alene, men vi vil i alle fall bidra til å dytte skolen litt i riktig retning, lover Liv Oddrun Voll.

Kontaktperson:

Prosjektleder Liv Oddrun Voll, Naturfagsenteret

Les mer på Titan.uio.no:

Mer informasjon:

Les også

Sognsvann

Blåskjelljakt på Sognsvann

Rundt Oslofjorden er det vanlig å lete etter blåskjell, men det er få som leter oppe ved Sognsvann. Det kan være verdt å ta en tur.

Bølger på havet

Bølgenes mørke bakside skal frem i lyset

Radarsignaler som skal gi bilder av bølgene på havet, sliter med å kartlegge baksiden av bølgene. Matematiker Susanne Støle-Hentschel kan ha funnet en vei ut av bølgeskyggenes dal.

Bier

Er topptrente bier fremtidens søkshunder?

Profesjonelle søkshunder tar det lang tid å trene opp, mens det på få dager går an å trene opp hundrevis av honningbier. Oppdagelsen av honningbienes imponerende luktesans har inspirert forskere til å etterlikne den bemerkelsesverdige evnen.