Artikkel

Utstrakt og risikabel bruk av urtemedisiner blant gravide i Etiopia

Selamawit Seid Nega (left) has interviewed 600 pregnant women in Ethiopia.
Selamawit Seid Nega har intervjuet 600 gravide kvinner i Etiopia, og hun oppdaget blant annet at mange bruker urtemedisiner uten å si noe til legen. Foto: UiO

Utstrakt og risikabel bruk av urtemedisiner blant gravide i Etiopia

Mange etiopiske kvinner bruker urtemedisiner mens de er gravide, og det overraskende er at bruken er den samme uansett utdanningsnivå og urbanisering. Men den mest urovekkende oppdagelsen er at kvinnene ikke forteller legene sine om hva de bruker, ifølge en ny undersøkelse.

Før forskeren Selamawit Seid Nega ved Universitetet i Oslo innledet sin undersøkelse i Etiopia, antok både hun og andre forskere at gravide kvinner i urbane områder brukte mindre urtemedisiner enn sine mer landlige eller semi-urbane søstre. Men det viste seg å være feil.

– Resultatene viser at bruken av urtemedisiner er like utbredt blant gravide i hovedstaden Addis Abeba som i den mer landlige Bati-regionen. Jeg trodde også at bruken av urtemedisiner var mindre utbredt blant kvinner med mer utdanning. Det var heller ikke riktig, forklarer Nega.

Fødselstall i etiopia og norge

  • Fødselsraten i Etiopia ligger på 37 barn pr. 1000 innbyggere (2017).
  • Barnedødeligheten er høy: 1 dødsfall pr. 9 levendefødte barn.
  • Norge hadde i 2017 12,2 fødsler pr. 1000 innbyggere. 
  • Barnedødeligheten i Norge er ca. 2,5 pr. 1000 fødsler.

Kilde: Index mundi for Norge og Etiopia

– De eneste faktorene som varierer i takt med bruken av urtemedisiner, er alder og sivilstand. Ugifte kvinner bruker tre ganger mer medisinplanter enn sine gifte medsøstre. Og de eldre kvinnene bruker mer medisinplanter enn de yngre, tilføyer Nega.

You may also read this article in English

Intervjuet 600 gravide

Selamawit Seid Nega har intervjuet 600 gravide kvinner på fire helsesentre i Etiopia, tre i hovedstaden Addis Abeba og ett i den semi-urbane byen Bati lenger nord.

Resultatene viser at 60 prosent av kvinnene i Etiopia bruker urtemedisiner mens de er gravide, og prosentandelen er altså den samme i Addis Abeba og Bati. Det viste seg også at 38,8 prosent av kvinnene i Bati bruker legemidler og medisinplanter samtidig, mens dette bare gjelder 23,8 prosent i Addis Abeba.

– Men den store overraskelsen er at et stort flertall av dem som bruker urtemedisiner – 94 prosent –ikke forteller legene de går til, om bruken. Jeg mener at det gir grunn til bekymring, sier Nega.

Selamawit Seid Nega is a researcher at the University of Oslo
Selamawit Seid Nega har intervjuet 600 gravide kvinner i Etiopia. Foto: Bjarne Røsjø/UiO Bruk bildet.

Hun er bekymret blant annet fordi urtete og andre tradisjonelle urtemedisiner, fremstilt fra tradisjonelle medisinplanter, kan inneholde stoffer som forstyrrer virkningen av farmasøytiske legemidler. Kanskje urtepreparatene til og med kan skade fosteret eller den gravide kvinnen.

– Ingen vet sikkert, fordi det har vært svært lite forskning på dette emnet, sier Nega.

Urtemedisin kobler til religion

Nega har også dokumentert at de ulike folkegruppene i Etiopia til dels har ulike tradisjoner på dette området. Det viste seg nemlig at bruken av legesvartkarve (Nigella sativa), som kalles tikur azmud på amharisk, er mye mer utbredt blant muslimer enn i den kristne delen av befolkningen. Svartkarve blir også kalt legesvartkarve og er en plante i soleiefamilien. De svarte frøene brukes til å lage krydderet svartkummen, som i Norge brukes først og fremst som smakstilsetning.

– Kvinnene med muslimsk tro brukte faktisk 19 ganger så mye ikur azmud som kvinner med andre trosbakgrunner, og begrunnelsen kommer fra profeten Muhammed, forteller Nega. Hadith-forfatteren Abu Huraira har nemlig fortalt at han hørte Allahs apostel uttale at «Det er helbredelse i de svarte frøene for alle sykdommer, unntatt døden».

De mest brukte urtemedisin-produktene blant gravide kvinner i Etiopia er fremstilt fra etiopisk basilikum (Ocimum lamiifolium) og ingefær (Zingiber officinale). Urtemedisiner blir ofte oppfattet som ufarlige fordi de er "naturlige". Men det er ikke alltid tilfelle, advarer Nega.

SquezzedBasilLeaves
Bladene i etiopisk basilikum brukes ved at saften presses ned i en kopp kaffe, eller de pressede bladene kan brukes i nesen.  Foto: Selamawit Seid Nega. Bruk bildet.

– Det har blant annet vært gjort forsøk der gravide mus fikk drikke et uttrekk i vann av aleppovinrute (Ruta chalepensis) under den såkalte organogenese-perioden, altså mens grunnlaget for fosterets organer dannes. Dette førte til endringer i både livmoren og fostervevet, og etter fødselen hadde ungene svekkede reflekser og økt vekt. Bruken av aleppovinrute førte også til tap av muskelstyrke og nedsatt nevromuskulær funksjon i dyrestudier, forklarer Nega.

– Med urtemedisiner er det større usikkerhet rundt mengde innholdsstoff, effekter og bivirkninger, fordi de ikke er underlagt samme krav til produksjon og dokumentasjon av effekt og sikkerhet som farmasøytiske legemidler. Ta noe så utbredt som hvitløk: Der har forskere funnet mulige samvirkninger med medisiner som paracetamol. Ingen vet om det er trygt for gravide å bruke disse urtemedisinene, understreker Nega.

Vil du ha flere forskningsnyheter om realfag og teknologi: Følg Titan.uio.no på Facebook eller abonner på nyhetsbrevet vårt

Gode råd til gravide

Selamawit Seid Nega satte i gang undersøkelsen fordi det finnes lite kunnskap om de potensielle bivirkningene ved samtidig bruk av farmasøytiske legemidler og urtemedisiner. Men hun er usikker på hva slags respons kvinnene i Etiopia vil få hvis de begynner å fortelle legene om bruken av urtemedisiner.

– Leger og helsepersonell i Etiopia har ikke lært nok om de mulige samvirkningene mellom urtemedisiner og andre medisiner. Men det er uansett alltid en god idé å fortelle legen din om hva du bruker. Det vil redusere noe av denne usikkerheten, sier Nega.

Etiopia var lenge et av de fattigste landene i Afrika, men har gått gjennom en periode med rask økonomisk vekst i senere år. Regjeringen har delvis brukt veksten til å investere i etableringen av helsesentre, og resultatet er at gravide kvinner over hele landet har fri tilgang til leger og helsekontroller. Hvorfor er det da slik at de fortsatt bruker mye urtemedisiner, og hvorfor forteller de det ikke til legene? Kanskje de ikke stoler på legene?

– Nei, intervjuene tyder på at de fleste kvinnene stoler på legene de går til. Men de vet ikke at de bør informere legen om bruken av urtemedisiner. De tenker isteden at legebesøkene og urtemedisinene er to forskjellige ting. De vet heller ikke at hjemmelagde urtemedisiner kan ha bivirkninger, svarer Nega.

En rik tradisjon

The market in Bati is one of the largest in Ethiopia
Markedet i Bati er et av de største og mest berømte i Etiopia. En av attraksjonene er det store tilbudet av urtemedisiner og andre medisinplanteprodukter. Foto: Selamawit Seid Nega. Bruk bildet.

Den omfattende bruken av mer eller mindre hjemmelagde urtemedisiner har lange og sterke tradisjoner i Etiopia. Negas undersøkelse tyder på at tradisjonene fortsatt holdes høyt i hevd, selv om den langvarige trenden går i retning av legebesøk og farmasøytiske medisiner.

– Den utbredte bruken skyldes i stor grad at familiemedlemmer og naboer oppfordrer gravide kvinner til å bruke disse produktene. Det er vanlig å lage urtemedisiner med råvarer fra egen hage, og det er rett og slett vanskelig å si nei. Til og med i hovedstaden Addis Abeba er det vanlig å dyrke legeplanter, men du får også kjøpt mye på markedene, forteller Nega.

Et av Etiopias største og mest kjente markeder ligger nettopp i Bati, der Nega gjennomførte deler av undersøkelsen. Bati ligger i krysningspunktet mellom det etiopiske høylandet og den enorme Riftdalen og fungerer som møteplass for ulike etniske grupper som amharer, oromoer og afarer. En av attraksjonene på markedet i Bati er det store tilbudet av urtemedisiner og andre medisinplanteprodukter.

Livslang interesse

Selamawit Seid Nega har vært interessert i tradisjonelle urtemedisiner siden hun var barn. Faren hennes, som er fra Bati-området, fortalte ofte spennende historier om sin egen bruk av tradisjonelle medisinplanter. Som den gangen legen mente at han hadde fått hepatitt B, som faren kurerte med en tradisjonell urtemedisin.

– Behandlingen gikk ut på å drikke et alkohol-uttrekk av spesielle urteingredienser. Dette skulle drikkes på tom mage, og deretter skulle han kaste opp i en liten gryte. Helbrederen rørte deretter rundt i oppkastet med en pinne, som skulle samle opp et klebrig slim. Denne prosessen med drikking, oppkast og røring skulle gjentas inntil det ikke var mer slim igjen i oppkastet, og hele kuren skulle ta tre-fire dager, husker Nega.

Sterke fortellinger

Det kan godt tenkes at farens urtemedisin inneholder et virkestoff legevitenskapen ennå ikke har oppdaget, påpeker Nega. Det samme kan være tilfelle med flere andre tradisjonelle etiopiske urtemedisiner.

– Poenget er at det fortelles mange slike historier om sykdommer og helbredelser i mitt hjemland, og historiene blir tatt på største alvor. Derfor mener jeg at dette er et viktig område for mer forskning.

Nega studerte farmasi ved Mekelle University i Tigray-regionen og jobbet deretter to år i et apotek. I 2015 kom hun til Norge med et stipend for å studere til mastergraden i internasjonal helseforskning (International Community Health) ved Universitetet i Oslo. Negas veileder i mastergradsarbeidet var professor Hedvig Nordeng ved Farmasøytisk institutt, og undersøkelsene i Etiopia ble gjennomført i samarbeid med Det etiopiske folkehelseinstituttet.

Opptatt av global folkehelse

Professor Hedvig Nordeng mener at det bør gjennomføres flere slike studier i blant annet afrikanske land for å få mer kunnskap om hvordan gravide kvinner blir behandlet.

– Vi har gjennomført flere kartlegginger av hvordan gravide kvinner i Norge og Europa forøvrig bruker både urtemedisiner og vanlige legemidler under svangerskapet. Hvis vi legger et globalt folkehelseperspektiv til grunn, er det minst like viktig å studere slike forhold i andre deler av verden, sier Nordeng.

Hun påpeker at Afrika, med sitt enorme biologiske mangfold, trolig har mange naturmedisiner som spiller en viktig rolle i forbindelse med tilstander i svangerskap, fødsel og amming. Men mangelen på oversikt over hva som brukes, gjør det ekstra utfordrende å vurdere hvor sikre disse naturmedisinene er.

– I dette prosjektet synes jeg det var spesielt interessant å få et innblikk i betydningen av overtro, religion og kulturtradisjoner for bruk av urtemedisiner i Etiopia. Vi har tidligere gjennomført et lignende prosjekt i Mali, der intervjuet vi lokale medisinmenn om hvordan de behandlet gravide. I områder hvor det mangler helsepersonell, er det særskilt viktig at helsepersonell og de tradisjonelle utøverne av folkemedisin samarbeider om å fremme mødre- og spedbarnshelse, sier Nordeng.

Kontakt:

Forsker Selamawit Seid Nega, Universitetet i Oslo

Professor Hedvig Nordeng, Farmasøytisk institutt

Vitenskapelig artikkel om studien:

Selamawit Seid Nega, Hiwot Moges Bekele, Gebremeskel Gebremichael Meles and Hedvig Nordeng: Medicinal Plants and Concomitant Use with Pharmaceutical Drugs Among Pregnant Women. The Journal of Alternative and Complementary Medicine. 2018 Dec 1, doi: 10.1089/acm.2018.0062.

Andre relevante artikler fra UiO-forskningen:

Les mer på Titan.uio.no:

Les også

Dypvannsfisken Diretmus argenteus

Deep-sea fish see color in pitch-black darkness

Humans, along with many other mammals, must make do with four different light-sensitive proteins in the rods and cones of our retinas. However, fish species living in the deep sea can have up to 40 different proteins aiding their vision. This means that they most likely see some sort of color where humans would only see pitch-black darkness.

Kilogramprototypen på Kjeller

I dag er kiloen død – leve den nye kiloen!

Originalkiloen i Paris går av med pensjon i dag. For forskere blir alt enklere og mer nøyaktig når måleenhetene defineres ut fra fysiske konstanter. For andre kan det være som å miste et håndfast holdepunkt i tilværelsen.

Norges flagg

Ha en feiende flott og naturvitenskapelig 17. mai!

Hvis det blir litt mye tog, korpsmusikk og svulstige taler om grunnlovsdagen og demokratiet, kan du jo ta en naturvitenskapelig pust i bakken. Er for eksempel matematikken som den skal i flagget ditt?